Nettsteder som pliktløp

De store forlagene har nå nettsteder som supplement til lærebøkene. Nettstedene bærer preg av å være en konsekvens av krav utenifra.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Man kan nærmest kalle dem et resultat av et pliktløp, sier Anne Kristine Solberg Runestad.

Hun baserer konklusjonen i sin masteroppgave ved Høgskolen i Vestfold, både på det faktum at forlagene selv oppgir andres forventninger, samt krav i læreplanen, som avgjørende faktorer i forhold til opprettelsen av nettstedene.

– Unntaket må være Gyldendals Safari, som ble opprettet mange år før Kunnskapsløftet ble innført.

Runestad er førskolelærer og har arbeidet mange år i skolen. I mastergradsoppgaven i pedagogiske tekster studerer hun forlagenes intensjoner med å etablere nettsteder som supplement til lærebøker som er rettet mot den begynnende lese- og skriveopplæringa.

Hun ser på i hvilken grad intensjonene innfris og analyserer hvorfor nettstedene fungerer som de gjør.

– Nettstedene er av meget varierende verdi for denne opplæringa, sier hun.

Runestad har studert verkene Zeppelin fra Aschehoug, Cappelens ABC, Damms leseunivers, Safari fra Gyldendal og Alfabeta fra Samlaget.

Tilpasning er et nøkkelord

Nøkkelordet i analysen er adaptasjon, eller tilpasning.

– Jeg har studert i hvilken grad nettstedene klarer å utnytte nettmediets styrke og unngå svakhetene, sier Runestad.

– Det har og vært interessant å studere i hvilken grad forlagene har klart å ivareta lekprega læring og de svært unge elevenes motivasjon, og å unngå rene drilloppgaver. Konklusjonen er at de har lykkes i varierende grad.

– Flere av nettstedene bærer preg av at forlagene i første rekke er opptatt av å ha et nettsted, sier Runestad.

– Det ligger i tiden at man skal ha et nettsted til læreverket. Både brukere og Fagplanen til Kunnskapsløftet forventer dette. Ved å ha et nettsted tilknyttet læreverkene, gjøres læreverkene mer salgbare.

Runestad har studert tre gjennomgående ferdigheter fra Kunnskapsløftet; å lære å lese, lære å skrive og digitale ferdigheter, da alle disse er komponenter i den begynnende lese- og skriveopplæringen.

Runestad konkluderer med at personene bak de ulike nettstedene enten har sin kompetanse på nettløsninger, kanskje uten så mye innsikt i barns læreprofil eller barn i det hele tatt, eller de har sin bakgrunn i skoleverket og har kanskje ikke helt fått med seg hvilke muligheter nettkommunikasjon innebærer.

– Ingen av de fem verkene jeg har studert, lykkes på alle områdene, hevder hun videre.

Vekt på nettmediets særpreg

– I analysen legger jeg vekt på tilpasningen eller adaptasjonen i forhold til brukerne og intensjonen med nettstedene.

– I tillegg har jeg studert hvordan datamediets spesielle fortrinn som hypertekstualitet, interaktivitet, og multimodalitet blir utnyttet på de respektive nettstedene.

Hypertekstualitet

Hvis stoffet er hensiktsmessig organisert, kan hypertekstualiteten, det at man kan klikke seg videre i et innhold uavhengig av hvor man er, gi mulighet for både valgfrihet, differensiering og progresjon, men det kan også bidra til forvirring og fragmentering.

– Mitt utvalg inneholder begge typer, sier Runestad.

– Gyldendals Safari har en tilrettelagt progresjon brukeren kan la seg lede gjennom. Denne kan likevel forseres, siden det er mange mulige veier å gå. Med gjennomgående navigeringssymbol er det samtidig liten fare for ”å gå seg bort” på nettstedet.

– Hyperteksualiteten på Damms leseunivers har derimot en forvirrende hypertekststruktur med altfor mange pekere i forhold til innhold, mangelfull veiledning og tegnsystemer en elev i den begynnende lese- og skriveopplæringa vanskelig kan forstå. Flere av pekerne fører til samme node, slik at elevene kan risikere å bare ”surre” rundt på nettstedet.

Interaktivitet

Interaktiviteten understreker betydningen av nettstedene som kommunikasjon, siden eleven kan påvirke tekstenes forløp gjennom sine valg.

– Min analyse viser at mangel på variasjon gjør at det tilsynelatende er lite elevene lærer på denne måten, og at mye av interaktiviteten på nettstedene nærmer seg enkle lek- og spillprega aktiviteter med kunnskap eleven allerede har.

– For eksempel har både Cappelens ABC, Damms leseunivers og Gyldendals Safari en rekke ”pek-, klikk-, dra- og slipp-oppgaver” som tar utgangspunkt i allerede tilegnet kunnskap, slik at man kun får en overlæring, sier Runestad.

Multimodalitet

Når man kan bruke mange modi, som tekst, animasjon, bilde, lyd, skulle man tro at dette i større grad var gjort for barn i den begynnende lese- og skriveutviklinga.

– Det ville gitt bedre muligheter for barn i denne fasen til å tolke og forstå innholdet på nettstedene, sier Runestad.

– Med unntak av Gyldendals Safari, har forlagene i meget liten grad benyttet seg av disse mulighetene på de nettstedene jeg har studert.

– Det er store variasjoner i hvilken grad forlagene har maktet å effektuere sine egne intensjoner med nettstedene. Først og fremst ligger utfordringen i å ta i bruk et nytt medium med andre egenskaper og muligheter, og å få dette til å fungere sammen med læreboken, sier hun.

Runestad understreker til slutt at hun ikke har studert hvordan nettstedene faktisk blir brukt, bare hvordan de framstår for en betrakter på bakgrunn av viten omkring skjermtekster og barns lese- og skriveutvikling.

Powered by Labrador CMS