Tallene er hentet ut av studieseksjonen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), og er basert på 2008-tallene fra Database for statistikk om høyere utdannelse (DBH).

I statistikken opererer man med brutto- og nettotall, men tendensen er klar både i brutto og nettotallene. Dette bekrefter i enda større grad tendensen til at kvinner knuser gutta på tid. Brutto er jentene 0,9 år raskere, netto 1,1 år.

- Det er vanskelig å si hva dette skyldes, sier leder for forskerutdanningsgruppen ved fakultetet, Jean Raphael Martinez.

Motstrøms

Hos Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP), kommer tallene overraskende.

- Våre nasjonale observasjoner fra alle fagområder viser at kvinnelige doktorgradskandidater bruker lenger tid enn menn, sier forsker Terje Bruen Olsen.

Dette gjelder tall fra tidligere årskull.

Olsen påpeker også at statistikken fra MN-fakultetet ikke er komplett, fordi det i 2008 disputerte i alt 132 personer der. 50 av disse var kvinner, mens DBH-tallene for gjennomføring bare bygger på 87 kandidater, hvorav 31 kvinner.

- Men det er likevel interessant at netto tidsbruk er lavere for kvinner enn for menn. Dette gjelder kun 2008. I 2007 var det ikke tilfelle, sier han.

- Større fokus på å bli ferdig

Gunnhildur Steinbakk (34) disputerte 2008, etter å ha tatt doktorgrad i statistikk ved Matematisk institutt.

Mens hun holdt på var de forholdsvis mange jenter der, noe som førte til at de ble en sammensveiset gjeng.

Men hun opplevde ikke at gutta var slappe eller jobbet mindre. Hun har derfor vanskelig for å kunne si noe sikkert om hvorfor jentene fullfører raskere.

- Hvis jeg skal synse litt rundt dette kan det jo ha å gjøre med at kvinner ofte føler at de trenger faglig tyngde for å bli tatt på alvor. Sånn sett kan det hende jenter har større fokus på å bli ferdige, sier Steinbakk.

Fødselsperm

Som mange kvinnelige doktorgradsstipendiater fikk Steinbakk barn. Dermed fikk hun også fødselspermisjon.

- De fleste forstår nok at det blir liten tid til å forske i permisjonsperioden, sier Steinbakk, som også var gravid med barn nummer to da hun disputerte.

- Så det forklarer neppe forskjellen.

Steinbakk trekker fram at mange kvinner ofte også er pliktoppfyllende. For å illustrere dette trekker hun fram et sitat fra en kollega:

- “Hvis kvinner sier de kan noe, så kan de det i motsetning til mange menn. Mennene stoler jeg ikke alltid på….”.

Litt humoristisk nevner hun dessuten påstanden om at kvinner har bedre simultankapasitet.

- Blir spennende å se

Hos NIFU STEP minner Terje Bruen Olsen om at når det dreier seg om såpass få kandidater vil ekstremverdier også påvirke gjennomsnittet betydelig.

På tross av dette er det interessant for forskeren.

- De blir spennende å se om forskjellen vedvarer i senere årskull. Dette viser jo en mulig endring.