Gjennomsnittsalderen for realfagslærere i Norge er godt over 50 år. Snart blir mange av dem pensjonister, og rekrutteringa til realfagsutdanningene er laber.

Samtidig legger kvalitetsutvalget fram planer om en ny skole med flere mattetimer, og teknologi som eget fag.

Nå har NTNU bestemt seg for å gjøre noe med situasjonen. Med inspirasjon fra svenskene, som ligger et år foran i løypa, har de snekret sammen et eget femårig kurs for teknologer med formidlingsplaner. Etter endt utdanning skal de både ha realfag nok til å være sivilingeniør, og formidlingskompetanse nok til å bli lærere.

Kombinasjon

- Dette er et studium som kobler pedagogikk og didaktikk til realfagene helt fra
starten. Studentene begynner å tenke formidling fra første dag, og har alle muligheter til å utvikle seg til supre lærere, sier Knut Iver Aastorp på telefon fra Sverige.

Han er prosjektleder for det nye initiativet fra NTNU, og besøker for øyeblikket kollegaer hos broderfolket for å høre hvilke erfaringer de har gjort seg. Det går visst bra, forteller han, og teknologilektorlinja har fått mange søkere.

Men er norske studenter like interesserte?

Allsidig utdannelse

- Vi har 20 søkere på årets kurs, sier Aastorp, og det er ganske bra når man tar i betraktning at vi bare hadde et par uker til markedsføring før søknadsfristen gikk ut. Dessuten er det ganske mange studenter fra andre linjer som tar kontakt, og lurer på om det går an å gå over. Vi jobber allerede med å få til en slik overgangsmulighet.

Men hva om man ikke er sikker på at man vil bli lærer? En av fordelene med teknologilektorstudiet er at man har kan søke jobber innenfor flere forskjellige felt.

Har man ikke lyst til å bli lærer, kan man godt jobbe som sivilingeniør, eller innen media og informasjon. Dessuten vil nok teknologer med formidlingskompetanse være temmelig ettertraktede i næringslivet, spår Aastorp.

- I Sverige skal ferdigutdannede teknologilektorer faktisk få to vitnemål, sier han. Et som sivilingeniør og et som lektor. Vi håper å få til det samme her i Norge, men det er ikke helt i boks enda.

Superlærer

Målet er å gi framtidas realfagslærere en pangstart, og hjelpe dem til å tenke nytt og utradisjonelt. De skal ha innsikt i både teori og praksis, og kunne vise elevene hva naturfagene kan brukes til i hverdagen. Dermed kan de fort gjøre bruk av både utearealer og nærmiljø i undervisninga. Men det er ikke alltid så lett å være nytenkende og oppfinnsom.

- Det gjelder å hente impulser og gode ideer utenifra, og å tørre å bruke dem i skolen, sier Aastorp, som nekter for at kurset er et stunt for å få framtidas unge til å velge realfag - og NTNU.

- He-he, knegger han på telefonen. Nei, det dreier seg faktisk ikke noe nytt våpen i kampen om studentene. Det er rett og slett bare svar på et behov som har meldt seg.

Besøk hjemmesida til Teknologilektorstudiet