Vil du bli designer, murer, biolog, jurist, psykolog eller lærer?

Mulighetene er mange, og snart skal alle søknader være sendt inn til universiteter og utdanningsinstitusjoner.

Så nå er det mange unge mennesker som har hodene fulle av tanker og vurderinger.

– Jeg aner ikke hva jeg skal studere etter ferien. Jeg vet at jeg er klar, men jeg synes det er virkelig vanskelig å velge – hva gjør jeg?, spør leseren Kristian Hedelund Madsen.

Vi har spurt noen utdanningsforskere, som gir sine forslag til hvordan du kan velge en utdanning som passer deg.

«Pust rolig!»

Det første du bør gjøre, er å trekke pusten og prøve å unngå å la angst og stress styre deg.

Det er rådet fra professor Noemi Katznelson, som er leder av Center For Ungdomsforskning ved avdelingen for Aalborg universitet i København.

Hun mener det er et overdrevet fokus på å velge riktig og strategisk i et arbeidsmarked som likevel er i konstant endring.

– Dere bør ikke være så redde for å velge feil. Det bør være positive vurderinger. Liker du å arbeide i grupper? Skal utdanningen være kort eller lang? Vil du arbeide med mennesker? Slike ting er viktigst, sier Katznelson.

– Velg etter interesse, men vær realistisk

Hun påpeker at det viktigste er å lære noe, og at det kan være risikabelt å være for beregnende.

– Unge i dag lærer å tilpasse seg og avkode signaler om hva er etterspurt på arbeidsmarkedet. Det de ikke lærer, er fordypelsen og engasjementet, sier hun.

De bør velge studie etter interesse, men samtidig må de selvfølgelig også være realistiske i forhold til hva som er mulig, forklarer Katznelson.

Hvordan du kan finne ut hva du interesserer deg for, vender vi tilbake til senere.

Ta hensyn til personligheten

Først må vi til et annet viktig aspekt av å velge den riktige utdanningen – nemlig personligheten din.

– Det er viktig at de unge ikke bare ser på hva de er flinke til. De må også tenke på om de kan se seg selv som mennesker i den jobben de kan få, sier Anna Vedel, som er forsker ved Institut for Psykologi ved Aarhus Universitet.

Vedel forsker på sammenhengen mellom personlighetstrekk og utdanningsvalg.

I en studie fra 2015 stiller hun og to kolleger opp fem personlighetstrekk som er med på å forme utdanningsvalgene våre.

Forskerne lot over 1000 danske studenter fylle ut spørreskjemaer som skulle avdekke de fem personlighetstrekkene – en gang da de startet med sine studier og en gang seks år senere. De fant frem til dette:

• Utadvendthet: Utdanningsvalgene våre er blant annet avhengig av hvor utadvendte vi er. – Personer som er sosialt aktive, søker seg ofte mot for eksempel statsvitenskap og medisin, mens de mer innadvendte oftere velger naturvitenskapelige fag, sier Vedel.
• Følelsesmessig reaksjon: Den måten vi reagerer på omverdenen, kan også være avgjørende. Om vi er tilbøyelige til å være bekymret og føle engstelse, er en medvirkende faktor. – Økonomistudenter er mindre engstelige enn humaniorastudenter, poengterer Vedel.
• Åpenhet: Hvor åpne vi er overfor ideer, handlinger og andres verdier kan også få betydning. – På statsvitenskap, psykologi og humanistiske fag scorer studentene høyt på åpenhet, mens jus- og økonomistudenter scorer lavere. Og mens åpenhet borger for gode karakterer på statsvitenskap, er det motsatte tilfellet på jus, kanskje på grunn av forskjeller i innhold, undervisning eller eksamensform, forklarer Vedel.
• Samvittighetsfullhet: En viktig faktor for valget av studie, men også for sjansen for suksess på studiet, er evnen til å være samvittighetsfulle, pliktoppfyllende og ha selvdisiplin. – Studenter som scorer høyt på samvittighetsfullhet, får generelt bedre karakterer og gjennomfører oftere studien, sier Vedel. – Det er også litt forskjell mellom studieretninger, for eksempel scorer humaniorastudenter lavest på trekket, mens psykologi- og medisinstudenter scorer høyest.
• Vennlighet: Det siste personlighetstrekket som kan forme valget vårt av utdannelse, handler om i hvor høy grad man er beskjeden, får sympati for andre, er ettergivende, tillitsfull og omgjengelig. – Studenter på humaniora scorer høyt på dette trekket, mens økonomi- og jusstudenter scorer lavt, avslutter Vedel.

Kom deg ut og prøv det

Kunnskap om hvilken personlighet man har, kan kanskje hjelpe som inspirasjon til valg av studieretning, forteller Vedel.

– Men det er viktig å understreke at vi ikke kan generalisere og bruke personlighetstrekkene til å velge utdanning. Du kan bruke det som inspirasjon, men det viktigste er å komme seg ut til universitetene og se om man kan speile seg selv i de andre studentene, sier hun.

Det er utrolig viktig at man kommer ut og får noen erfaringer før man velger utdannelse, poengterer Katznelson.

– Mange unge tror at interesse er noe som kommer innefra. «Dette er meg», tenker de kanskje, men den ideen må vi ta et oppgjør med, sier hun.

– Forskningen viser at interesse og motivasjon oppstår ved å gjøre noe, og det samme gjelder hvis man søker en avklaring. Et valg er altså noe vi skaper gjennom de erfaringene vi gjør oss i det virkelige livet.

Referanse:

Anna Vedel mfl: «Personality, academic majors and performance: Revealing complex patterns», Elsevier (2015), DOI: 10.1016/j.paid. 2015.04.030 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.