Thomas Nordahl er en av Norges mest kjente skoleforskere. På et felt der mange forskere nøler med å ville si noe sikkert, mener Nordahl at mye nå kan slås fast med ganske stor sikkerhet.

– Vi vet i dag en hel del om hva som gir elevene gode skoler.

Nordahl er først og fremst opptatt av læringsmiljøet på skolene. Kort fortalt er læringsmiljøet alt på en skole – bortsett fra undervisningen.

– Skolen er to verdener, undervisningsverdenen og elevverdenen. Begge deler må fungere om elevene skal få gode resultater, sier Nordahl.

Dette er godt læringsmiljø

At læringsmiljøet er helt avgjørende for om elevene lærer på skolen, er de fleste skoleforskere enige om.

En av verdens mest kjente skoleforskere, newzealenderen John Hattie, er en varm talsmann for at vi må konsentrere oss mer om ulike faktorer i læringsmiljøet.

– Godt læringsmiljø er ikke noe kommunepolitikerne kan bevilge over skolebudsjettet, sier Thomas Nordahl.

– Det er noe elever, foreldre, lærere, skolemyndigheter og politikere skaper sammen, mener han.

Det handler om miljøet i klassen. Om forholdet mellom elevene. Om relasjonen lærer-elev. Om klasseledelse. Om foreldre som bryr seg. Om skolens ledelse. Om hvordan det ser ut på skolen.

Her er åtte punkter Thomas Nordahl trekker fram om en elev skal ha et godt læringsmiljø rundt seg:

1) Viktigst å ha venner

Å ha venner, det er det aller viktigste for mange unge mennesker. Det er viktigere enn skolen.

– Krenking og mobbing gjør det vanskelig å være elev, sier Nordahl. Oppholder du deg på en skole hvor du blir trakassert og hvor du kanskje ikke har noen venner, kan du i verste fall få problemer resten av livet.

• Les også: Mobbing kan føre til skolevegring

2) Lærerne bør være voksne

God undervisning krever at læreren er en god leder.

Her ser skoleprofessoren at norske lærere varierer veldig mye. I mange klasserom er det uro og bråk som forstyrrer undervisningen.

– Noen lærere er fantastisk dyktige til å lede. De beste lederne vi har i Norge, finnes antakelig i et klasserom, sier Nordahl.

Elevene ønsker seg lærere som er voksne. Men mange lærerstudenter sliter med voksenrollen, ser professoren.

– I dag vil jo alle helst være ungdommer til de er 40 år. Men du kan ikke være ungdom når du står foran en skoleklasse som skal undervises. Da må du være voksen.

Skoleforskeren foreslår at det bør være et grunnleggende asymmetrisk forhold mellom lærer og elev.

Nok et tips til lærere: De bør anstrenge seg for å være mer proaktive enn reaktive. Si ifra på forhånd, framfor å kjefte etterpå.

• Les også: Hvorfor er hennes elever best i landet?

3) Skolen bør ha god struktur

Struktur er viktig for å skape et godt læringsmiljø.

– Fellesskap må styres av normer og regler. Vi ser at normer fungerer bra i skolen.

– En grunn til at det er vanskeligere å oppnå gode resultater på såkalte baseskoler med åpne landskaper, er at slike omgivelser gjør det mer utfordrende å skape struktur. Det er alltid greit å ha vegger rundt et rom hvor elever skal lære. Kanskje bør det heller ikke være så store vinduer å kikke ut av.

Blir noe ødelagt på skolen, bør det bli raskt reparert, oppfordrer skoleprofessoren.

Også bør det være ryddig på skolen. Forskning har vist at en skole der det er ryddig og der få ting er ødelagt, skaper bedre læringsmiljø.

Er det ryddig rundt deg, blir det enklere å ha det ryddig inni deg.

4) Foreldre bør snakke positivt om skolen

Skoleforskere blir stadig mer opptatt av foreldrenes rolle i skolesammenheng.

– Etter hvert finnes det mye forskning som viser at dersom foreldrene snakker bra om skolen, så synes elevene at skolen er bra.

Opplever en elev at det rundt middagsbordet hjemme blir sagt mye negativt om skolen eller lærerne, så er ikke veien lang til at eleven selv får et negativ forhold til skole og lærer.

– Slik er det fort gjort for foreldre å skape et dårlig læringsmiljø rundt eleven sin, advarer Thomas Nordahl.

Foreldre bør stort sett også snakke mer med barna sine om skolen.

– Spør dem for eksempel: Hvordan gikk det på skolen i dag? Hva gjorde du? Vis at du engasjerer deg i skolefagene, oppfordrer professoren.

5) Fedre bør engasjere seg i skolen

Er du gutt, bosatt i Hedmark fylke, med foreldre som bare har grunnskoleutdanning, er det i dag bare 15 prosent sjanse for at du klarer å fullføre en videregående utdanning.

– Det er svakest i landet, konstaterer skoleforskeren ved Høgskolen i Hedmark.

Er du gutt, med samme foreldrebakgrunn, men bosatt i Sogn og Fjordane, er det flere ganger så stor sjanse for at du fullfører en videregående utdannelse.

På alle indikatorer skårer Sogn og Fjordane høyere enn Hedmark når forskerne måler foreldrenes interesse for skolen.

– Spesielt når gutter gjør det dårlig på skolen, så ser vi at fedrene deres har deltatt lite i skolesammenheng. Dette er fedre som ofte er opptatt av å få gutten på fotballtrening. Kanskje bør disse fedrene heller mase litt mer om at sønnen gjør lekser, og heller se gjennom fingrene med at han blir borte fra en trening, foreslår skoleprofessoren.

– Forskning vi har gjort viser at det ikke er bra for gutter at fedrene deres engasjerer seg så lite skolen, forteller Nordahl.

Han mener at noen lærere kanskje bør gjøre slik lærere gjorde før i tida: Ta seg en tur hjem til foreldre som bryr seg lite om elevens skoleresultater, og slå av en prat med dem.

– Det vet vi fra forskning at virker.

6) Eleven må jobbe på skolen

– Ingenting er viktigere for læring enn å jobbe mens du går på skolen, slår professoren på Hamar fast.

Skoleforskere ser ikke at noe kan forklare forskjeller i skoleresultater mellom elever, mer enn elevenes eget arbeid med å lære.

– Skal du realisere ditt eget potensial for læring, er det rett og slett ingenting som slår det å jobbe.

• Les også: Selvregulering er grunnmuren for læring

7) Øk læringstrykket

Et ord som går igjen når skoleforskere snakker om skole, er «læringstrykk».

Dette er noe lærere bidrar til gjennom å være tydelig overfor eleven, og gjennom å forvente mer, gi tilbakemeldinger og vise oppmerksomhet. Foreldre kan selvfølgelig også bidra til å øke læringstrykket.

Læringstrykk handler ikke om at elevene skal gjøre alt riktig.

– Toleranse for at elever gjør feil, gir også et godt læringstrykk.

Et elevmiljø der innsats og gode læringsresultater gir elever sosial status, bidrar også til et positivt læringstrykk.

– Men i deler av Hedmark er det sosialt risikabelt for en gutt å være flink på skolen, konstaterer professoren med et sukk.

• Les også: Derfor lykkes noen skoler

8) Ikke bestemte pedagogiske metoder

Skolen har i mange år vært preget av skiftende moter.

Nå sier mange lærere at de er gått lei av å skulle følge ulike trender for hva som er god undervisning.

– Godt læringsmiljø og god undervisning handler ikke om å bruke en bestemt metode. Det finnes mange metoder og strategier som har god effekt. Det finnes også noen tilnærminger som har liten effekt på læring.

Det som later til å fungere, konstaterer Thomas Nordahl, er at lærere samarbeider om å drøfte sin egen praksis ut fra forskningsbasert kunnskap.

– Det er også en tendens til at elevene får best læringsutbytte på skoler der det sosiale og faglige fellesskapet står sterkt.

– Sterk vektlegging av individualisert læring, det vi i norsk skole de siste årene ofte har snakket om som «ansvar for egen læring», ser ikke ut til å gi det beste utbyttet for elevene.

• Les også: - Skolene er avhengig av en sterk ledelse

Dette er IKKE viktig

Thomas Nordahl er også opptatt av hva som IKKE forklarer de forskjellene i læring som vi ser mellom elever i skolen.

Altså hva som IKKE gir oss dyktigere elever.

– Foreldres utdanningsnivå avgjør ikke hvor godt elever gjør det på skolen. Dette er et viktig funn fra nyere forskning. Ta Sogn og Fjordane, hvor foreldrene har et av de laveste utdanningsnivåene i landet og hvor elevene likevel gjør det veldig godt på skolen.

– Eller ta kommunene i Nord-Hedmark og kommunene i Sør-Hedmark. Utdanningsnivå og økonomi blant foreldrene er nesten likt, og lærerne er stort sett de samme fra lærerutdanningen på Hamar. Men elevene nord i fylket gjør det likevel betydelig bedre på skolen enn elever sør i fylket.

– Årsaken til det er først og fremst forskjeller i engasjement rundt skolen. I Nord-Hedmark er det kultur for at elever skal gjøre det bra på skolen. Det er det ikke sør i fylket.

At spesialundervisning skal gi resultater, ser ikke skoleforskeren.

Det som gjerne kalles dialog skole-hjem forklarer heller ikke forskjeller i elevenes skoleresultater.

Mengden informasjon til foreldre fra skole og kontaktlærer, forklarer ikke forskjeller.

Størrelsen på skoleklasser er noe mange peker på som årsak til dårlig læringsmiljø. Men flere internasjonale studier viser at klassestørrelsen ikke har særlig betydning for om elever lærer, ifølge Nordahl.

At lærere har faglig kompetanse ut over det de bør ha som et minimum for å kunne undervise, finner heller ikke forskere at gir noe særlig effekt for elevene deres.

– Kompetanseløft og omfattende videreutdanning av lærere kan være ok for lærerne. Men det er altså et stort spørsmål om det gir elevene noe.

Fremmedord frastøter foreldre

– Noe annet vi vet at ikke virker i skolen, er mange fremmedord.

Skal du være helt sikker på at foreldre ikke bryr seg om skolen, så bør du som skoleleder eller lærer bruke vanskelige ord. Dette er en innarbeidet maktstrategi fra noen skolers side, mener Nordahl. Kanskje er ikke skolen selv bevisst at denne strategien blir brukt, men du kan være helt sikker på at mange foreldre merker det.

– Skal elevene få bedre skoleresultater i Norge, bør vi slutte å bry oss mye om alt som ikke virker, oppsummerer professoren.

– I stedet bør vi bruke mer krefter på å utfordre den kulturen som uttrykker at skole og utdanning ikke er særlig viktig.

En kultur Nordahl dessverre må konstatere at det finner mye av i hans eget hjemfylke Hedmark.

Thomas Nordahl er professor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark. Deler av forskningen det refereres til i denne artikkelen er utført der. Du finner mer om SEPU her.