Ny yrkesidentitet på 10 uker

Helsesøsterstudenter utvikler sin helsesøsteridentitet i løpet av ti uker med praksisstudier. Men for å nå målet må erfarne sykepleiere erobre sin nye rolle gjennom en krevende prosess.

Hva er de viktigste utfordringene til helsesøsterstudenter i praksis, og hvordan handler de for å løse disse? spør førsteamanuensis Esther Hjälmhult ved Høgskolen i Bergen.

Hun forsvarte doktorgradsavhandlingen “Erobring av handlingsrom. Helsesøster-studenters læring i praksis” ved NTNU tidligere i år.

Erobrer sin nye rolle og fagfelt

- Jeg er litt overrasket over engasjementet blant studentene, og over hvor mye de jobber for å bli gode. De erobrer sin identitet, rolle og fagfelt, det kommer ikke av seg selv, sier Esther Hjälmhult.

- Funnene viser at helsesøsterstudenter må jobbe for å vinne selvstendighet, ofte arbeide mot systemet og takle spenningen ved å våge å engasjere seg. De strever hele tiden med å definere sin egen rolle og endrer strategier underveis.

I løpet av de ti ukene de har praksisstudier i sitt toårige deltidsstudium går helsesøsterstudentene gjennom tre læringsfaser som Hjälmhult beskriver i sitt forskningsarbeid.

Prestasjonsangst, men deretter engasjement

I første læringsfase, som Hjälmhult har kalt posisjoneringsfasen, opplever studentene forvirring, uro og prestasjonsangst. De følger med på “alt” for ikke å gå glipp av noe.

- Mange sier at de mister sin sykepleieridentitet, og forsøker å forstå og tilpasse seg sine nye roller som student og helsesøster. I tillegg skal de skape et godt forhold til veilederen de har i praksisstudiene.

Den andre fasen er involveringsfasen, der studentene deltar aktivt i det daglige arbeidet der de har praksis. De velger nå selv hvilke oppgaver de vil gjøre på praksisstedet, og de søker veiledning og tilbakemeldinger fra veileder. De er engasjerte og optimistiske, men har samtidig en uro for å gjøre feil og få kritikk.

Finner gradvis ny identitet

Den tredje fasen er integreringsfasen. I denne fasen uttrykker studentene at de har fått sin rolle og fagforståelse mer under huden. De har blitt mer selvstendige og gradvis funnet en ny identitet, og de ser mer mening og sammenheng i rollen som helsesøster.

"Et overordnet mål med prosjektet har vært å bidra til kvalitetsutvikling i profesjonsutøvelsen ved å utvikle og forbedre profesjonsutdanningen, sier Esther Hjälmhult som har forsket på helsesøsterstudenter i praksisstudier. Foto: Mauricio Pavez"
"Et overordnet mål med prosjektet har vært å bidra til kvalitetsutvikling i profesjonsutøvelsen ved å utvikle og forbedre profesjonsutdanningen, sier Esther Hjälmhult som har forsket på helsesøsterstudenter i praksisstudier. Foto: Mauricio Pavez"

- I denne fasen realiserer de fleste studentene sitt potensial. Erobring av handlingsrom er en grunnleggende sosial prosess som forklarer studentenes atferdsmønstre, hvilke læringsstrategier de bruker, sier Esther Hjälmhult.

Strategiene brukes i forhold til egen rolle, egen aktivitet og relasjoner til praksisveilederen og praksisfeltet.

Esther Hjälmhult har gjort 55 intervjuer og fått 108 ukerapporter fra 21 kvinnelige helsesøsterstudenter.

Forholdet til veilederen er viktig

Hjälmhults forskning viser også at forholdet til og kommunikasjonen med praksisveilederen er betydningsfullt for utbyttet av læringen.

- Denne nye kunnskapen gjør at vi blir mer oppmerksomme og bevisste på hvor studentene er i sine læringsfaser. Det kan normalisere overgangen fra å være trygg, erfaren sykepleier til en usikker studentrolle i praksis med opplevelser av stress og kaos.

- Vi ser at når studentene er trygge på veilederen kan de bruke mer tid til læring, og mindre tid på å streve med å definere sin rolle eller takle et usikkert forhold til veilederen, sier Hjälmhult. Studentene har også den forestående evalueringen av praksisinnsatsen i bakhodet.

Forskning skal gi bedre profesjonsutdanning

- Et overordnet mål med prosjektet har vært å bidra til kvalitetsutvikling i profesjonsutøvelsen ved å utvikle og forbedre profesjonsutdanningen, sier Esther Hjälmhult.

Resultatene fra studien kan brukes i kvalitetsutvikling også i andre utdanninger. - Vi er allerede i gang med å forbedre opplæringen av veiledere i praksis, og fagmiljøer fra andre helsefaglige profesjonsutdanninger vil vite mer om dette, forteller Hjälmhult.

Reformer og omstillinger på alle nivå i høyere utdanning de siste årene har innvirket på profesjonsutdanningene. Samtidig har det blitt tydeliggjort at det har vært for lite forskning innenfor helsesøsterutdanning og andre videreutdanninger i hele Skandinavia, og for lite forskning på praksisfeltet ut fra studentenes ståsted, mener Hjälmhult.

Om helsesøsterutdanningen

Helsesøsterutdanningen er en 60-årig videreutdanning som kvalifiserer til sentrale oppgaver i folkehelsearbeid i Norge. Utdanningen sikter mot å utdanne sykepleiere som skal kunne utføre helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn, unge og deres nærmiljø. Utdanningen gir 60 studiepoeng.

Referanse

Esther Hjälmhult: Erobring av handlingsrom. Helsesøsterstudenters læring i praksis. Doktoravhandling ved NTNU 2007:51

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS