– Resultatene fra denne studien viser at skolen bør strukturere og intensivere språkopplæringen for elever som ikke kan godt nok norsk, sier Jannicke Karlsen. (Foto: Microstock)
– Resultatene fra denne studien viser at skolen bør strukturere og intensivere språkopplæringen for elever som ikke kan godt nok norsk, sier Jannicke Karlsen. (Foto: Microstock)

Jo tidligere barnehagestart, jo bedre kan minoritetsbarna norsk

Minoritetsspråklige barn som begynte tidlig i barnehage, utviklet bedre norskferdigheter enn barna som begynte senere. Men dette er ikke nok, ifølge ny doktorgradsavhandling.

Publisert

Forskjellene i språkferdigheter mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn blir ikke mindre etter to års skolegang.

Det viser en ny doktorgradsavhandling, gjennomført av Jannicke Karlsen ved institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. 

– Resultatene fra studien viser at skolen bør strukturere og intensivere språkopplæringen for elever som ikke kan godt nok norsk, sier Karlsen.

Støttes av annen forskning

I studien har Karlsen undersøkt utviklingen av språk- og leseferdigheter i norsk til ca. 260 barn over tre år. Hun fulgte dem fra barnehagen til andre klasse på barneskolen, og gjennomførte tre kartlegginger: siste år i barnehage, i førsteklasse og andreklasse.

Av de 260 barna hadde 60 barn urdu eller panjabi som morsmål og norsk som andrespråk mens 200 var majoritetsspråklig norske barn. 

– Min studie bekrefter funn fra tidligere forskning som viser store forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barns norskferdigheter. I tillegg viser mine resultater at disse forskjellen ikke blir mindre fra siste år i barnehagen til andre klasse, forteller Karlsen.

Barnehagen viktig

Undersøkelsen viser at norskferdigheter i barnehagealder har stor betydning for den videre utviklingen av deres norskspråklige kompetanse. Minoritetsspråklige barn som begynte tidlig i barnehage, utviklet bedre norskferdigheter enn barna som hadde en sen barnehagestart.

– Tidlig start i barnehagen er viktig for minoritetsspråklige barns språkutvikling på andrespråket, men dette er ikke nok. Barnehagen må ha en strukturert plan for språkopplæring, som det er viktig at skolen følger opp, sier Karlsen.

Hindrer frafall

– Vi vet at minoritetsspråklige barn har økt risiko for skolefaglige utfordringer og frafall i videregående skole, og at dette kan være knyttet til problemer med å utvikle gode nok språkferdigheter i andrespråket. Å stimulere til gode norskferdigheter på et tidlig tidspunkt kan bidra til at disse barna får en bedre skolefaglig utvikling og et bedre akademisk utgangspunkt. På sikt kan dette hindre frafall i skolen, sier forskeren.

Referanse:

Jannicke Karlsen. Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole. Faktorer som støtter språk og lesing på andrespråket hos barn med urdu/panjabi som morsmål: en longitudinell oppfølging frå barnehage til andre klasse. PhD-avhandling, institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, 2014.