Elever er ikke klar over hvor mye det krever å lære språk. Innsikt i hvordan de lærer språk, gjør det lettere for dem å lykkes. (Foto: NTB scanpix)
Slik kan læreren hjelpe elevene til å bli gode i språkfag
Det nytter ikke å bare pugge gloser. Elevene må også skjønne hvordan de lærer seg et språk. Men mange lærere synes det er vanskelig å gi elevene denne innsikten.
Tips til lærerne
Det er ellers viktig at læreren i samtalen:
- Vet hvilken kunnskap han eller hun vil gi elevene
- Har en plan med klare kriterier for hva elevene skal kunne
- Unngår diffuse tema som «motivasjon» og heller jobber med håndfast begrep som ordlæring, grammatikk og uttale stimulerer elevenes tro på seg selv.
I samtalen er også viktig å ta opp konkrete forhold som er nyttige i språkfag, for eksempel:
- Hvordan ord vandrer og hvilke språkfamilier som finnes.
- Å fokusere på konkrete innlæringsprosesser av ulike faglige emner hvordan elevene konkret kan jobbe med å løse oppgaver, hvordan de skal slå opp på nettet for å finne ut av ting og lignende.
- Vise hvordan de samme teknikkene kan brukes i alle språkfag og også i andre fag. Dette vil også være viktig for motivasjonen til elevene.
Språkfag blir stadig viktigere i samfunnet, men mange elever synes språk er vanskelig.
– Språkfagene har lavere status enn realfagene. I tillegg kjenner mange språklærere på et tidspress, sier Hans Erik Bugge.
Han har tatt doktorgraden ved Universitetet i Stavanger på hvordan lærere i språkfag kan hjelpe elevene til å skjønne hvor de befinner seg i det faglige landskapet og hvordan de skal navigere mot målet.
Må skjønne sin egen læring
Elevene er ikke klar over hvor mye det krever å lære språk.
Bugge mener det er viktig at elevene forstår prosessen i å lære et språk, og at de er bevisste på hvordan de lærer.
– Da vil de også kunne ta mer ansvar for egen læring, sier Bugge, som arbeider som universitetslektor ved Universitetet i Stavanger og ved Universitetet i Bergen.
Gjennom ett skoleår fulgte han tre klasser på videregående skole som tar tysk, fransk og spansk.
Elevene har fulgt et undervisningsopplegg Bugge har laget for utvikling av selvinnsikt i språklæring.
Læreren skal være detektiv
Formålet har vært å gjøre elevene kjent med egne styrker og svakheter.
– Dersom du for eksempel har erfart at du har såkalt språkøre, hva må til for å videreutvikle den egenskapen? Eller dersom du ikke begriper grammatikk – hvorfor har du problemer med akkurat det? Og hva skal du gjøre for å lære det? sier Bugge.
Det er lærerens oppgave å finne ut av dette og hjelpe elevene til å oppdage hva de er gode og mindre gode til.
– Læreren skal være en detektiv, som sammen med eleven, er på jakt etter svaret og får eleven på sporet av læringen i faget, sier Bugge.
– Det vil ikke bare ha positiv effekt på læringen, men har også betydning for allmenndanningen og selvregulering, hvordan elevene kan endre tanker, følelser og handlinger, legger han til.
Selvinnsikt gir bedre språkopplæring
Læreplanene i språk sier at lærerne skal fremme selvinnsikt i læreprosessen.
En av måtene å gjøre det på er at læreren har en samtale med klassen om læringen – en såkalt metasamtale.
– Å vite hvor du befinner deg i læreprosessen krever selvinnsikt. Tanken bak metasamtalen er at den skal øke elevenes selvinnsikt, forklarer Hans Erik Bugge.
Internasjonale undersøkelser har nemlig vist at et fellestrekk ved elever som lykkes med å lære språk, er at de har innsikt i seg selv og i egne læringsprosesser.
Bugge har sett på effektene av slike metasamtaler, både som flue på veggen og som deltaker.
Mange lærere er usikre
Mange lærere er usikre på hvordan de skal sette læreplanens krav ut i livet.
– Det er liksom opplest og vedtatt at innsikt i språklæringsprosessen er viktig, men mange lærere synes dette er vanskelig å få til, sier Bugge.
Han anbefaler at samtalen er så målrettet som mulig. En generell samtale i klasserommet om språk vil være for tidkrevende og ta vekk tid fra undervisningen.
Han understreker at det er viktig å jobbe med klassen samlet, at læreren styrer samtalen og er veldig bevisst på hva de skal snakke om.
– Felles samtaler i klassen om læring er viktig for å få en felles forankring, sier Bugge.
Referanse:
Hans Erik Bugge: Creation of Metacognitive Knowledge and Self-Awareness in the Foreign Language Classroom: a Game-Theoretical Approach, doktorgradsavhandling, Institutt for kultur- og språkvitenskap. Universitetet i Stavanger, 15. desember 2016.
