– Lærebøker overser nordområdene

Dagens lærebøker i ungdomsskolen inneholder nesten ikke eksempler fra nordområdene.

Publisert

– Resultatet blir at nordnorske skoleelever knapt kjenner seg igjen, mener universitetslektor Andy B. Sortland ved Universitetet i Tromsø.

Som en del av Nordområde-prosjektet til Tromsø kommune har Sortland analysert to mye brukte læreverk i ungdomsskolene i Tromsø og i landsdelen for øvrig, Trigger 1 og 2 og Natur og univers 1 og 2.

Øvrige lærebøker er også gjennomgått, men ikke analysert. Sortland reagerer på at lærebøkene for grunnskolen gang på gang overser eksempler og kildemateriale fra nordområdene, og advarer mot konsekvensene:

– Det kan føre til at problemstillinger tilknyttet nordområdene blir oppfattet som lite viktige. Dette kan ikke minst nordnorsk næringsliv og nordnorske kommuner tape på.

– Ungdommene sitter jo igjen med et inntrykk fra skolebøkene av at de bor i en landsdel som fortsatt i 2011 er en fattig periferi i forhold til karrieremuligheter og yrkesvalg. Dermed ser de heller ikke mulighetene for å utvikle den videre, mener Sortland.

Ubalansert om samene

Han reagerer blant annet på måten samene fremstilles på i de to analyserte bøkene. Som eneste folkegruppe omtales de i en bok som ellers bare handler om dyr og natur. Han mener det er lite heldig.

– Det som står der, er dessuten helt ubalansert. Det fremstilles som om alle samer driver reindrift, bor i lavvo og går med kofte. Det er jo ikke tilfelle. Det mangler dessuten tidsperspektiv. Man får inntrykk av at sjamanisme pågår selv i dag, påpeker Sortland.

Han mener man står i fare for å danne et bilde av samer som naive «naturbarn» som lever i pakt med naturen, under henholdsvis flammende midnattssol og nordlys.

– Ikke alle norske skolebarn har den samme muligheten som vi har i Tromsø til å få dette bildet justert daglig ved å møte kollegaen i nabokontoret, de andre ungene på skolen, ekspeditøren i butikken eller folk i gågata.

– Trolig er det på tide å evaluere grundig om det særnorske emnet «samer i naturfagsbøker» har falt heldig ut, sier Sortland.

Utelater historie

Lofoten. (Foto: www.colourbox.no)
Lofoten. (Foto: www.colourbox.no)

Universitetslektoren mener det burde være mulig å finne mange eksempler fra Nordområdene, blant annet i historien:

– Under napoleonskrigene ble omtrent hele jekteflåten fra Lofoten beslaglagt av engelskmennene og besetningen holdt i fangenskap. Men i lærerbøkene står det lite om dette, påpeker Sortland.

Elever i grunnskolen får heller lese Henrik Ibsens dikt om Terje Vigen når de skal lære om napoleonskrigen hvor Danmark-Norge sto på Frankrikes side mot England (1807-1814). Dette til tross for at krigen var en katastrofe for befolkningen i Nord-Norge.

Befolkningstallet i Lofoten og Vesterålen gikk ned med 20 prosent i årene 1801-1815, mens det holdt seg på omtrent samme nivå for resten av landet.

– Vi sitter heller og leser om alt som har skjedd sørpå. Men elevene i nord trenger jo også noe å identifisere seg med. Å kjenne historien sin er viktig for vår identitet og tilhørighet.

Sortland kaller dette «blåveissyndromet». Når den blomstrer overalt, så er det visstnok vår i hele Norge. Men du finner knapt en viltvoksende blåveis nord for Bodø.

(Illustrasjon: Marmelad/Wikimedia Commons)
(Illustrasjon: Marmelad/Wikimedia Commons)

Kuldetilpasning sørpå

– Det virker som om temaer og eksempler ofte blir gjentatt og reprodusert opp gjennom årene. I en av bøkene brukes karuss, en ferskvannsfisk som bare finnes naturlig sørpå, som et eksempel på kuldetilpasning. De kunne jo brukt rein.

– For å forklare faren med innføring av nye arter, brukes to amerikanske ekorn som eksempler. Hvorfor ikke bruke kongekrabben eller tromsøpalmen? spør Sortland.

Nordområdeprosjektet har som mål å gjøre unge mennesker oppmerksomme på de mulighetene som ligger i nordområdene. Det er utgangspunktet analysen av læreverkene.

Sortland har sett på hva læreplanen sier at elevene skal lære på skolen, og deretter på hva som står i de analyserte bøkene.

– Dette er kun en stikkprøve, men jeg håper å få undersøkt flere lærebøker etter hvert. Det kan selvfølgelig hende det finnes lærebøker som er gode på nordområdene, men jeg har ikke funnet noen ennå, avslutter Sortland.

Universitetslektor Andy B. Sortland ved Universitetet i Tromsø. (Foto: Randi M. Solhaug)
Universitetslektor Andy B. Sortland ved Universitetet i Tromsø. (Foto: Randi M. Solhaug)

Etter læreplanen

Redaktør Bjørn Eidissen og forlagssjef Trond Petter Hinrichsen i Cappelen Damm undervisning, påpeker at de gikk etter læreplanen da de omtalte samene i en av
naturfagbøkene.

– To klare kompetansemål gir føringer med hensyn til samer. Formuleringen «gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen» gir visse føringer på innholdet. Fremstillingen knyttes til samene som veidefolk, tilpasset liv for arktisk klima, flyttinger og reindrift.

– I Natur og univers nyanseres bildet: «I dag er det bare en liten del av den samiske befolkningen som driver med reindrift, (…).» Avsnittet om sjamaner knyttes til et mål om at elevene skal kunne «gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske».

– Vi kunne for så vidt brukt en tid av verbet her som plasserte sjamaner og noaider som historiske fenomener, men kan ikke se at det nødvendigvis er riktigere, uttaler de.

Omtaler kongekrabbeinvasjon

Dette er en av naturfagsbøkene som har blitt gjennomgått med tanke på relevans og representativitet for nordområdene og Nord-Norge. (Omslagsfoto: Cappelen Damm Undervisning)
Dette er en av naturfagsbøkene som har blitt gjennomgått med tanke på relevans og representativitet for nordområdene og Nord-Norge. (Omslagsfoto: Cappelen Damm Undervisning)

Når det gjelder kritikken om manglende eksempler fra nordområdene, sier de at de forsøker å velge de eksemplene som flest mulig elever kjenner seg igjen i.

– Det er få av emnene som innbyr til gode eksempler knyttet til spesielle deler av landet. Derfor vil ventelig mange landsdeler føler seg underrepresentert i eksempelvalgene. Vi er enige i at vi kunne ha valgt eksemplene som artikkelen nevner, fra nordområdene.

– Men vi gjorde noen andre valg i stedet, blant annet av pedagogiske grunner. Det er også viktig å vite at læreplanen sier at vi skal ha en global vinkling på stoff som behandles, sier de.

De påpeker også at invasjonen av kongekrabbe har fått bred omtale i en av oppgavene, der elevene selv skal søke informasjon om emnet og diskutere det de finner ut.

– Det er relevante og viktige problemstillinger som Sortland reiser i undersøkelsen, og vi tar dem med oss inn i utviklingen av nye læremidler. Vi imøteser en mer omfattende undersøkelse om dekning av nordområdene, avslutter Eidissen og Hinrichsen.