Studenter som har fordypet seg i norskfaget, får mer relevante jobber enn de som for eksempel har studert filosofi, ifølge ny rapport.  (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Studenter som har fordypet seg i norskfaget, får mer relevante jobber enn de som for eksempel har studert filosofi, ifølge ny rapport. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Ikke alle humanister sliter med å få seg jobb

Mange med utdanning fra humaniora sliter med å finne seg relevant jobb. Men noen fag er mer attraktive på arbeidsmarkedet enn andre. 

Published

Tre år etter at de er ferdig med utdanningen er det en forholdsvis stor andel humanister som er mistilpasset i arbeidsmarkedet. Noen er arbeidsledige, andre jobber deltid, men ønsker heltid. Andre igjen er i en jobb som ikke passer med studiet de har tatt.

Det viser seg også at lønnsutviklingen er svakere hos dem som har studert humaniorafag enn hos andre akademikere. Og slik at har det vært i de siste 20 årene, minst.

Jobb å få i skolen

En ny rapport viser derimot at bildet ikke er helsvart.

– Det er nemlig store forskjeller mellom de ulike gruppene humanister, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forsker ved Senter for profesjonsstudier, HiOA og NIFU.

I den ferske rapporten har forskerne blant annet tatt for seg ulike undergrupper av humanister og gått mer detaljert til verks enn tidligere studier har gjort.

– Ofte snakker vi om humanister som én gruppe, som alle sliter på arbeidsmarkedet. Men våre analyser viser at for eksempel de som har studert norsk eller nordisk, har nokså uproblematisk overgang fra utdanning til arbeid, sier hun.

Det er nemlig jobb å få i skolen. Mange av de som har studert norsk, nordisk og andre språkfag, får jobb her. Likevel viser rapporten at antall kandidater i norsk og nordisk har gått ned, på tross av gode arbeidsmarkedsmuligheter.

Wiers-Jenssen mener at koblingen mellom skolen og humaniora lenge har vært litt svak.

– Mange som studerer humanistiske fag, har ikke tenkt på skolen som en mulighet, sier hun.

Får jobb, men kanskje ikke så relevant

Mens kandidatene fra norsk, nordisk og språkfag har gode muligheter for relevant jobb, er det vanskeligere for andre humanister. Spesielt de som har studert filosofi, idéhistorie eller litteraturvitenskap er blant dem som sliter med å finne en jobb som passer utdanningen.

Wiers-Jenssen mener derfor det blir feil å gi et entydig bilde av humanisters muligheter på arbeidsmarkedet som dårlige. De fleste med en humanistisk utdanning får jobb, men de har større utfordringer med å finne arbeid som er relevant.

– Det er liten grunn til å bekymre seg for at nyutdannede sliter med å finne relevant arbeid, for det gjør også nyutdannede kandidater fra flere samfunnsfag og realfaglige utdanninger, sier forskeren.

Hun mener det er større grunn til bekymring for dem som ikke har fått seg jobb i samsvar med utdanningen når det har gått flere år etter at de har fullført utdanningen. Her er kandidater fra en del humanistiske utdanninger overrepresentert.

– Det kan være uheldig for både den enkelte og for samfunnet om kompetansen de får gjennom utdanningen ikke blir tatt i bruk i arbeidslivet.

Færre humaniorastudenter

Fra tidlig på 1990-tallet økte antall studenter i humanistiske fag. Problemene med å få jobb i samsvar med utdanningen har imidlertid ikke økt tilsvarende.

– Det betyr at arbeidsmarkedet har klart å absorbere ganske mange nye humanister, sier hun.

Nå er antallet studenter i ferd med å gå nedover, og antallet nye kandidater synker på sikt. Wiers-Jenssen mener det kan være et tegn på at studentene tar arbeidsmarkedets signaler på alvor.

Et annet tegn kan være at humanister har høyt frafall fra utdanningen. Ikke sjelden går de over til mer arbeidsrettede profesjonsfag etter å ha prøvd seg på humaniora.

Usikkert om framtidas behov

Wiers-Jenssen vil likevel ikke gå med på at det utdannes for mange humanister.

– Studenttallene går nedover. Vi skal være litt forsiktige med å si at vi utdanner for mange, for det er vanskelig å forutsi nøyaktig hva framtidas behov for kompetanse vil være, sier hun.

Wiers-Jenssen er opptatt av at både lærestedene og den enkelte student kan bidra til å gjøre overgangen til arbeidslivet enklere. Hun oppfordrer studentene til å tenke litt nøyere over fagkombinasjoner og huske på at det skal være en jobb i andre enden.

– Og så er det en utfordring å få fram hva disse kandidatene kan bidra med i arbeidslivet. Da snakker vi ikke bare om fagspesifikk kunnskap, men også for eksempel mer generelle ferdigheter, som analytiske ferdigheter eller skriveerfaring.

Minst samarbeid med arbeidslivet

Hun mener at lærestedene bør ha mer samarbeid med arbeidslivet.

– Humanistiske fag er det fagområdet som har minst samarbeid med arbeidslivet. Det er også tegn som tyder på at de som underviser, er mer opptatt av å utdanne folk til forskning enn til andre deler av arbeidslivet.

De fleste humanister ender opp i skolen, i departementer eller andre deler av offentlig sektor. Det bør være mulig å ha mer samarbeid med disse delene av arbeidslivet, ifølge Wiers-Jenssen. Hun mener at en del arbeidsgivere i næringslivet tenker litt for tradisjonelt.

– Det er mange områder hvor de kan bruke humanister. Lærestedene må bidra til å skape flere kontaktflater med arbeidslivet, oppfordrer hun.

Referanse:

Jannecke Wiers-Jenssen m.fl: Humanister i arbeidslivet. HiOA rapport nr. 7, 2016.