Saken er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - Les mer
– De får ikke jobb som passer utdannelsen, og utdanningsinstitusjonene kan ikke simulere praksis for studentene. Den må de skaffe seg selv, sier professor Erik Ø. Sørensen ved NHH.

Fra lesesal til karrieretrøbbel

Denne våren gikk mer enn 57 000 nyutdannede fra skolebenken til et arbeidsmarked med den høyeste ledigheten på ti år. Dette kullet har dårligere muligheter til å komme inn på rett karrierevei.

24.8 2016 05:00

Ifølge Statistisk sentralbyrås ledighetstall fra juni, hadde Norge 130 000 arbeidsledige.

17 000 flere menn har blitt arbeidsledige i løpet av det siste året, viser byråets Arbeidskraftundersøkelse. Det var i alt 79 000 undersysselsatte, deltidssysselsatte som har forsøkt å få lengre avtalt arbeidstid, i første kvartal 2016.

2016-kullet vil merke nedgangstidene


Professor Erik Ø. Sørensen, forsker ved CELE og The Choice Lab, Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. (Foto: NHH)

Når 57 000 studenter skal ut i sin første faste jobb i dagens marked, vil mange få en tregere start på karrieren sammenliknet med nyutdannede de siste årene.

– Mange får ikke et godt treff med den bransjen som utdanningen sikter seg mot, sier professor Erik Ø. Sørensen ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Bransjen de er utdannet for, etterspør ikke kompetansen. Misforholdet mellom utdannelse og bransje vil føre til at mange ferdigutdannede er nødt til å starte i jobber som ligger under eller utenfor deres kompetansenivå og fagområde og derfor er lavere lønnet.

Dette kan koste dem dyrt i form av karriereutvikling, viser en fersk studie Sørensen har utført sammen med NHH-kollegaene Kai Liu og Kjell G. Salvanes.

Forskerne mener 2016-kullet vil merke nedgangstidene.

Gode ferdigheter i dårlige tider

De bruker hovedsakelig tall fra den kraftige nedgangsperioden omkring 1990.

– Det som skjer, er at nyutdannede må begynne på et litt lavere nivå i næringen de har siktet seg inn mot, eller de må bytte bransje, sier Salvanes.


Professor Kjell Gunnar Salvanes, forsker ved CELE, Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. (Foto: NHH)

Det manglende samsvaret mellom kompetanse hos universitetsutdannede og de ferdighetene som bransjene etterspør, gir karrieretap.

– Istedenfor å gå inn i en litt avansert jobb, får man en underordnet stilling. Da lærer du heller ikke de ferdighetene som utdannelsen tilsier at du skulle ha videre. Man blir hengende igjen i litt for dårlige oppgaver. Dermed får du heller ikke den forventet lønnsveksten, sier Salvanes.

Tåler lavere lønn

Denne effekten varer i fire–fem år.

– De får ikke jobb som passer utdannelse, og utdanningsinstitusjonene kan ikke simulere praksis for studentene. Den må de skaffe seg selv. Fordi de ikke får relevant praksis, tar det tid å hente seg inn igjen og komme på rett nivå, sier Sørensen.

At studenter tar jobber i bransjer de ikke er utdannet til, er i seg selv ikke problematisk, understreker forskerne.

– Alle kan tåle lavere lønn for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, men den negative effekten henger igjen, sier Salvanes.

– Hvis de tvinges til å ta jobber som ikke passer til utdannelsen, gir det svekkede muligheter på lengre sikt, sier Sørensen.

– Men er det ingen god ide ikke å ta lengre utdannelse? 

– Uansett gir utdannelse høy avkastning. Du får bedre jobber og høyere lønn. Men det er viktig å være klare over disse mekanismene, som er en del av nedgangstidene. Vi har en konjunkturnedgang, høyere ledighet, og en del av dette er også at de unge som kommer ut på arbeidsmarkedet, får i tillegg dette problemet.

De beste venter litt

Forskerne peker på problemet med negativ seleksjon. De dyktigste venter med å gå ut på et dårlig arbeidsmarked.

– La oss si at jeg er en smarting, som ser at det er vanskelig å få en god jobb og at jeg vil ikke få uttelling for utdannelsen. Jeg venter med å gå ut i arbeid, tar ekstra fag eller forbedrer karakterene. Det vil si at de som går rett fra utdanning til et dårlig arbeidsmarked er en selektert gruppe og kanskje ikke de aller flinkeste, sier Salvanes.

Dette har forskerne sjekket i studien. De ser at en del personer holder igjen og venter med jobb, men det er ingen særlig stor effekt av dette. Det ser altså ut som om nedgangstider har reelle negative effekter, og at dette ikke handler om en negativ seleksjon.

Referanse:

Liu, Salvanes, Sørensen: Good skills in bad times: Cyclical skill mismatch and the long-term effects of graduating in a recession. European Economic Review, mai 2016, doi: 10.1016/j.euroecorev.2015.08.015. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse