Finn Daniel Raaen er professor ved Senter for profesjonsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus. Han forsker på hva som er relevant profesjonskunnskap i lærerutdanningene. (Foto: Sonja Balci)
Finn Daniel Raaen er professor ved Senter for profesjonsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus. Han forsker på hva som er relevant profesjonskunnskap i lærerutdanningene. (Foto: Sonja Balci)

– Skolen må lære mer av elevenes hverdagsliv

For at skolen skal bli mer relevant, må lærerne stille spørsmål som faktisk opptar elevene, mener pedagogikkprofessor.

Publisert

Hvordan skal norsk skole bli bedre?

I en mini-serie har Høgskolen i Oslo og Akershus spurt et knippe av sine utdanningsforskere hva som skal til for at norsk skole skal bli bedre. 

Vi publiserer svarene fortløpende. I dag svarer Tarjei Helland, som er høgskolelektor og stipendiat ved lærerutdanningen.  

Tidligere artikler i serien:

– Slipp læreren fri fra papirmølla (23. august 2015)

– Mange lærere underviser i fag de ikke har utdanning i (24. august 2015) 

– For mange elever per lærer (25. august 2015)

Etterlyser mer nysgjerrighet i skolen (26. august 2015)

 

 

Hvordan kan norsk skole bli bedre? Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig? Hva bør det gjøres mer av?

Dette er spørsmål Aftenposten stiller lærere i grunnskolen og videregående skole i en ny kronikkonkurranse.

Et knippe utdanningsforskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus har fått svare på de samme spørsmålene, basert på forskning.

I dag er det professor Finn Daniel Raaen ved Senter for profesjonsstudier som svarer.

Utnytt elevenes hverdagsliv

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– Da må vi styrke læreres profesjonelle kompetanse gjennom utdanningen, sier Raaen.

Raaen er opptatt av at skoleundervisningen i det flerkulturelle Norge i langt større grad drar nytte av kunnskap og erfaringer fra elevenes hverdagsliv.

– Skal skolen bli mer relevant i samfunnet, må også undervisningen ha sterkere tilknytning til samfunns- og hverdagslivet, og stille spørsmål som faktisk opptar og er tilpasset elevene. Lærere har her et viktig ansvar, sier han.

Vil ha mer åpenhet

Raaen etterlyser også et mer åpent og tillitsfullt samarbeid mellom skole og hjem.

– Tilliten blant foreldre og elever er avhengig av at de erfarer at lærere snakker fritt og åpenhjertig om det de vet, og ikke omgår sannheten om elevens situasjon med omtrentlig prat.

– Ved å tale frimodig om forskjellige livssyn, verdier og interesser til elevene, vil lærerne også kunne forhindre at det skjer en ensretting i skolen og at det blir rom for andre syn på hva det gode liv og det gode samfunn innebærer, sier han.

– Lærere kan heller ikke vite hvordan undervisningen deres oppleves, hvis ikke kolleger, elever og foreldre åpent og frimodig tør si hva de mener om denne, sier han.

På den måten kan det bli en bedre sammenheng mellom liv og lære i norsk skole, og mellom det som er stadfestet i den nasjonale læreplanen og selve undervisningen, tror Raaen.

Binder mye av lærernes tid

– Hva hindrer den norske skolen i å bli best mulig?

Undersøkelser viser at de fleste skoleledere ønsker å prioritere pedagogisk ledelse, men pålagte administrative oppgavene kommer som regel i veien, ifølge Raaen.

Nå blir økonomistyring og budsjettkontroll viktigst. Det legges ifølge Raaen mindre vekt på en ressursfordeling som kan sikre økt læringsutbytte for elevene.

– Forskning viser at når slike pålegg binder mye av lærernes tid, som ellers kunne vært brukt til undervisningsarbeid, fristes lærerne til å sabotere det de ser på som skrivebordsplaner. Eller så nedprioriterer læreren de pålagte oppgavene ved å gi dem en symbolsk oppfølging, sier Raaen.

I konstant bevegelse 

– Hva bør det gjøres mer av?

– Et samfunn i forandring krever en skole i forandring. Derfor bør det legges mer til rette for en kontinuerlig profesjonell utvikling i skolen.

Raaen mener at skolen må forberede seg på sosiale og kulturelle forhold som er i konstant bevegelse og forandring. Denne utviklingen krever en skole som klarer å gjøre mer enn bare å respondere på fra-dag-til-dag-forventninger.

– Lærerne må også være i stand til å kaste kritisk lys over nåværende måter å organisere undervisningen på – og ikke bare være opptatt av praktisk utfordringer og utdanningspolitiske retningslinjer.