På kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo sank gjennomsnittsalderen dramatisk forrige uke. Over 60 elever fra femte-, sjette- og sjuendeklasse har valgt å bruke en uke av sommerferien på å lære naturfag her.

I 2002 startet biokjemiker Hanne S. Finstad opp Forskerfabrikken for å gi barn et fritidstilbud i naturfag. Nå, 13 år senere, tilbyr de kurs og sommerskole i mange fylker. Motivasjonen er fortsatt den samme.

– De beste idrettsutøverne blir ikke skapt i gymtimene, og for å bli musiker, må man drive med musikk utover musikktimene. Vi gjør rett og slett matte og naturfag til en hobby, forklarer Finstad.

I klasserommet på kjemisk institutt sitter barn som stirrer oppmerksomt mot tavla. Instruktørene Mari Bøe og Malene Nyhus stiller klassen spørsmål om høytrykk og lavtrykk. Også de tøffe gutta som har valgt å sette seg bakerst deltar aktivt når klassen skal diskutere seg fram til svarene. Etter mange kreative forklaringer og en del tegning på tavla skal teoriene testes.

Klassen sender en testpersoner til tavla som alle blir utstyrt med en kopp vann og en bunke sugerør.

– Hvor mange sugerør tror dere de kan suge med samtidig?, spør Malene Nyhus.

Barna spekulerer, og Nyhus skriver på tavla hvem som tror hva.

– Hva kaller vi det når vi tror noe kommer til å skje? Hypotese, vel!

Vil skape interesse

Amalie Ruthenbeck (12 år) har full kontroll på trykk. Hun forklarer hvorfor hun synes det er lettere å lære på sommerkurs.

– På skolen skriver vi mest i bøker og sånn, jeg liker at vi får lage ting og gjøre forsøk her. Det hjelper at det ikke er de samme lærerne, de samme folkene eller de samme lokalene. Det er morsommere å lære sammen med nye folk.

– Hvorfor tror du voksne forskere bruker tiden siden på å lære barn om forskning?

– Sånn at barn kan like forskning bedre, sånn at kanskje de blir forskere også. Når man skal velge jobb tenker man kanskje «Jeg syntes det var gøy da jeg var barn, da kan jeg sikkert gjøre det nå».

Det er lærerne hennes enige i. Mari Bøe og Malene Nyhus studerer selv matte og naturvitenskap, og skal bli lektorer begge to. De har sommerjobb som instruktører for elevene ved Forskerfabrikken. Nyhus mener det viktigste de gjør er å skape en interesse for matte og naturfag, sånn at barna kanskje velger realfag senere.

– Barna har veldig mye teoretisk naturfag på skolen. Her viser vi dem det i praksis. Det er mye lettere å forstå de tekniske tingene når de visualiseres. Det er inspirerende å se hvor mye de gleder seg til å komme i gang. Oppgavene har ofte ganske tørr fysikk som bakgrunnsstoff og er egentlig ganske abstrakte.

– De lærer for eksempel om atomer som ikke er pensum før ungdomsskolen. Når man gjør det litt visuelt og levende får de det til likevel.

Bøe mener det er synd om naturfag i skolen blir noe dødt med en fasit.

– Man bør gi barn tid til å undre. At de lærer seg den forskende måten å tenke på, å utvikle hypoteser og å tolke resultater er kanskje det aller viktigste.  Det er ikke alt vi vet, og det er fortsatt mye man kan finne ut av.

Mestring og motivasjon

Begge lærerstudentene mener det er særlig viktig å få gode basiskunnskaper i realfag tidlig. De påpeker at det ikke er rart om elever blir umotiverte dersom de må sitte i for mange mattetimer uten å forstå noe som helst.

– I tidlig alder er det disse fagene som er vanskelige å forstå, og ikke så lett å se hva de kan brukes til. Her viser vi barna det. Med litt positiv mestring allerede på barneskolen er det lettere å være motivert.

Mestring og motivasjon synes å være nøkkelord også for fabrikksjef Finstad.

– Vi opplever ofte at barn som sliter med disse fagene på skolen, opplever mestring når de kommer til oss. Vi er altså ikke bare til for de skoleflinke, men inspirerer barn med ulik bakgrunn og forutsetninger.