Årevis med matteproblemer uten å bli sett
Svake elever ramler av i matte allerede i barneskolen uten å bli sett. Det er for seint å sette inn tiltak når de sitter og regner på fingrene i tiende klasse.
Ny Giv
Statens satsing mot frafall, gjennomført de siste tre årene.
Fem evalueringsrapporter ble offentliggjort av Kunnskapsdepartementet 27. november.
Nordlandsforskning ved Wenche Rønning, Janet Hodgson og Peter Tomlison står bak rapporten Å se og bli sett.
Regjeringen har som mål at 90 prosent av elevene skal fullføre og bestå videregående opplæring.
Erfaringene fra Ny Giv skal brukes i det videre arbeidet.
Det mener Wenche Rønning i Nordlandsforskning, som har vært med på å evaluere Ny Giv, den statlige satsingen mot frafall i videregående.
I Ny Giv får de svakeste elevene intensiv opplæring i skriving, lesing og regning i siste halvår av tiende trinn.
Rønning og medforskerne hennes har intervjuet elever, lærere og rektorer om opplæringen, og de har studert hva som skjer i klasserommet gjennom videoopptak.
Romslige lærere
Hensikten med Ny Giv er på lang sikt å sikre bedre gjennomføring av videregående opplæring. Det handler også om å styrke elevenes kunnskaper, økt motivasjon og økt tro på seg selv.
- Vi kan konkludere med at både elevene og lærerne er godt fornøyd med Ny Giv. Elevene opplever at de endelig blir sett. Rektorene har vært flinke til å plukke ut Ny Giv-lærere som er romslige og engasjerte, sier Rønning.
Hun refererer til elever som forteller at de ramlet av matten i barneskolen, og ble værende der. I tiende klasse regner de på fingrene og skjønner ikke brøk, desimaler eller prosenter.
- Vi stiller spørsmål om hvordan det går an at de er blitt sittende i så mange år og ikke er blitt sett.
- Av de lærerne vi intervjuet, sier 62 prosent at det handler om skolen – at lærerne har oversett elevene, at klassene er for store, at elevene ikke få tett nok oppfølging eller at undervisningen er for teoretisk og abstrakt, sier Rønning.
Tar ut elevene
Ny Giv er gradvis innført i skolen fra 2011. Våren 2013 var alle skolene med.
Det er opp til hver enkelt skole hvordan de vil organisere intensivopplæringen, men samtlige skoler i forskernes utvalg hadde valgt å ta Ny Giv-elevene ut av den vanlige undervisningen fra fire til 12 skoletimer hver uke.
Rønning skulle gjerne sett eksempler på skoler som valgte en annen organisering.
- Vi sitter ikke med fasiten på hva som er beste måte å gjøre dette på, men elevene som tas ut fra klassen, mister undervisning i de ordinære timene.
Mye kortspill
Ny Giv-lærerne har fått opplæring i alternative måter å undervise på fra de nasjonale kompetansesentrene. De bruker den oppskriften mer og mindre slavisk. I matematikk blir det mye kortspill.
- Men vet vi om disse arbeidsformene fungerer? Vi savner refleksjon rundt metodene. Samspillet mellom lærer og elev foregår mye på overflatenivå. Vi så lite av at lærerne utforsker den enkelte elevenes forståelse, sier Wenche Rønning.
Hun er kritisk til å overføre Ny Giv-arbeidsformene til «Ungdomstrinn i utvikling» som er en del av oppfølgingen av av Ny Giv.
For seint
Rønning poengterer at selv om det er vel og bra med intensivopplæring i grunnleggende ferdigheter i ungdomsskolen, er det altfor seint for å fange opp de svakest presterende elevene.
- Det må en bevisstgjøring til for at det ikke skal skje at elever blir sittende i årevis uten å bli sett. Langt tidligere må de enten tas inn i spesialundervisning eller få annen oppfølging, sier hun.
