Kronikk: Kan realfagene surfe på yngrebølgen?

Når snakket du sist med en ungdom om den avgjørende oppgaven realfagene står overfor dersom vi skal gjøre verden bedre? spør Ellen Karoline Henriksen, Camilla Schreiner og Jørgen Sjaastad i denne kronikken.

Samfunnet trenger folk med realfagskompetanse - kreative, kunnskapsrike, reflekterte arbeidstakere med vilje og evne til å utvikle ny viten og nye løsninger på samfunnets utfordringer.

Dette slås fast i Stortingsmelding 30 Klima for forskning (2009), der det blant annet heter at ”norsk forskningspolitikk skal bidra til å løse globale utfordringer med særlig vekt på klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet”. Også SSBs framskrivinger viser at etterspørselen etter kandidater med høyere realfaglig utdanning vil øke i årene framover.

Særlig forventes mangelen på kvalifiserte realfagslærere å bli prekær. Mange tiltak er satt i verk for å invitere flere unge til et realfagsvalg. I disse dager lanserer Kunnskapsdepartementet en ny plan for styrking av realfagene. Nytter det? Kan vi forvente at ungdom i 2010 skal velge livsvei ut fra samfunnets behov?

En ”yngrebølge” av nye studenter er ventet å skylle inn over norske universiteter og høyskoler i de neste årene. Sist vi hadde en markant økning i studenttallet, var veksten betraktelig større innen samfunnsvitenskap og humaniora enn innen realfag og teknologi.

Skal Norge hevde seg som kunnskapsnasjon og bidra til velferd og bærekraftig utvikling, må realfagene få en vesentlig andel av den forventede økningen. Kanskje kan realfagene surfe på yngrebølgen – hvis vi greier å vise ungdom hvilken rolle en slik utdanning kan spille i deres livsprosjekt.

Ei typisk norsk jente

På grunnlag av vår ferske undersøkelse blant cirka 14 000 norske elever og studenter, vil vi her få presentere Silje - en ganske typisk norsk jente.

Hun er 19 år, og hun står foran et utdanningsvalg. Til grunn for sitt valg legger hun at hun vil arbeide med noe hun synes er spennende og interessant, noe som stemmer med hennes holdninger og verdier, og innenfor et område hvor hun kan bruke sine talenter og evner og utvikle seg selv.

Vår undersøkelse viser at selvrealisering og meningssøking kanskje er den aller viktigste begrunnelsen ungdom har til å søke utdanning og den viktigste forventningen de har til studier og framtidig yrke.

Ungdom i vestlige, industrialiserte land har identitetsutvikling som et nøkkelprosjekt, og i dette identitetsprosjektet inngår – i tillegg til valg av vennekrets, musikk, klær osv – også valg av utdanning. Det klassiske spørsmålet “Hva vil du bli når du blir stor?” kan erstattes med “Hvem vil du være når du blir stor?”.

 Hvilke verdier og idealer ungdom er opptatt av er naturligvis påvirket av samfunnet og kulturen de lever i. I vårt materiale sporer vi en forskyvning fra det siste tiårets mantra om at “alle” skulle jobbe med “noe med film” mot et ideal hvor “alle” skal være med å “redde verden”. Silje tror kanskje hun vil bli Lege uten grenser. Alternativt vil hun jobbe med utfordringer knyttet til miljø, fattigdom eller sosial rettferdighet.

Verden for deres føtter

Psykologiske modeller for hvordan utdanningsvalg foretas, opererer ofte med to hovedelementer i prioriteringene som ligger til grunn for valget, nemlig mestringsforventning og verdier.

Silje spør seg: Vil jeg komme til å klare det? Vil jeg trives? Hva vil jeg få igjen for det? Stemmer dette valget med den jeg ønsker å være? Hva vil det koste meg av innsats og arbeid? Mange unge opplever at verden ligger for deres føtter. Mulighetene er mange, og utdanningsvalget er spennende - og vanskelig.

Foreldre, lærere og andre personer er viktige i unges utdanningsvalg. I nevnte undersøkelse ble realfagsstudenter invitert til å fortelle med egne ord om sitt utdanningsvalg – og i disse korte beskrivelsene figurerer nettopp foreldre, lærere og andre som de unge hadde et personlig forhold til.

Riktignok spiller realfaglige ”kjendiser” og TV-serier en rolle ved å synliggjøre ulike fagområder, men for individers valg viser de personlige relasjonene og møtene seg å være viktigere. Forskning på effekten av rekrutteringstiltak indikerer at det som gjør inntrykk på potensielle søkere, er det personlige møtet med en student, lærer eller forsker.

Et personlig møte kan hjelpe Silje til et velbegrunnet valg – til beste for henne selv og samfunnet.

Levende eksempler

På denne bakgrunn er det gledelig at Kunnskapsdepartementet i disse dager lanserer prosjektet ”ENTER”, et motivasjonsprogram hvor realfagsstudenter er mentorer som gir matematikktrening og fungerer som rollemodeller for elever i slutten av tenårene.

Dette er en lovende modell for å invitere flere unge inn i realfag og teknologi. En ENTER-mentor i møte med Silje er et levende eksempel på en av rollene hun kan velge å gå inn i, en rolle som i dette tilfellet inkluderer et valg av realfag.

Også personer som selv ikke har realfagsbakgrunn, kan være viktige. En storebror eller en onkel kan holde opp et speil for Silje og hjelpe henne med å se seg selv klarere - hva som er hennes styrker, interesser, mål og verdier.

Videre kan han vise Silje at spekteret av valgmuligheter for en med hennes interesser og prioriteringer kanskje er bredere enn hun hadde forestilt seg - og at det kanskje inkluderer realfag eller teknologi.

Som en respondent uttrykte det i vår undersøkelse: ”Ho bestemor har hatt stor betydning for korsen person eg har blitt og har vært med på å sette mine mål, ønska og drømma førr livet mett”.

Snakk med ungdom

Silje valgte realfag. Det var fordi onkelen hennes viste henne at disse fagene åpner for de verdiene og idealene hun selv navigerer etter. Verden trenger ny viten og nye løsninger for hvordan vi lever livene våre.

Etter studiene vil Silje utvike teknologi for fornybar energi. Hun vil arbeide i fagmiljøer der mange av fysikerne, matematikerne og teknologene har de samme verdiene som henne. Blant hennes tidligere medstudenter vil noen være å finne innen diagnostikk og behandling av kreft; noen vil arbeide med vannforsyning i fattige land, og atter andre vil forske på effekten av skyer på jordas klima. De er realister, de vil utvikle seg selv, og de vil gjøre verden bedre.

Voksne som står i en relasjon til unge mennesker – foresatte, lærere, slektninger og andre – kan vise de unge hvilke muligheter som ligger i realfag og teknologi – muligheter til selvutvikling, kreativitet og tverrfaglig samarbeid, grensesprengende teknologiutvikling og engasjement for miljø og velferd.

Snakk med en ungdom om den avgjørende oppgaven realfagene står overfor dersom vi skal gjøre verden bedre!
 

Powered by Labrador CMS