- Vernet mot diskriminering er på det nasjonale plan forstått slik at det ikke gjelder i religionstimene ved private skoler. Religionsfriheten gjelder. I tillegg er det uttrykkelig fastslått i forarbeidene til dagens lovverk at muntlige ytringer faller utenfor vernet mot diskriminering.

Det sier Vibeke Blaker Strand ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på forholdet mellom diskrimineringsvernet og religionsutøvelse.

I sin doktorgradsstudie  konkluderer hun med at  vernet mot diskriminering ikke etablerer noen grenser for hva en lærer kan ytre seg om i religionstimer ved private skoler.

- I tillegg har man et tilsynssystem der skolene har full frihet til selv å velge lærebøker og der det i liten grad foretas kontroller med lærebøkers innhold.

Høsten 2011 var 172 av 3000 grunnskoler private, og av landets 614 374 grunnskoleelever gikk 16 684 av dem på private skoler. 

De fleste av de norske privatskolene er Steiner-skoler eller kristne friskoler.

Men Strand mener at staten, ifølge internasjonale menneskerettskonvensjoner, har et særlig ansvar for at elevene ved religiøse skoler vernes mot undervisning med et diskriminerende innhold.

- Gjennom muligheten til å ytre seg fritt i religionsundervisningen er det fritt frem å formidle diskriminerende holdninger. Med dagens regelverk kan en ikke nekte noen å starte skoler på grunn av religiøse valg.

- Dagens regelverk har store mangler og har ikke et system som fanger opp viktige ting som kan dukke opp. Det er viktig å tenke på hva disse skolene skal ha lov til og få lovverket på plass, sier Strand.

Kjønn, legning og religion

Strand nevner særlig tre eksempler der undervisningsfriheten og religionsfriheten i en religiøs privatskole kan komme i konflikt: kjønnsdiskrimineringsvernet, vernet mot ikke å bli diskriminert på grunn av seksuell orientering og vernet mot ikke å bli utsatt for diskriminering på grunn av religion og livssyn.

- Et utgangspunkt om at diskrimineringsvernet ikke omfatter ytringer vil innebære at det ikke er etablert noen begrensning når det gjelder ytringer som bygger på en religiøs begrunnelse, og som er krenkende overfor homofile, mot personer som tilhører en annen religion eller mot for eksempel enslige mødre. Det kan handle om at det formidles at dette er mennesker som bør ses ned på, eller at kvinnen er underordnet mannen.

- Dersom det blir formidlet at homofili bør straffes med døden, har det blitt diskutert om straffeloven kommer til anvendelse. Dette illustrerer hvor mye som skal til før straffeloven kommer til anvendelse, og at det dermed kan tenkes mengder av uttalelser som er svært krenkende overfor homofile eller andre grupper, som ikke rammes av straffeloven, men som likevel er svært betenkelige i en undervisningssituasjon.

Ulik lovtolkning

Men avdelingsdirektør Ann Helen Elgsæther ved Opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet (KD) mener det er misvisende å hevde at det ikke finnes begrensninger for innholdet i religionsundervisningen ved private skoler. 

- Innholdet i opplæringen i private skoler er regulert i privatskoleloven. Loven fastsetter at private skoler skal gi opplæring i tråd med en læreplan som er godkjent av departementet.

- Dette setter grenser og gir retning for hva som kan og skal være en del av undervisningen, og hvilke lærebøker som kan benyttes. Opplæring og undervisning skal være i tråd med den godkjente læreplanen, sier Elgsæther til forskning.no.

- Hvis en privatskole ikke gir opplæring i tråd med den godkjente læreplanen, eller på annen måte bryter privatskolelovens regelverk, kan skolen bli fratatt godkjenningen og nektes videre drift, eller bli pålagt å betale tilbake statstilskudd.

Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med private skoler, og har en lovfestet adgang til skoleanlegg og all relevant dokumentasjon, forteller Elgsæther.

Hun legger også til at at alle elever i private skoler har en lovfestet rett til et godt psykososialt miljø som fremmer trivsel og læring. Skolen er forpliktet til å arbeide aktivt for å fremme et godt skolemiljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.

Forsettelig eller uaktsomt brudd på dette regelverket fra skolens side kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

- Sirkelresonnement

Vibeke Blaker Strand er ikke enig i departementets tolkning, og sier det ikke er privatskoleloven som definerer hva som menes med diskriminering. Det gjøres i lovgivningen på diskrimineringsområdet.

- Å si at elevene har et vern mot diskriminering fordi diskriminering er forbudt blir et sirkelresonnement. Spørsmålet er hva diskrimineringslovgivningen sier om hva som omfattes av diskrimineringsvernet? Ordet diskriminering sier ikke i seg selv noe om hva som er ulovlig.

Hun mener det er et problem at lovgivningen er utformet slik at det flere områder av betydning for undervisningen i religiøse skoler faller utenfor diskrimineringsvernet.

Strand peker på de internasjonale menneskerettskonvensjonene, og sier at det ikke er tilstrekkelig at Utdanningsdirektoratet formelt sett kan føre tilsyn med alle sider ved virksomheten i en religiøs privatskole. 

Hun mener også at metodehåndboken som Utdanningsdirektoratet bygger sin tilsynsvirksomhet på ikke adresserer spesielle spørsmål som kan oppstå i religiøse skoler.

- Det foreligger ingen helhetlig tenkning rundt tematikken, og det vil i stor grad være tilfeldig om det fanges opp at undervisningen har et krenkende innhold.

- Det er ikke bare hullene i diskrimineringslovgivningen som er problemet. Også tilsynssystemet som er etablert gjennom privatskolelovgivningen er mangelfullt, avslutter Strand.

Referanse: 

Vibeke Blaker Strand, Diskrimineringsvernets rekkevidde i møte med religionsutøvelse, doktorgradsavhandling, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, desember 2011 (sammendrag)