Nye digitale verktøy endrer skoleundervisningen og gjør at læreren må innta en ny rolle med annen type veiledning. Bildet er fra en norsktime ved Åskollen skole i Drammen.  (Foto: Hege Breen Bakken)
Nye digitale verktøy endrer skoleundervisningen og gjør at læreren må innta en ny rolle med annen type veiledning. Bildet er fra en norsktime ved Åskollen skole i Drammen. (Foto: Hege Breen Bakken)

Slik har digitale læremidler endret skolehverdagen

Nye digitale verktøy endrer skoleundervisningen og gjør at læreren må innta en ny rolle med annen type veiledning. 

Publisert

Om prosjektet

Prosjektet er utført av Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoraret.

Forskerne har samarbeidet med kolleger ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet.

Blir det noen forskjell på undervisningen når læreren bruker digitale læremidler framfor papirbaserte? Og hvordan påvirker det lærerens rolle? 

Dette har 15 skoleforskere undersøkt gjennom tre år. De har studert læremidler, hvordan de velges og hva som er i bruk. De har også gjennom systematiske observasjoner og videodata fulgt undervisningsforløp i samfunnsfag, engelsk, naturfag og matematikk over flere uker.

Forskerne stilte blant annet spørsmål om hvordan læremidlene benyttes, hvordan endres hverdagen som lærer når det er mer bruk av flere kilder og hva krever dette av lærere og elever? 

Store forskjeller

Resultatet er 12 caserapporter fra fire ulike fag på tre trinn i grunnopplæringen, 5.–7. trinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring.

Forskerne peker på relativt store forskjeller mellom digitale og papirbaserte læremidler i grunnskolen og på videregående skole.

– Det kan virke som om skjermbaserte læremidler på 5.–7. trinn og i ungdomsskolen fremdeles framstår som papirbasert læremiddelkultur, mens det i videregående skole er en blandingskultur der særlig fag som engelsk og samfunnsfag har en stor bruk av digitale ressurser for læring, sier Øystein Gilje. Han er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.

Varierende grad av innflytelse

I analysene av spørreundersøkelsene viser det seg at innkjøp av læremidler avgjøres i stor grad av lærerne i fellesskap innenfor skolenes økonomiske rammer.

Grunnskolelærerne opplever mindre grad av innflytelse på dette feltet enn lærere i den videregående skolen. Forskerne ser også en tendens til at innkjøp av digitale læremidler flytter innflytelse mellom ulike nivåer, der skoleeiere vedtar innkjøp av lisenser i større skala innenfor den enkelte kommune og at gruppen med faglærere har mindre innflytelse over slike valg av digitale læremidler.

– Det kan være vanskelig å danne seg et bilde over hvordan skoler i dag velger digitale læremidler. Ikke minst er det stor usikkerhet om de digitale løsningene som skolelederne og skoleeierne velger å betale for, faktisk blir tatt i bruk av lærerne i hver enkelt klasse, sier Gilje.

Mye PowerPoint

Basert på observasjoner og flere hundre timer med videodata i de tolv casene har forskerne også sett nærmere på hvordan PowerPoint fungerer som verktøy i selve undervisningen. Selv om forskerne i sluttrapporten fremhever at den papirbaserte lærerboka fortsatt er sentral, har det skjedd tydelige endringer i skoleundervisningen.

– Framfor å henge seg opp i om digitale læremidler skal erstatte papirbaserte læremidler, er det de neste 10 til 20 årene viktigere å se hvordan papirbaserte og digitale læremidler kan kombineres i undervisningen i ulike fag, sier Øystein Gilje, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
– Framfor å henge seg opp i om digitale læremidler skal erstatte papirbaserte læremidler, er det de neste 10 til 20 årene viktigere å se hvordan papirbaserte og digitale læremidler kan kombineres i undervisningen i ulike fag, sier Øystein Gilje, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

De siste 15 årene har nesten alle norske klasserom fått en projektor, og lærere har fått sin egen PC. Funnene fra studien viser at læreres bruk av PowerPoint i mange tilfeller erstatter den undervisningsstrukturen som lærebøker og tavle har skapt i over 100 år.

– I helklasseundervisning, særlig på høyere trinn, er det stor bruk av PowerPoint-presentasjoner. Dette gjelder spesielt i fag som engelsk og samfunnsfag som vi har sett nærmere på.

– Det finnes lite eller ingen tidligere forskning i Norge på hvordan dette læremidlet, ofte egenprodusert av læreren, bidrar til å strukturere samtalene i denne delen av timene. Vi har funnet ut at disse presentasjonene er svært viktige for å strukturere timene, forenkle fagstoffet og skape engasjement.

Sammen med lærebok og utdelte ark som utdyper selve temaet eleven skal arbeide med og oppgaver, strukturerer PowerPoint samtalen i klasserommet i en undervisningsform som ifølge forskerne utgjør om lag halvparten av undervisningstiden i norske klasserom.

Nye verktøy krever ny veiledning

Den andre halvparten av tiden brukes til mer elevdrevne arbeidsformer. Denne delen kan bestå av gruppearbeid eller individuelt arbeid, ofte i det forskerne omtaler som «teknologitette» klasserom.

– Her tar elevene ofte i bruk ulike informasjonskilder. I flere tilfeller inneholder kildene forskjellig informasjon, noe som krever kritisk vurdering. Dette øker behovet for veiledning fra lærer, sier Gilje.

– Ofte er kildene laget som ressurser for læring, men ikke nødvendigvis som læremidler eller tilrettelagt for undervisning. Her har vi sett at elever møter utfordringer knyttet til å forstå oppgavene sjangermessig og hva slags tema arbeidet gjelder. I tillegg er det en utfordring for dem å forstå hvordan digitale hjelpemidler skal brukes for å løse oppgavene. Da må lærer inn og veilede på flere områder. På denne måten fremstår den nye læremiddelkulturen som kompleks. Nye verktøy gir muligheter i skolearbeidet, men stiller samtidig nye krav til lærerens veiledning, sier forskeren.

Gilje har forståelse for at det kan by på store utfordringer å velge læremidler – både for skoleeierne, skolelederne og ikke minst lærerne. For enkelte lærere vil det være naturlig å sikre seg gjennom stor bruk av papirbaserte læremidler. For andre vil det vært naturlig å prøve noe nytt i den blandingskulturen som har oppstått.

– Viktigere å kombinere enn enten eller

Forskeren mener det viktigste nå er å se på hva papirbaserte læremidler bidrar med for elevens læringsarbeid. På den andre siden er det viktig å vise fram eller visualisere hva digitale læremidler kan som er umulig med den tradisjonelle læreboken.

– Framfor å henge seg opp i om digitale læremidler skal erstatte papirbaserte læremidler, er det de neste 10 til 20 årene viktigere å se hvordan papirbaserte og digitale læremidler kan kombineres i undervisningen i ulike fag. Et slikt arbeid kan bidra til at både lærere og elever blir mer bevisste på hvordan de kan arbeide med ulike type kunnskap og informasjon i hvert enkelt fag, avslutter Gilje. 

Referanse: 

Øystein Gilje, mfl. Med Ark&App. Bruk av læremidler og ressurser for læring på tvers av arbeidsformer, Universitetet i Oslo, 2016