72 tiendeklassinger deltok i en undersøkelse der halvparten av elevene leste tekster på papir, mens resten leste de samme tekstene som pdf-filer på en datamaskin.

Etterpå svarte begge gruppene på de samme spørsmålene fra teksten på PC. I forkant av undersøkelsen gjennomførte alle elevene i utvalget prøver i ordlesing, vokabular og leseforståelse.

Det ikke var nivåforskjeller på forprøvene mellom de to gruppene.

Svake sliter mest

– Elevene som leste tekster på skjerm skårer lavere på leseforståelsestesten sammenlignet med elevene som leste de samme tekstene på papir.

– I tillegg ser det ut til at det er elever med svakest ordlesingsferdigheter som sliter mest med å lese på skjerm, sier førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Hun har gjennomført undersøkelsen sammen med universitetslektor Bente R. Walgermo og Kolbjørn Brønnick.

• Se også: Ikke så lett å lese på nett

Forskerne har analysert vekselvirkningen mellom elevenes ordlesningsferdigheter og effekt av skjermlesing.

– Elever med svakest ordlesningsferdigheter skårer betydelig lavere på leseforståelsesprøven når de leser tekster på skjerm, mens de flinke elevenes prestasjoner ikke påvirkes av mediet de leser på, sier Walgermo.

Mens de elever med best ordavkodingsferdigheter ikke ser ut til å bli påvirket negativt av å lese på skjerm, sliter svake lesere enda mer. Dermed øker forskjellen mellom de sterke og de svake leserne.

Problematisk multitasking

Undersøkelsen antyder at leseforståelsen synker når tekstene blir lengre. Tekstene i undersøkelsen var på 1400 og 2000 ord.

Når en digital tekst er på mer enn én side, må leseren skrolle nedover i teksten for å lese videre. Det kan skape problemer mener forskerne.

– Hvis teksten er over én side mangler man markører, som for eksempel «øverst på venstre side» og «mot midten av siden», som hjelper på hukommelse og leseforståelse under lesing av tekster. Det i tillegg til at man må skrolle, kan gjøre at man får dårligere forståelse, heter det i studien.

Tilpasser nye tester

Mangen mener det er viktig å bruke ny kunnskap om leseferdighet på skjerm i utformingen av framtidige digitale prøver.

– Resultatene har viktige implikasjoner selv om det er bestemt at vi skal bruke en digital prøveplattform. Det vil jo ha en innvirkning på utviklingen av prøvene. Det vil uansett være forskjeller der, vi må bare prøve å minimere dem, sier hun.

For eksempel må man ta hensyn til at lange tekster kan være ekstra problematiske å lese på skjerm, mener forskerne.

– Vi vil nok prøve å finne kortere tekster som best kan tilpasses skjermformatet, for at den potensielt negative effekten skal bli så liten som mulig.

– Vi må finne en type tekster hvor forskjellene blir minst mulig, slik at skjermen virker inn på minst mulig ødeleggende og forstyrrende måte. Det vil blant annet si at vi må strippe tekstene for en del ting som kan virke forstyrrende på skjerm, sier Mangen.

Elevene som leste tekstene på PC, måtte lese teksten i et vindu og løse oppgavene i et annet vindu.

– Når elevene må skifte mellom to vinduer, og dermed mister konteksten som en støtte, kan det gå utover hukommelse, memorering og tekstforståelse. Det vil ikke nødvendigvis være tilfellet på de prøvene som nå utvikles.

– Det arbeides med ulike løsninger hvor man har oppgavene på samme side som teksten slik at elevene slipper å skifte mellom vinduer, sier hun.

Papirlesing på skjerm

Hvilke typer tekster man skal ta med i digitale tester må også vurderes. Lengre fagtekster og skjønnlitterære tekster leses fremdeles stort sett på papir, mens kortere tekster leses på skjerm.

– Det vi nå egentlig begynner å måle er jo papirlesning på skjerm, fordi vi finner tekster som elever og folk flest fortsatt leser på papir. Fagtekster og utdrag av skjønnlitteratur er ikke den type tekst som elever eller folk flest leser på pc.

– Vi forholder oss til dem på papir fortsatt eller så leser vi dem på lesebrett eller nettbrett, som er noe annet enn en PC, sier Mangen.

Trenger mer forskning

I undersøkelsen leste elevene ulike tekster på en PC-skjerm, resultatene sier ikke noe om lesing på for eksempel lesebrett, nettbrett eller smarttelefoner.

Mangen understreker at det er stor forskjell fra for eksempel en PC-skjerm til et lesebrett med «elektronisk blekk», som er spesielt utviklet for tekstlesing og ikke multimedia.

– Dette feltet trenger flere empiriske studier som måler effekten av teknologien, sier Mangen og viser til at få leser lange sammenhengende tekster på PC-skjermen.

Forskerne understreker at undersøkelsen ikke er ment som et bidrag inn i diskusjonen for eller imot lesing på skjerm.

– Vårt ønske med tanke på tilrettelegging av god leseopplæring er å bidra til en mer nyansert forståelse av lesing med digitale teknologier. Vi trenger å vite om styrker og svakheter ved ulike typer digital lesing, til ulike formål og i ulike situasjoner, sier Walgermo.