Et bilde av en hund kan beskrives med mange ord: hund, valp, Fido.

Men står det skrevet «hund» svart på hvitt, er ordet alltid det samme. Det vet selv treåringer, antyder amerikansk forskning.

For barn som ikke kan lese, klarer å skille mellom det tekst og bilder representerer.

Forskerne mener det viser at ungene forstår at skrift er et symbol som viser til bestemte ord.

Tegning uten fasit

De amerikanske psykologene testet til sammen 114 barn i to forsøk. I det første var barna mellom tre og et halvt og fem år gamle, i det andre var de mellom tre og nesten seks år. Dette var stort sett hvite middelklassebarn fra et område i USA.

• Les også: Lesing hjemme avgjørende for barnets leseferdigheter

Barna fikk enten se et skrevet ord, for eksempel «hund», eller en tegning av en hund. Forskeren fortalte barnet hva det så, blant annet på denne måten: «Ser du ordet hund?» eller «Ser du tegningen av hunden?»

Snakket med dokke

Deretter fikk barna besøk av ei hånddokke, basert på karakteren Nysgjerrige Nils fra barne-TV. Dokka skulle beskrive tegningen eller det skrevne ordet for barnet.

Men noen ganger tok dokka feil og leste «valp» når det sto skrevet «hund». Tegningen av hunden kunne se ut som en valp, så der tok dokka aldri feil om han brukte et annet ord enn forskeren.

Så skulle barnet svare på om dokka hadde rett eller ikke. Det er ikke uvanlig å forske på små barn ved hjelp av dokker. Dokka ble valgt for at barna ikke skulle bli påvirket av en voksen. Noen studier viser nemlig at barn har en tendens til å svare det de tror den voksne vil høre. Ettersom dette var ja- og nei-spørsmål, ville forskerne passe på at barna ikke følte seg forpliktet til å svare på en viss måte. Barn som for eksempel svarte ja på alle spørsmål, ble luket ut fra undersøkelsen.

Ungene avslørte bløffen

Det var flere barn som avslørte bløffen når dokka leste «valp» for ordet «hund» enn barn som protesterte når dokka valgte en valpe-tolkning av tegningen.

Mange barn svarte riktignok feil om det skrevne ordet. Men de ga altså George mindre slingringsrom når han leste opp ord enn når han skulle beskrive tegningen.

I det første eksperimentet sa barna at dokka hadde rett i halvparten av tilfellene der han leste feil ord, men de ga ham rett i tre fjerdedeler (78 prosent) av tilfellene der han brukte et annet ord om tegningen enn det forskeren hadde brukt, for eksempel valp i stedet for hund.

I eksperiment to mente barna at dokka hadde rett 29 prosent av gangene han leste feil, mot 48 prosent i tegning.

Forskerne anser selv det andre eksperimentet som mer solid fordi de har forsøkt å rette opp en del svakheter fra det første. For eksempel ville de forsikre seg om at barna virkelig ikke kunne lese, og skrev ordene i løkkeskrift som de hadde testet at barna ikke kjente igjen. De gjentok dessuten for barna i løpet av eksperimentet at dokka faktisk kunne ta feil.

Barna ser ordbilder

Selv om det trengs mer forskning før forskerne kan slå fast noe, hinter funnene om at små barn forstår poenget med skrift.

Dette er velkjent kunnskap også fra norsk forskning, ifølge Trude Hoel, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Hun jobber ved Lesesenteret og forsker på små barns språklæring.

– Vi vet at unger forholder seg aktivt til skrift lenge før de lærer å lese og skrive selv, sier hun til forskning.no.

• Les også: Barn lærer å lese i mange år

Hoel forklarer at barna tidlig ser ordet som en helhet, selv om de ikke kan bokstaver. Hun kaller det ordbilder.

– De ser for eksempel at ordet «hund» har et et særegent omriss. Og noen av bokstavene kjenner de kanskje igjen formen på, som at H er en lang strek med en hump på. Det kan de kjenne igjen neste gang de ser ordet.

Ord uten sammenheng

Hoel synes det er kreativt at forskerne sammenligner barnas forståelse av et ord og et bilde. Men hun er ikke overrasket over at barna vet at ord er noe annet enn et bilde som er mer åpent for tolkning.

Selv om forskerne har testet at barna ikke kan lese ordene på forhånd, mener Hoel at de ikke kan utelukke at barna kjenner igjen formen på ordet etter å ha sett det første gang i testen.

Det er et poeng for de amerikanske forskerne å teste om barna får noe ut av det skrevne ordet i seg selv, tatt ut av sammenheng. I andre studier ble ord som beskrev et bilde satt ved siden av bildet, slik at det stemte overens. Etterpå byttet forskerne ordet ut med et annet ord. Da klarte ikke barna å forstå at det nå sto noe annet der enn det bildet beskrev.

– Barna legger kanskje større vekt på bildet enn ordet dersom dette står sammen, sier Hoel.

Ifølge den norske forskeren blir barn tidlig vant til å se ord i en kontekst. De regner for eksempel med at det står «toalett» på dodøra.

Hun tilhører en annen forskningstradisjon, som studerer barnas språkbruk i hverdagen framfor enkeltord i eksperimenter. De spør ikke barna hva de kan, men følger med på dem i ulike situasjoner i barnehagen.

Vil teste små barn

De amerikanske forskerne mener testen deres viser at fagfolk kan kartlegge utviklingen av leseferdigheter hos barn helt ned i treårsalderen.

– Det kan være mulig å avgjøre i tidlig alder hvilke barn som er på god vei mot å lære å lese og hvilke barn som trenger ekstra hjelp, sier psykologiprofessor Rebecca Treiman ved Washington University in St. Louis i en pressemelding.

Trude Hoel er ikke helt enig.

– Forskningen deres viser hvem som er i ferd med å knekke lesekoden ved å gjenkjenne ord, men ikke nødvendigvis hvem som blir flinke til å lese seinere, sier hun.

Den norske PIRLS-studien fant at barn som leser godt på barneskolen, forstår innholdet i ordene de leser og ser sammenhengene mellom dem.

– Det å jobbe med språkforståelse gjennom å erfare og snakke om ord og begreper kan være like viktig som lesetrening i barnehagealder, sier Hoel.

I Norge setter vi uansett ikke inn lesetreningstiltak for så små barn, forklarer hun. Politikerne har bestemt at norske barnehager skal legge til rette for at barna skal erfare lesing og skriving gjennom ulike leseaktiviteter og at barna skal utforske bokstaver, men barnehagen skal ikke drive skrive- og leseopplæring.

Referanse:

Rebecca Treiman mfl: Young Children’s Knowledge of the Symbolic Nature of Writing. Child Development, online 6. januar 2016. DOI: 10.1111/cdev.12478