Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt ADHD-diagnoser blant 510 000 norske barn i alderen seks til 14 år.

– Det er en betydelig forskjell både i diagnostisering og medisinering av ADHD mellom de som er født tidlig på året og de som er født sent på året, sier Kari Furu til forskning.no.

Hun er forsker ved Folkehelseinstituttet og sammen med kolleger har hun nylig publisert studien som viser dette.

Færre med ADHD blant barn født før sommerferien

Det var flest barn født sent på høsten og desember som fikk diagnosen. Barn født mellom juli og september, var nest mest diagnostisert med adferdsforstyrrelsen.

Langt færre barn født i første halvdel av året, hadde fått diagnosen. Det var nesten ingen forskjell mellom januar-, februar- og marsbarn, og de som kom til verden mellom april og juni.

Det samme mønsteret gjelder hvem som blir medisinert for ADHD Studien er nylig publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.

– Hvorfor det er slik vet, vet vi ikke, Kari Furu.

Barna som inngår i studien, er født mellom 1998 og 2006.

• Les også dette debattinnlegget av generalsekretæren i ADHD Norge: ADHD-barn blir stemplet av diagnose-kritiker

Størst forskjell mellom gutter

Sammenhengen med fødselsmåned vedvarte gjennom barndommen og medisineringen avtok ikke med alderen. Den ble forsterket i ungdomsårene.

Gutter født sent på året hadde 40 prosent større risiko for å få ADHD-legemidler enn for dem som var født tidlig på året.

Legemidler forutsetter at de har fått en diagnose først. 

– Hvor mange som fikk medisiner, økte med senere fødselsmåned, sier Kari Furu.

I niende klassetrinn fikk 3,6 prosent av guttene født mellom januar og mars, ADHD-legemidler.

Blant niendeklassegutter født i oktober til desember fikk hele 5,1 prosent slike legemidler. 

For jenter fant forskerne det samme mønsteret, men her var likevel ikke forskjellene i fødselsmåned like store.

Blant niendeklassejenter født i januar til mars fikk 1,1 prosent ADHD-legemidler, mens andelen var 2,1 prosent blant dem som er født i oktober til desember.

Forskjellene øker med alder

Studier fra andre land har funnet en tilsvarende sammenheng tidligere, men dette er første gang dette er påvist i Norge.

Det nye i denne studien er at forskerne har fulgt barna over tid, og funnet at forskjellen over året økte etter hvert som barna ble eldre.

Og forskjellen i medisinering etter fødselsmåned ser ikke ut til å utlignes etter hvert som barnet blir eldre. Snarere tvert imot. 

– Det ser ut til at dette forsterkes videre gjennom skoleårene, sier Kari Furu.

• Les også: Hvordan virker ADHD-medisin på voksne?

6-årig skolestart gjør de minste utsatt

Furu påpeker at det ikke er grunn til å tro at barn født sent på året er sterkere biologisk disponert for ADHD, eller er utsatt for spesielle miljøfaktorer sammenlignet med andre barn.

Men vi vet at det er store variasjoner i modenhet av hjernens utvikling blant seksåringer.

–  Dermed kan det være forskjeller i hvor mye de barna som er født sent på året, og ennå ikke er fylt seks år, klarer å sitte i ro og innrette seg etter faste regler på skolen, sier Furu. 

Helsedirektoratets retningslinjer for diagnostisering av ADHD angir at symptomer på uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet bør være klart mer uttalt enn forventet i forhold til barnets alder.

Avgjørelsen om å henvise barn til spesialisthelsetjenesten samt diagnostiske undersøkelser, kan dermed delvis være basert på vurderinger av barnets atferd og prestasjoner i forhold til eldre barn – det vil si de som er født tidlig samme år, og går i samme klasse.

Det er derfor mulig at det er den relative umodenheten hos de barna som er født sent på året, som gjør utslaget, mener forskerne.

Produserer skolen syke barn?

I Norge ble seksårsreformen innført i 1997.

– Har seksårig skolestart noe av skylden for disse forskjellene i diagnoser?

– Vi mangler sammenligningsgrunnlag til å si noe om hvordan dette var før seksårig skolestart ble innført. Dessverre har vi ikke pasientregister med informasjon om diagnoser på enkeltindividnivå før 2008, sier Furu.

Derfor kan de ikke sammenligne fordelingen av ADHD-diagnoser med tiden før reformen, da skolestart var ved syv år. 

Aksel Tjora kommenterer studien i samme utgave av tidsskriftet. Han er professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, og har gitt ut bok om ADHD.

Han mener studien er svært robust, og går langt i å antyde at studien viser at skolen produserer syke barn. Tjora mener mye av økningen av ADHD-diagnoser egentlig er en pedagogisk utfordring, forkledd som en diagnose. Symptomene impulsivitet, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker er jo hovedsakelig et problem nettopp på skolen, påpeker han.

– Dette oppstår når helsepersonell begynner å diagnostisere sosiale problemer som en sykdom, som kan medisineres, sier han. 

– Diagnose fritar lærere og foreldre fra ansvar

– Rent sosiologisk kan man lure på hvorfor en andel av de minst modne barna responderer på undervisningen på en måte som blir definert som avvikende, sier han. 

En ADHD-diagnose kan være en lettelse både for foreldrene og lærerne, som får identifisert problemet.

– Men dette er kanskje egentlig pedagogiske utfordringer i klasserommet, som blir individualisert, mener Tjora.

Tjora mener ADHD-diagnostisering og medisineringen av uoppmerksomme og rastløse barn, samtidig fritar skoleverket fra ansvaret for å legge de pedagogiske forholdene bedre til rette for de yngste barna. 

Problemet blir avpolitisert, og én versjon av mennesker blir definert som normale. Ansvaret for sosiale avvik blir individualisert og løsningen blir individuell behandling, mener han. 

– Skolestart for seksåringer skulle opprinnelig være en myk overgang, med mye lek og fysisk aktivitet. Men de siste årene har det blitt økt vekt på regning, lesing og skriving, påpeker Tjora.  

• Les også dette debattinnlegget av høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold: ADHD-diagnosens definisjonsmakt

Danmark har  mindre forskjeller 

Danske forskere har gjort en lignende studie og fant også forskjeller i andel diagnoser etter fødselsmåned. 

– Men der var sammenhengen mye svakere enn i vår studie, sier Kari Furu. 

Men selv om det er mindre forskjell på hvor mange som får diagnosen i forhold til fødselsmåned, er likevel andelen barn som får diagnosen ganske lik mellom Danmark og Norge, forteller Furu. 

Aksel Tjora setter pris på at studien dreier fokus bort fra biologiske og psykiatriske forklaringer på diagnosen. En tidligere studie har da også vist at det er store fylkesvise forskjeller i andelen som får ADHD-diagnose i Norge. Tjora etterlyser mer forskning på om ulik pedagogikk eller andre måter å organisere skolen på kan være årsakene til dette.

Han mener en løsning kan være en mer fleksibel skolestart, som de har i Danmark. 

– Man kan kanskje sette klassene sammen på andre måter, etter barnas fødselsmåned, for eksempel, sier professoren. 

• Les også denne kronikken av en anonym mor til et ADHD-barn: Jeg må beskytte min verdifulle sønn med ADHD mot fordommer

Referanse:

Ø. Karlstad, K. Furu, C. Stoltenberg mf: ADHD diagnosis and treatment in relation to children`s birth month: Nationwide cohort study from Norway. Sammendrag. Scandinavian Journal of Public Health. 8. mai 2017.