Sønnen min er en flott og gøyal gutt, som blir godt tatt vare på av en fantastisk skole med ambisjoner både for ham og andre elever, skriver mor til barn med ADHD.

- Jeg må beskytte min verdifulle sønn med ADHD mot fordommer

Kronikk:

Jeg visste ikke at min sønn var verdiløs før jeg leste din kronikk, Siv Vea Grønneberg. Og du har ikke klart å overbevise meg om at han er det heller. Heldigvis.

5.1 2017 09:57

Sønnen min er morsom og smart. Han er flink til å tegne og til å spille sjakk. Han har mange flotte egenskaper, og det er flere enn meg som ser dem. Han er godt likt på skolen og blant kamerater. Det er ingen på skolen eller på hans fritidsaktiviteter som synes han er håpløs eller ødelagt.

Min sønn har utfordringer og vansker som er knyttet til hans diagnose. En av dem er at han har vansker med oppmerksomhet. Han har større problemer med å fokusere på oppgaver enn andre barn, og han sliter også med impulskontroll.

Diagnosen har hjulpet skolen og oss med å tilrettelegge for ham, slik at han kan fungere best mulig ut fra sine egne forutsetninger. Diagnosen hjelper oss å forstå hvorfor han sliter med ting som kommer naturlig for andre barn. Det er der diagnosens verdi ligger, på samme måte som andre diagnoser hjelper støtteapparatet rundt barn med andre utfordringer og helseproblemer.

Ikke et offer

Jeg blir dypt provosert over at du fremstiller min sønn som et offer for en dårlig fungerende skole, en dysfunksjonell familie eller en legemiddelindustri som ønsker å tjene penger på ham.

Han er ikke noe offer, med en flott og gøyal gutt. Han blir tatt godt vare på av en fantastisk skole, som har høye ambisjoner både for ham og andre elever. Han vokser opp i en vanlig familie med søsken han leker med og er glad i, og med foreldre som har masse kjærlighet og omsorg.

Jeg er helt enig i at det må være mulig å få tilrettelegging og hjelp selv om man ikke har en diagnose. Alle barn skal kunne få individuell tilrettelegging uavhengig av om deres utfordringer tilhører en diagnose eller ikke.

Riktig diagnose gir flere muligheter

Fordelen med diagnoser når de er riktig stilt er imidlertid at de plasserer et sett med helseutfordringer i en sammenheng og gjennom det gir indikasjoner på hvordan man kan behandle og tilrettelegge.

En riktig stilt diagnose og behandling gir barnet større mulighet til å mestre tilværelsen og til å få et liv med bedre psykisk helse. Dette har jeg solid forskningsmessig belegg for å hevde. Jeg er imidlertid mer i tvil om grunnlaget for dine synspunkter.

I tillegg til alle mine bekymringer for hvilke utfordringer min sønn står overfor som resultat av hans diagnose, er jeg også dypt bekymret for den dagen han er stor nok til å forstå at hans ADHD-diagnose er omgitt av fordommer, myter og fordømmelse.

At det er best å ikke fortelle til noen at han har ADHD fordi det er så mange som ikke tror at det er en reell diagnose, men at han bare er en ressurssvak bråkete gutt som har gått på en skole som ikke har klart å tilrettelegge for ham og som legemiddelindustrien har ønsket å tjene penger på.

Kan ikke sammenlignes med homofili

Du er ikke alene om å fremstille barn med ADHD i dette lyset, Siv Vea Grønneberg. Men du er den første jeg kjenner til som sammenlikner ADHD med tidligere samfunns syn på homofili.

Ved din sammenlikning hevder du at ADHD er en form for legning, som et mer avansert og moderne samfunn vil akseptere som normalt, slik vi aksepterer homofili i dag. Her må jeg si meg helt uenig med deg. Homofile har faktisk ingen utfordringer med impulskontroll eller med oppmerksomhet. Homofili er ingen medisinsk tilstand.

– Jeg må beskytte min sønn

Det du tvert i mot fremmer i din kronikk er mindre aksept for annerledeshet. Konsekvensen av ditt syn er at vi skal tilbake til en tid da diagnosen ikke fantes og da disse barna ble sett på som bøller som vokste opp uten oppdragelse og struktur.

Som mor er det min plikt å beskytte min sønn mot disse fordommene. Samtidig har jeg, i likhet med alle voksne, plikt til å fortelle ham hvor verdifull og flott han er selv om han er litt annerledes.

Kronikkforfatteren vil av hensyn til sin sønn være anonym. forskning.no kjenner hennes identitet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Det er en utfordring både for samfunnet og den enkelte, mener forskerne bak ny undersøkelse.

Norges Handelshøyskole

Nordmenn smiler ikke til folk på bussen eller spør fremmede hvordan det går. Veldig uhøflig, mener noen. – Vi lar folk være i fred. Dette er norsk høflighet, fastslår NHH-forsker.

De nasjonale forskningsetiske komiteene

En ekspertgruppe vil blant annet opprette en egen nasjonal myndighet som undersøker alle mistanker om uredelig forskning. 

Saker fra våre eiere

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

– Ikke bare la regnvannet renne ned i sluk og rør. Bruk det til å skape spennende, trygge og vakre byer, oppfordrer forsker.

NTNU

Barn kan ikke skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men vi kan hjelpe dem å mestre brutale nyheter. Slik gjør du det.

NIBIO

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

I en stor studie fikk mange overvektige redusert appetitt og gikk mer ned i vekt ved hjelp av en medisin. Men norsk ekspert er skeptisk.

Antidepressive medisiner har alvorlige bivirkninger hos folk som ikke er deprimerte. Bivirkningene kan ifølge det amerikanske legemiddeltilsynet være forløpere til selvmord.