Kriteriene i manualene som brukes for å stille ADHD-diagnose, handler utelukkende om barnets negative egenskaper og handlinger, viser Siv Vea Grønnebergs studie. Vanskene blir også fremstilt som ofte eller alltid til stede. Men det er ikke nødvendigvis slik barnet opplever det.

ADHD-diagnosens definisjonsmakt

Debattinnlegg:

Alle barn er verdifulle. Men kriteriene som brukes til å sette ADHD-diagnose handler bare om barns negative egenskaper og handlinger. Det kan bli til hinder for behandling.

19.1 2017 09:35

For to uker siden skrev jeg en kronikk på forskning.no med tittelen: ADHD-diagnosen forteller barn at de er verdiløse. Den skapte reaksjoner – både positive og negative. 

Takk for alle tilbakemeldinger og kommentarer. Særlig takk til dere som har delt historien deres med meg. Mye av det som fremkommer av kritikk er jeg ikke uenig i.

Det forteller meg at mitt hovedbudskap kanskje ikke har kommet tydelig nok frem. Det kan også ha blitt misforstått. Overskriften kan også tolkes på en uheldig måte. Jeg vil derfor fremheve mitt hovedbudskap her.

Først er det viktig å få sagt at jeg absolutt ikke hevder eller mener at barn med ADHD-diagnose er verdiløse. Alle barn er verdifulle.

Hinder for å se barnet

Kriterier i diagnosemanualer utgjør grunnlaget for å sette diagnoser og definere psykisk sykdom. Når anerkjente behandlere og fagfolk hevder at kriterier kan være et uheldig utgangspunkt for behandling – at de kan være til hinder for å se barnet bak diagnosen – så er det interessant å se etter hva som kan være bakgrunnen til denne forståelsen. Et kritisk perspektiv har derfor vært utgangspunktet mitt for å gjøre en tekstanalyse av kriteriene for ADHD-diagnosen.

Analysen viser at kriteriene utelukkende forteller om et barns negative egenskaper, handlinger og tilstander. Vanskene blir også fremstilt som ofte eller alltid til stede. Det betyr imidlertid ikke at det er slik barnet opplever det. Kriteriene er heller ikke behandling.

Faren ligger i at språk, og særlig språk som inneholder mye makt (og tillit), kan skape virkelighet for folk - at de negative bildene som kriteriene formidler produserer stigma og negative merkelapper som fester seg på barnet. Maktperspektivet er i så måte et bidrag til å forstå hvordan noe fremstår som virkelighet og sant.

Barnets egenskaper som ressurser

Ved å se etter hva kriteriene utelukker, eller ikke sier noe om, så kan dette gi en pekepinn på forhold som er viktige for å forstå barnet og situasjonen bedre, og dermed også hva behandlere (men også foreldre og skole) må være oppmerksomme på.

Når eksempelvis diagnosekriteriene fremstiller barnet som «eier» av problemet, vil det være sentralt å unngå syndebukk-stempelet ved å poengtere at «problemet er problemet», ikke barnet. På denne måten søker behandlere å se problemet «utenifra», ved eksempelvis å gi det et navn, hvorpå familien sammen kan kjempe mot et felles problem.

Det innebærer også viktigheten av å se barnets egenskaper som ressurser. Istedenfor å fokusere på de gangene barnet eksempelvis ikke kommer tidsnok på skolen blir det viktig å fokusere på de gangene det mestrer det.

Barnet er ikke syndebukken

Når kriteriene fremstiller vanskene som ofte eller alltid til stede, så viser de samtidig til viktigheten av å formidle håp om bedring. At en vanskelig tilstand også kan være normalvariasjon som barnet kan håndtere og endre til det bedre.

Mestringsopplevelser og det at barnets handlinger og erfaringer også blir sett på som meningsfulle, er vesentlig for livsmot og god psykisk helse.

Et kritisk blikk minner oss på at barnet ikke er «syndebukken» og at vi aldri må slutte å lete etter nye og bedre måter å møte barn som opplever vansker på.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Antibiotikasalget i Norge har gått ned med 13,5 prosent de siste fem årene, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. 

SSRI-medisiner mot depresjon gjør mer skade enn nytte, mener danske forskere. En ledende norsk psykiater er langt fra imponert over forskningen deres.