Tidligere forskning viser at lærernes kompetanse er viktig for elevenes prestasjoner. Men en ny, norsk studie har ikke funnet noen effekt av at lærere har mer utdanning.  (Foto: NTB Scanpix)
Tidligere forskning viser at lærernes kompetanse er viktig for elevenes prestasjoner. Men en ny, norsk studie har ikke funnet noen effekt av at lærere har mer utdanning. (Foto: NTB Scanpix)

Lærere med høy utdannelse betyr lite for elevenes karakterer

Gode karakterer fra grunnskolen og høyt utdannede foreldre teller mer enn at læreren er høyt utdannet. Men kunnskapsministeren har fortsatt tro på at faglig fordypning gir effekt. 

Publisert

Slik ble studien gjort

Utvalg: Forskerne tok utgangspunkt i alle elever som begynte på videregående skole mellom årene 2003 til 2008. Bare de som startet som 16-åringer og som fullførte studieforberedende retning på tre år uten avbrudd, ble analysert. 

I alt omfatter studien 111 399 elever. 

Karakterer: Elevenes eksamenskarakterer i det avsluttende året ble målt. Dette er sammenlignbart på tvers av skoler fordi karaktergivningen er ekstern. Forskerne har analysert gjennomsnittskarakter for hvert fag, og for norsk og matematikk separat.

De kontrollerte for oppnådde poeng fra ungdomsskole, foreldres inntekt og foreldres utdanning (en eller begge foreldre som bare hadde grunnskole, bare videregående skole, eller høyskole/universitet).

Lærerne: Så sammenlignet forskerne dette med opplysninger om alle ansatte lærere ved skolene elevene hadde gått i samme periode. Alle lærerne har utdanning fra universitet eller høgskole. Skoler med mindre enn ti lærere ble utelukket. Resultatene ble slått sammen for hver enkelt skole. 

  • gjennomsnittlige karakternivå fra universitet/høgskole
  • andel av lærerne med mastergrad
  • gjennomsnittlige ansiennitet ved skolen
  • gjennomsnittlige yrkeserfaring

De kontrollerte for andel kvinnelige lærere, skolestørrelse (antall lærere) og antall elever pr lærer.

Analysene er basert på registerdata fra Norsk utdanningsdatabase (NUDB) på individnivå, innsamlet og bearbeidet av SSB. Dette er linket til andre registere som inneholder informasjon om elevene, foreldrene og lærerne.

Kilde: Samfunnsøkonomen nr. 5/2015.

Flinke lærere er viktig for elevenes resultater, viser forskning. Men er det lærernes egne karakterer, hvor lang utdanning de har eller hvor lenge de har jobbet som lærer, som er viktigst? Det er mer uklart.

Nå har forskere sjekket karakterene til over hundre tusen elever ved norske videregående skoler for å lete etter en sammenheng med lærernes kompetanse. Det de fant, vil overraske mange.

Ingen effekt av lang lærerutdanning

Studien er omtalt i siste nummer av Samfunnsøkonomen i artikkelen Lærernes kompetanse og elevenes resultater: Er det noen sammenheng? Magasinet kom ut 20. november.  (Foto: Samfunnsøkonomene)
Studien er omtalt i siste nummer av Samfunnsøkonomen i artikkelen Lærernes kompetanse og elevenes resultater: Er det noen sammenheng? Magasinet kom ut 20. november. (Foto: Samfunnsøkonomene)

Lang utdanning blant lærerne ser nemlig ikke ut til å være noen mirakelkur for elevenes prestasjoner. Heller ikke om lærere selv hadde gode karakterer fra høyere utdanning. Lang yrkeserfaring påvirket heller ikke elevenes karakterer.

– Dette er målbare, relevante variabler som kan reflektere lærernes produktivitet enten direkte eller indirekte, sier forskningsleder Pål Schøne ved institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

Disse faktorene er også brukt i tidligere studier.

Men ingen av disse målene på lærerkompetanse har noen påviselig effekt på de norske elevenes resultater, ifølge studien som Schøne og kolleger har utført.

Dette er stikk i strid med hva mange politikere har hevdet. Den nye studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Samfunnsøkonomen.

Med på studien var også forsker Ines Hardoy ved institutt for samfunnsforskning og professor Arne Mastekaasa ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

Kunnskapsministeren har tro på fagfordypning 

- Andre studier har vist at lærere med faglig fordypning har positiv effekt på grunnskoleelever, spesielt i matematikk, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han har fortsatt tro på at lengre lærerutdannelse vil ha god effekt.  (Foto: NTB Scanpix)
- Andre studier har vist at lærere med faglig fordypning har positiv effekt på grunnskoleelever, spesielt i matematikk, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han har fortsatt tro på at lengre lærerutdannelse vil ha god effekt. (Foto: NTB Scanpix)

forskning.no har bedt kunnskapsministeren om å kommentere det nye funnet. 

– Foreldrenes utdanningsnivå er ekstremt viktig, det går igjen i nesten all skoleforskning. Målet for enhetsskolen om å gi alle barn like muligheter uavhengig av foreldrebakgrunn gjennom tilpasset opplæring er derfor utfordrende, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til forskning.no.

Men han viser også til at skoleforskningen er sprikende:

– Andre studier viser at effekten av læreres fagfordypning er positiv for elever i grunnskolen. Særlig i matematikk har grunnskoleelever bedre faglige prestasjoner både i nasjonale prøver og i avgangsprøver om de har lærere med økt formalkompetanse, understreker Røe Isaken.

Det viser en tidligere studie fra Senter for økonomisk forskning.

En annen studie viser også at lærere med litt ekstra studiepoeng i matematikk får veldig mye bedre elever. Deretter avtar effekten av å gi lærere mer videreutdanning i matematikk.

Samhandling og tilbakemelding

Men det aller viktigste ser ut til å være hvilken samhandling lærerne har med elevene og om de er gode til å gi tilbakemeldinger, tilføyer Røe Isaksen.

Han har tro på at den nye masterutdanningen for lærere regjeringen forbereder å innføre, vil gi læringseffekt.

– Summen av forskningen vi lener oss på, gjør at vi har stor tro på at skjerpede fordypningskrav vil virke. Men det er ingen mening i å gi lærere faglig fordypning hvis lærerne mangler evnen til å lære det bort, derfor må de også lære fagdidaktikk, å lære bort det de kan, sier han.

Kunnskapsministeren håper dette også kan gi større mulighet for lærerne til å undervise friere, uavhengig av læreplanen. Han tror også det er mye å hente ved å gjøre det mer attraktivt å være lærer, slik som bedre lønn.

Stabile lærere er bra

Det eneste forskerne fant positiv effekt av, var om lærere hadde jobbet lenge ved den samme skolen. Dette innvirket spesielt på karakteren i matematikk.

– Vi fant en målbar, men svak effekt av at lærerne hadde jobbet lenge ved den samme skolen hvor elevene gikk, sier Schøne.

For hvert ekstra tiår lærerne hadde jobbet ved skolen, økte elevenes karakterer noe. Dette var altså bare en svak sammenheng, understreker Schøne. 

Undersøkte 111 400 elever

De nye analysene er basert på registerdata om over 111 000 elever på videregående skole, som gikk studiespesialiserende linje i perioden 2003–2008.

Forskerne har koblet eksamenskarakterene elevene fikk, med opplysninger om alle lærerne på de enkelte skolene disse årene.

De målte hvor lang utdanning lærerne hadde, karakterene deres fra høyere utdanning samt hvor lang yrkespraksis de hadde.

Forskerne kontrollerte funnene for mulige andre årsaker som foreldrenes utdanningsnivå og elevenes karakterer fra grunnskolen.

Lærere med gode karakterer neppe best

Lærernes karakterer er utdanningssystemets måte å rangere dem på mens de studerer.

– Studien er en test på om de lærerne som var regnet for å være de beste i utdanningssystemet, også er de beste i arbeidsmarkedet, skriver forskerne i artikkelen.

Men den nye studien tyder på at det ikke er tilfellet.

Tidligere karakterer og foreldres utdanning

Elevene i den nye studien ble delt inn i fire grupper etter karakterpoeng fra ungdomsskolen. Da fant forskerne at elevenes prestasjoner på videregående skole har sterkt positiv sammenheng med grunnskolekarakterene deres.

Det var også sterkt positiv sammenheng mellom foreldrenes utdanning og barnas prestasjoner.

– Elevenes karakterer fra ungdomsskolen og foreldrenes utdanning forklarte mye av elevenes karakterer, sier Schøne.

Elever som har minst én forelder med utdanning fra høgskole eller universitet, fikk bedre karakterer enn elever med foreldrene som bare har grunnskole eller videregående skole.

Foreldrenes inntekt spilte derimot ingen rolle.

En tidligere studie viser at også karakterer fra grunnskolen avhenger av foreldrenes utdanning. Studien konkluderer med at det er stadig økende sosiale forskjeller i norsk skole. 

Udefinerbare lærerkvaliteter

Mye forskning viser at lærerkvalitet er viktig, men studier har ofte problemer med å identifisere hva ved læreren som er viktig. Noen skoler har elever som gjør det bedre, selv om elevene har likt utgangspunkt.

- Det ser ut til at noen skoler skaper bedre elevprestasjoner enn andre, uavhengig av elevenes bakgrunn. Men de skyldes ikke hvor lenge lærerne selv har studert. Om det skyldes lærerkvaliteter som engasjement eller evne til å motivere, er slike kvaliteter vanskelige å måle, sier forskningsleder Pål Schøne ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
- Det ser ut til at noen skoler skaper bedre elevprestasjoner enn andre, uavhengig av elevenes bakgrunn. Men de skyldes ikke hvor lenge lærerne selv har studert. Om det skyldes lærerkvaliteter som engasjement eller evne til å motivere, er slike kvaliteter vanskelige å måle, sier forskningsleder Pål Schøne ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

– Dette kan skyldes at noen lærere er flinkere enn andre. Men problemet er bare at de kan ha noen egenskaper som ikke er så lette å måle, sier Schøne.

Det kan være at disse lærerne er bedre pedagoger, mer engasjert, entusiastiske eller flinkere til å motivere elevene.

– Eller at de har mer autoritet eller skaper tryggere læringsmiljø. Vi vet ikke, tilføyer Schøne.

Kan skyldes creaming-effekten

Men forskerne ser ikke bort fra at skoler med de flinkeste elevene kan tiltrekke seg lærere som er spesielt gode til å undervise. Noen skoler topper listen i nasjonale prøver år etter år.

– Det kan være at lærere med uobserverte gode kjennetegn søker seg til gode skoler med gode elever. Men dette er vanskelig å måle, sier Schøne.

Forskerne kaller dette creaming-effekten. Den er et velkjent problem for alle studier som bruker registerdata, og gjelder også elever.

Elever kan søke fritt på videregående skoler innenfor fylket de bor i. Hvis etterspørselen til visse skoler er større enn tilbudet, prioriteres de med best karakterer fra ungdomsskolen. Dermed hoper flinke elever seg opp på visse skoler.

En annen studie fra 2015 viser at grunnskoleelever på østkanten lærer mindre.

By og land ikke hand i hand

Forskerne antar at dette fenomenet er mindre utbredt i bygde-Norge, fordi det er færre skoler å velge blant. De delte derfor utvalget inn i sentrale og mindre sentrale kommuner, for å sjekke forskjeller.

– Vi forventer at det er mer creaming av flinke lærere inn til de beste skolene i sentrale strøk.

Og ganske riktig har ansienniteten til lærerne større betydning for elevprestasjoner i sentrale strøk enn i mindre sentrale strøk.

– Det kan tyde på at gode lærere som er flinke på umålbare måter, har en tendens til å søke seg til gode skoler i sentrale strøk, sier Schøne.

Forskjellene er likevel så små at forskerne vil være forsiktige med tolkningen. 

Svakheter ved studien

En svakhet ved studien er at forskerne ikke har mulighet til å koble de enkelte lærere med elevene i denne studien. Noe forfatterne også påpeker.

Læreropplysningene er slått sammen for hver skole for hvert år. Forskerne vet altså ikke hvilke lærere de forskjellige elevene har hatt.

– Dermed kan vår studie ikke identifisere bidraget fra den enkelte lærer. Men den gir et godt mål på det samlede bidraget fra lærerressursene ved skolene, mener Schøne.

Vil gjerne koble elev og lærer

- Vi skulle gjerne ha fått mulighet til å koble elevene med de enkelte lærerne, det hadde vært verdifullt for ulike forskningsformål, sier forsker Ines Hardoy ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
- Vi skulle gjerne ha fått mulighet til å koble elevene med de enkelte lærerne, det hadde vært verdifullt for ulike forskningsformål, sier forsker Ines Hardoy ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

Det er en ulempe at de mangler koblingen mellom elevene og de enkelte lærerne, understreker forsker Ines Hardoy.

– Selv om norske registerdata er mye rikere enn i andre land er det en svakhet at vi ikke kan koble lærere med elever.

En del andre land har mulighet til det.

– Det ville vært en stor fordel for ulike forskningsformål om vi fikk mulighet til dette, sier Hardoy, forsker ved Institutt for samfunnsforskning til forskning.no.

Det er mye sensitive data det er vanskelig å få tillatelse til å bruke. I dette tilfellet er det ikke registrert noe sted, forklarer hun.

Studien sier ingenting om lærernes eventuelle betydning for frafall, siden bare fullførte elever er med. Forskerne fant heller ingen forskjeller mellom gutter og jenter.

Yrkesfag vs. teoretiske fag

Forskerne har bare analysert elever som går på studieforberedende linjer. Likevel kan disse gå på skoler som også tilbyr yrkesfaglig studieretning. De vet dermed ikke om lærerne underviser på yrkesfag eller studieforberedende.

Men selv om forskerne gjorde en egen analyse av skoler hvor minst 80 prosent av elevene er på studieforberedende linjer, hadde det liten betydning for resultatene.

Referanse:

Ines Hardoy, Arne Mastekaasa, Pål Schøne: Lærernes kompetanse og elevenes resultater: Er det noen sammenheng? Samfunnsøkonomen nr 5, 20. november 2015.

Studien er en del av rapporteringen fra prosjektet Education trajectories: Choices, constraints, and contexts