Barn med matematikk-angst har synlige tegn på angsten i hjernen. Men nå viser en studie at denne angsten kan forsvinne om de får individuell oppfølging.

Fant kur mot barns matteangst

Mange barn blir redde bare de ser et regnestykke, men med individuell veiledning kan fobi-reaksjonen i hjernen forsvinne.

23.9 2015 05:00

Mange barn er engstelige for å gjøre matteoppgaver. Selv barn som er gode i matematikk, kan føle frykten.

Nå viser en ny studie at matematikk-angsten kan kureres. Individuell veiledning ser ut til å fjerne reaksjoner i hjernens fryktsenter.

Ifølge forskerne er studien den første som dokumenterer effektiv behandling av matteangst hos barn.

Velger bort mange yrker

Mattefrykten kan bli så ille at mange barn blir hengende etter og dropper avansert matematikk og naturvitenskapelige fag når de blir eldre. Mange velger dermed bort mange yrker som krever matematisk kompetanse.

Kanskje håper foreldre og lærere at barna vil vokse av seg matteangsten, etter hvert som de blir større, men for mange barn og voksne går ikke angsten over. Den varer livet ut.

Det forskes mye på hvordan barna kan lære matematikk bedre. Blant annet må lærerne forstå hvordan elevene tenker, ifølge en studie fra Universitetet i Agder.  

– Lite fokus på matteangst

– Men selve angsten mange barn føler for matematikk har fått for lite oppmerksomhet, mener Kaustubh Supekar, førsteamanuensis ved Stanford Universitetet i California.

I forsøkene greide de amerikanske forskerne å få elevene til å bli bedre til å løse matematikkoppgaver.

– Det mest spennende ved våre funn er at veiledningen også reduserer angsten, sier Vinod Menon, professor i psykiatri og atferdsvitenskap ved School of Medicine ved Universitetet i Stanford  i en pressemelding. Menon var også med i forskerteamet bak den nye studien.

Eksponeringsterapi

Forskerne ville undersøke om mattefobi kan behandles på samme måte som andre fobier. Forskerne brukte samme eksponeringsterapi som den som brukes mot frykt for blant annet edderkopper.

Tidligere forskning har vist at personer kan bli kvitt blant annet edderkoppfobi ved å bli eksponert for det de er redd for gjentatte ganger i et trygt miljø.

I den nye studien ga veiledere hvert barn individuell undervisning, på en ikke-negativ, oppmuntrende måte.

Målte matematikkangst

46 barn i tredje klasse var med på studien. Først tok alle barna en test og ble delt inn i to grupper, etter om de hadde mye eller lite matematikkangst.

Forskerne sjekket så barnas nevropsykologiske tilstand. Barna ble testet med enkle matematikkoppgaver samtidig som hjernene ble skannet i en fMRI-skanner.

Hos barna med mye matematikkangst ble fryktsenteret i hjernen synlig aktivert. Dette området kalles også amygdala og er den primitive delen av hjernen.

Vinod Menon ved Universitetet i Stanford har også tidligere påvist synlig matteangst i hjernen hos enkelte barn.

Amygdala er en primitiv følelsesstruktur i hjernen som er følelsesstyrt og reagerer superraskt. Instinktene fra amygdala kan redde oss ut av farlige situasjoner med for eksempel slanger, men det er ikke alltid instinktene fra amygdala hjelper oss. 

Effekt på barna med angst

Etter den første skanningen deltok barna i et intensivt veiledningsprogram over åtte uker.

Programmet besto av 22 individuelle veiledningstimer med oppgaver der de skulle legge sammen og trekke fra tall.

Etter veiledningen ble barnas hjerner skannet igjen mens de fikk nye matematikkoppgaver.

Alle barna løste oppgavene bedre etter veiledningen. Barna som hadde mye matematikkangst i utgangspunktet, hadde mindre angst etter veiledningen. De med lite matteangst hadde ingen endring i sine angstnivåer.

Toleranse for at elever svarer feil

Studieleder Bjørn Smestad ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus kjenner ikke denne forskningen fra før, men synes resultatene ser veldig spennende ut.

– Matematikkangst er et velkjent fenomen som hindrer læring også i Norge, og det er bra at det forskes mer på det. Vi vet lite om hvordan matematikkangst oppstår: 


- Vi vet for lite om hva som skaper matematikkangst, sier studieleder Bjørn Smestad ved HIOA. Han mener det bør forskes på om små grupper med høy toleranse for feil svar, kan redusere angsten.

– Vi vet ikke i hvor grad den henger sammen med den sosiale sammenhengen i klasserommet, hvor det å svare feil er så tydelig for alle, sier han til forskning.no.

I Norge har mye forskning på feltet handlet om den gode matematiske samtalen og hvordan lærerne jobber for å skape undervisningssettinger med lite frykt, forteller han.

– I denne undersøkelsen er det intensiv én-til-én-veiledning som gir gode resultater. Det hadde vært interessant å finne om vi kan oppnå like gode resultater i mindre grupper, der det er stor vekt på en støttende atmosfære og stor toleranse for at elevene kommer med gale svar, poengterer han.

Sosialt samspill og dataundervisning

Forskerne mener at veiledningen reduserte angsten i seg selv, siden fryktsenteret i hjernen ikke lenger ble aktivert hos barna som hadde mye matematikkangst i utgangspunktet.

– Det er betryggende at vi faktisk kunne hjelpe disse barna til få mindre angst bare ved å eksponere dem for det de er redd for, uttaler Supekar i en pressemelding.

Forskerne planlegger å gjøre flere studier for å finne ut nøyaktig hva det er med én-til-én-undervisningen som er nyttig.

De vil også teste om samspillet mellom lærere og elever i en sosial sammenheng spiller en rolle – eller om datastyrt undervisning kan gi tilsvarende positive endringer i hjernen.  

Elever som har stor tro på seg selv, gjør det bedre i matematikk, viste en studie fra Høgskulen i Sogn og Fjordane tidligere i år. 

Mindre sosialt press?

Undervisningen forskerne brukte i studien følger en standard, men er også personlig.

– Hvis et barn blir sittende fast på et bestemt nivå prøver veilederen å få barnet ut av flaskehalsen på en ikke-negativ, oppmuntrende måte, forklarer forskerne.

Fordi undervisningen skjer én-til-én, føler ikke barna det samme presset om at de må gjøre det like bra som sine jevnaldrende. Det kan hjelpe i seg selv, tror forskerne.

– Men dette trenger vi mer forskning for å forstå, tilføyer de.

Forskerne vil også undersøke om de angstreduserende effekten av veiledningen vil holde seg etter hvert som barna går i gang med å lære mer komplekse oppgaver. 

Referanse: 

Kaustubh Supekar m.fl: Remediation of Childhood Math Anxiety and Associated Neural Circuits through Cognitive Tutoring, The Journal of Neuroscience, September 2015 (sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Vitensentre – et sted for hodeløs knappetrykking, tråkking og sveiving – eller kunnskap? Nils Petter Hauan har forsket på hvordan skolegrupper kan lære noe.

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.