– Det er skolens oppgave å utjevne forskjellene for å unngå et digitalt klasseskille, sier forsker. Men for at lærere skal få til det, må de som underviser ved lærerutdanningene går foran som gode forbilder. (Illustrasjonsfoto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)
Lærerstudenter bør lære mer om bruk av teknologi i undervisningen
For å sikre at nye grunnskolelærere har god nok digital kompetanse, må de som underviser dem ta i bruk digitale hjelpemidler i sin egen undervisning, mener forsker.
Det er en av hovedkonklusjonene i doktorgradsarbeidet til Elen Johanna Instefjord som har undersøkt hvordan lærerutdanningene bruker teknologi og digitale verktøy.
Instefjord mener det er svært viktig at lærere har kunnskap om dette slik at de kan bruke det på en god måte i undervisningen.
De digitalt innfødte trenger hjelp
– Selv om de ofte blir kalt digitalt innfødte og er gode på det tekniske, trenger elevene å lære kritisk bruk av digitale verktøy og datateknologi. Det vil bli en viktig oppgave for skolen og lærerne i fremtiden.
– I tillegg er det ulikheter i den digitale kompetansen blant elevene. Det er skolens oppgave å utjevne forskjellene for å unngå et digitalt klasseskille, sier forskeren.
Tidligere studier har vist at mange lærere fortsatt mangler kunnskapene og ferdighetene de trenger for å bruke teknologi på en god måte i undervisningen.
Og at nyutdannede lærere synes de ikke har lært nok om dette i løpet av lærerutdanningen.
Undersøkte 19 norske lærerutdanninger
Instefjord har undersøkt hvordan bruk av digital kunnskap i læreryrket inngår i undervisningen ved 19 lærerutdanninger i Norge.
– Datateknologi bør være en naturlig del av undervisningen, sier Instefjord som til daglig er høgskolelektor ved grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet.
– Da vil dette også bli et naturlig hjelpemiddel når studentene kommer ut i skolen.
Ikke gode nok forbilder for morgendagens lærere
Instefjord har gått gjennom og analysert både nasjonale og lokale programplaner for lærerutdanningene for å finne ut hvilke krav de ulike utdanningsinstitusjonene stiller til bruk av teknologi i utdanningen av nye lærere.
I tillegg har hun intervjuet et utvalg lærere og lærerstudenter og har gjennomført en spørreundersøkelse blant 654 fjerdeårsstudenter, 387 lærerutdannere og 340 praksislærere, som er lærere som jobber ved skolene der studentene har praksis.
Et viktig funn var at studentenes oppfatning av undervisningen ikke samsvarte med undervisernes. Lærerstudentene var nemlig mindre positive til de som underviste sin betydning som rollemodeller for bruk av teknologi enn underviserne var selv.
– Det kan tyde på at lærerutdanningene fortsatt har en vei å gå før utvikling av digital kompetanse er tilstrekkelig innarbeidet i læreplanene og undervisningen, sier hun.
Motstand fra de som underviser
I studien fant forskeren også motstand mot bruk av teknologi hos noen av de som underviser på lærerutdanningene.
– Ledelsen ved de ulike grunnskolelærerutdanningene må kreve at alle ansatte tar i bruk mulighetene som ligger i digitale verktøy – og gi de ansatte støtte og mulighet til å ta verktøyene i bruk, mener hun.
Små forskjeller mellom de ulike utdanningene
Det viste seg også at mange av lærerutdanningene bare i liten grad hadde tatt undervisning i bruk av digitale verktøy inn i læreplanene. Og det var bare små forskjeller mellom de ulike institusjonene på dette området.
Men Instefjord mener institusjonene ikke står alene om dette ansvaret.
På nasjonalt nivå har det nemlig heller ikke blitt fokusert på bruk av teknologi i undervisningen av grunnskolelærere, før i 2017. Da kom Utdanningsdirektoratet med «Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse».
– Derfor er det heller ikke uventet at det ikke er fokusert spesielt på dette i de fleste enkeltinstitusjonenes planer, sier hun.
Egne kurs i digitale verktøy
Instefjord fant at undervisningen i digitale ferdigheter i noen tilfeller foregikk i egne kurs, atskilt fra den øvrige undervisningen der det ble brukt mer tradisjonelle hjelpemidler, som for eksempel Powerpoint-presentasjoner.
– Da lærer studentene lite om hvordan de skal bruke disse verktøyene i møte med elevene sine, sier hun.
Mye som skal ha plass i lærerutdanningen
Forskeren tror det er flere årsaker til at digitale hjelpemidler ikke ble brukt mer i undervisningen. Hun viser blant annet til at det er mye teori i lærerutdanningene.
Studentene skal for eksempel ikke bare lære teori som setningsoppbygging og litteraturhistorie i norsk, eller algebra og geometri i matematikk. De skal også lære hvordan de lærer fra seg denne kunnskapen til elevene og hvordan elevene kan få problemer med å skjønne teorien.
– Derfor kan de som underviser lærerstudentene ty til Powerpointer spekket med informasjon og som de gjerne også har fått gode tilbakemeldinger på fra tidligere studenter.
– Det er lett å bare fortsette med det som har vært en suksess. Utfordringen og mulighetene ligger i å finne nye digitale måter å presentere teoristoffet på og gå foran som gode rollemodeller for studentene når det gjelder bruk av teknologi for å fremme læring, sier Elen Johanna Instefjord.
Referanse
E.J. Instefjord: Hvordan ivaretar norske lærerutdanninger integrering av teknologi og utvikling av lærerstudentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse? Doktorgradsavhandling Universitetet i Stavanger 2018.
