Flinke elever godtar selv de kjipeste oppgavene

Elever som identifiserer seg som elever, lykkes bedre på skolen enn elever som alltid er i fritidsmodus.

Publisert
Skoleflinke elever aksepterer de fleste oppgaver og fag, selv de de ikke liker spesielt godt, viser kvalitative studier. (Foto: Scanpix, Lise Åserud)
Skoleflinke elever aksepterer de fleste oppgaver og fag, selv de de ikke liker spesielt godt, viser kvalitative studier. (Foto: Scanpix, Lise Åserud)

– Mange elever kan lykkes bedre på skolen. Det handler ikke bare om læring, men også om holdningen deres og om de aktivt går inn i elevrollen, sier Sylvi Penne, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og en av seks forfattere bak en fersk bok som tar for seg de nye utfordringene i dagens skolehverdag.

Aksepterer kjedelige oppgaver

Holdningene til skolen henger ifølge forskeren sammen med både identiet og rolle, men også språk. Elevrollen forutsetter nemlig språk på et fortolkende nivå, eller metanivå, ifølge Penne. 

Forskerne har funnet at skoleflinke elever aksepterer oppgaver og ulike tekstsjangre selv om de ikke liker dem spesielt godt. Mindre motiverte elever tar avstand fra tilsvarende oppgaver ved å ikke fullføre eller å gjøre det meste nokså halvhjertet.

- Dermed kommer aldri språket opp på det metanivået som læring krever. Da blir arbeid i fagene ofte handlinger - ikke læring, sier hun.

På den andre siden har du elever som virkelig prøver å lære, og som hele tiden reflekterer på et metanivå over hvordan denne læringen skal skje, hvordan de ulike fagelementene henger sammen.

Ballast hjemmefra

Ett av de store målene i Kunnskapsløftet har vært at skolen skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Flere studier har vist at dette ikke skjer, og at flinke elever har med seg en ballast, eller forforståelse, hjemmefra som gjør det lettere å lykkes på skolen.

Noen elever er vant med lesing, bøker og referanser til tekster som blir en del av deres tenkning. Dette passer perfekt inn i skolehverdagen. 

Mange elever kan gjøre det bedre på skolen. Det handler ikke bare om læring, men om å gå aktivt inn i elevrollen, mener HiOA-professor Sylvie Penne.
Mange elever kan gjøre det bedre på skolen. Det handler ikke bare om læring, men om å gå aktivt inn i elevrollen, mener HiOA-professor Sylvie Penne.

- Men det vi også ser, er at mange elever som ikke har denne forforståelsen hjemmefra, kommer langt ved å gå aktivt inn i elevrollen, sier Penne.

Hun mener at språket er viktig i denne utviklingen, og at mye elevorientert pedagogikk har hatt en tendens til å stoppe ved handlinger og ikke føre elevene opp på det fortolkende nivået som læring krever. Her er det store variasjoner blant elevene.

- Som lærere må vi gjøre fagene mer eksplisitte for elevene og ikke ta for gitt at de kjenner dem, påpeker forskeren.

Den samme tendensen gjør seg nemlig gjeldende i alle de tre fagene hun og kollegaene har undersøkt: Norsk, matte og RLE. Hvert fag representerer en helt spesiell fagsjargong som i utgangspunktet er ukjent for mange elever.

- Mange av våre skoleflinke elever forteller om gleden de opplever når de faglige sammenhengene går opp for dem, og hvordan de da begynner å se både likheter og forskjeller mellom fagene, sier Penne.

Som en minoritetsspråklig jente i 10. klasse forteller:

“… Etter at vi hadde hatt om Ibsen i norsken, sto det plutselig en side om Ibsen i RLE-boka. Hadde jeg ikke lært om det før, hadde jeg ikke lagt spesielt vekt på det, men fordi vi hadde hatt om Ibsen i norsk, så jeg sammenhengen i RLE-faget. Synes det blir stadig mer av det.. Jeg opplevde nettopp noe lignende i naturfag og matte. Det gir en god følelse. Jeg blir så glad av det, og det har skjedd ganske ofte nå i 10. klasse.”

- Blir værende i fritidsmodus

Forskerne mener at det de ser på som en individualisering både i kulturen og norsk skole forsterker de sosiale forskjellene. Ett eksempel på denne individualiseringen er elevenes ansvar for egen læring.

– Eleven bestemmer selv sine språklige rammer. Dermed blir mange bare stående i det språket de hadde med seg. I tillegg skapes elevidentitet gjennom språket, og endrer språket. De som lykkes best på skolen er de som identifiserer seg som elev og erkjenner sin identitet som elev, understreker Penne.

Førsteamanuensis Bodil Kleve finner de samme tendensene i matematikkfaget.

–Elevene som lykkes, går inn og ut av roller som elev, venn og fotballspiller alt etter hvor de er, sier hun.

– De som ikke lykkes, blir i hverdagsspråket og fritidsmodus.

De svake blir svakere

 (Foto: Olesya Shelomova, Microstock)
(Foto: Olesya Shelomova, Microstock)

I boken retter flere av forskerne et kritisk søkelys på norsk skole, og etterlyser en mer kritisk bruk av Internett og et bredere perspektiv på fagområdene.

Professor Sigmund Ongstad mener blant annet at læreplanmålene i for stor grad er basert på et tankesett som dominerer innen realfagene.

- Det estetiske, etiske, læring og dannelse er ikke tatt med, sier han.

– Som lærerutdannere i fagdidaktikk vet vi at språk er viktig. Det er viktig i klasserommet, på Internett, i analyse av tekster og i forhold til planer og dokumenter, legger han til.

Håvard Skaar, post.doc. og medredaktør av boken, advarer på sin side mot at svake elever risikerer å bli svakere gjennom den økende bruken av Internett, for eksempel i norskfaget.

– I norskfaget er lesing og skriving vektlagt, men alt det andre, hva skal det være? spør han.

Skaar har sett at de som bruker Internett mest ukritisk, er svake elever som er lite engasjert i litteraturen i norskfaget.

– Noen lærer mer i en ny tid, men de som i utgangspunktet er svake elever, risikerer å lære mindre. Det finnes flere muligheter for lettvinte løsninger enn før, mener Skaar.

Referanse:

Penne, Sylvi, m.fl.: “Literacy og fagdidaktikk i skole og lærerutdanning”, Novus Forlag, 2014