Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i barns egne erfaringer av fysisk lek. I løpet av en firemåneders periode høsten 2007 ble det innhentet kvalitativt materiale blant 36 åtte og ni år gamle barn i en skolefritidsordning i Oslo.
Det ble gjennomført observasjon av barnas aktiviteter i SFO-tiden, og ni av barna ble intervjuet.
Prosjektet bygger på fire dybdestudier i SFO-barnas livsverden, og disse er presentert i separate artikler.
Disse tar opp sammenhengen mellom barnet og aktivitetsstedet slik den viser seg i kroppslig lek, hvordan kroppsutfoldelse i barns lek er relatert til deres interaksjon med andre, hvordan barn lærer kroppsutfoldelse i uformelle, sosiale situasjoner i SFO, og hvilken rolle kroppslig lek spiller i barnets erfaring av sammenheng i tilværelsen.
Disputas
Løndal vil 3. september forsvare sin doktorgrads-avhandling ”Revelations in bodily play. A study among children in an after-school programme” for graden Philosophiae Doctor (PhD) ved Norges idrettshøgskole, Seksjon for kultur og samfunn.
Prøveforelesningen Fenomenologisk forskning som kritisk perspektiv på norsk skolepolitikk vil bli streamet på NIHs nettsider.
Politiske signaler bærer bud om endringer med tanke på å fremme kunnskapstilegnelse og fysisk helse blant barn.
Arbeidet for å nå tallfestede målsetninger setter tiden til barnestyrt, kroppslig lek under press.
– Jeg er ikke læringsfiendtlig, men opptatt av at skolen må ta vare på barnas egne valg, sier Knut Løndal ved Norges idrettshøgskole.
Han har studert barn i en norsk SFO for å undersøke hvilken betydning kroppslig lek i SFO har for barnas forståelse av den fysiske og sosiale omverden.
– Ungene må ha rom der de selv får bestemme leken og hvem de vil leke med. Tiden på SFO bør primært være et supplement i forhold til den strukturerte skolehverdagen, hevder Løndal.
Fysisk lek viktig for barn
Doktorgradsstudienviser at fysisk lek utgjør en betydelig del av barnas SFO-tid, og at den framstår som viktig for dem.
Den kroppslige leken oppstår i stor utstrekning i situasjoner der barna søker interaksjon med andre; den oppstår i små bestevennsgrupper eller i større aktivitetsgrupper.
Bevegelser læres under kroppslig lek som oppstår i uformelle sosiale situasjoner, og læringen skjer oftest gjennom imitasjon. Bestevennsgruppene synes å være spesielt gunstige for slik læring.
Fremmer erfaring av sammenheng
Studien viser også at kroppslig lek i SFO har et stort potensial med hensyn til å fremme barnas erfaring av sammenheng i tilværelsen.
– Om et barn blir utestengt fra felles kroppslig lek, eller opplever gjentatte negative tilbakemeldinger, hemmes deres erfaring av sammenheng, sier Løndal.
Den kroppslige leken i SFO framstår som barnas måte å søke og å oppnå interaksjon med steder og andre mennesker i omgivelsene. Det framtrer som en selvdreven aktivitetsform der barna griper og skaper mening på en spontan måte.
– Således bidrar den til forståelse av den fysiske og sosiale omverden.
Dette synes å skje som et kontinuerlig og komplekst samspill i en verden bestående av steder, utstyr, frittstående ting og andre mennesker. I den kroppslige leken åpner barnet seg mot verden, og meningssammenhenger åpenbarer seg i et kontinuerlig samspill med omverden.
– På denne måten blir steder og andre mennesker tillagt mening. Bakteppet for senere aktivitet blir mer finmasket, og bidrar til barnets erfaring av sammenheng i tilværelsen, sier Løndal.
Annonse
Viktig med SFO-kompetanse
Studien har vist at det er viktig med vide rammer for leken i SFO. Likevel må det tas hensyn til det enkelte barnets behov for forutsigbarhet og deltakelse. Dette er faktorer som drar i hver sin retning på skalaen mellom full frihet og stram organisering.
– I en slik situasjon er det viktig med fagfolk som kan gjøre balanserte vurderinger og tilpasninger, understreker Løndal.
– Til dette trengs det SFO-personale med omfattende og praksisnær kunnskap om barn i relevant alder, samt evne til å legge til rette for god lek for hele barnegruppa. Dette er en dyp pedagogisk kompetanse som krever kunnskapsrike og modne fagfolk, sier Løndal.