Forskere ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) har undersøkt sammenhengen mellom psykisk helse og skoleprestasjoner blant 4458 barn i Norge gjennom en treårsperiode.

Det var barn med både etnisk norske forPeldre og innvandrerforeldre.

Resultatene ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Psychology.

Funnene viser at de barna som presterte faglig godt på skolen utviklet mindre symptomer på psykiske utfordringer over tid.

Gode skoleprestasjoner i barneskolealderen kan derfor ha en positiv effekt på barnas psykiske helse i påfølgende år.

– Viktig å hjelpe med skoleferdigheter

Serap Keles jobber på NUBU og er en av forskerne bak studien. Hun påpeker at for å hjelpe barn med psykiske utfordringer er det viktig å hjelpe dem med skoleferdigheter.

– Hvis barna opplever mestring når det kommer til det faglige på skolen, kan mestringsfølelsen ha en positiv innvirkning på den psykiske helsen, utdyper Keles.

Like, tross ulik bakgrunn

Studien viser at symptomene på psykiske utfordringer hos barna holdt seg uendret over tid i gjennomsnitt. Dette gjaldt både for barn av etnisk norske foreldre og barn av innvandrerforeldre.

Det vil si at i snitt hadde barna samme psykisk helse, men noen slet mer enn andre – og i løpet av undersøkelsen fikk disse barna færre symptomer.

Barn av innvandrerforeldre hadde et lavere nivå på skoleprestasjoner enn de andre barna til å begynne med.

I løpet av undersøkelsen ble denne forskjellen utjevnet. Samtidig ble symptomene hos barna som slet mer med psykiske utfordringer, færre.

Tidlig forebyggende innsats

Resultatene støtter tidligere funn om at det er en sammenheng mellom psykiske utfordringer og skoleprestasjoner, men viser at det først og fremst er svake skoleprestasjoner i tidlig grunnskolealder som kan føre til senere psykiske utfordringer.

Forskerne konkluderer derfor med at forebyggende innsats i skolen bør vektlegge både psykososiale forhold og faglige ferdigheter for å være effektive. De mener det bør være et samarbeid mellom lærere og psykologer.

Les også denne saken fra OsloMet:

Mener småbarn har godt av litt lekeslåssing

– Det er viktig å kunne identifisere hvilke barn som er i risiko med svake faglige prestasjoner på et tidlig stadium, for å kunne sette inn ekstra hjelp til å mestre skoleferdighetene, sier Keles.

– Ved å tilby forebyggende, kunnskapsbasert og variert støtte som er tilpasset elevens behov, kan vi støtte opp under en positiv psykososial utvikling og forbedring av skoleferdigheter, forklarer Keles.

Komplekse forhold

Forskerne påpeker at det er behov for flere studier for å bedre forstå de underliggende mekanismene som påvirker barns utvikling over tid – og da særlig kompleksiteten som følger med det å ha innvandrerbakgrunn.

Keles understreker at barn med innvandrerbakgrunn ikke er en homogen gruppe, men at de har ulik kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn.

– Når det gjelder innvandrerbakgrunn, vet vi ikke om funnene er et resultat av spesielle forhold ved det å ha innvandrerforeldre, ved skolen, eller andre faktorer som familieforhold og individuelle egenskaper.

– Det er en også en fare for at man overtolker forskjellene i funnene mellom barn av etnisk norske foreldre og barn av innvandrerforeldre. Likevel kan funnene tyde på at bedring i skoleprestasjoner kan ha en positiv innvirkning på barns psykiske helse over tid, sier Keles.

Referanse:

Keles S., Olseth A. R., Idsøe T., & Sørlie M.-A. (2018). The longitudinal association between internalizing symptoms and academic achievement among immigrant and non-immigrant children in Norway. Scandinavian Journal of Psychology. doi.org/10.1111/sjop.12454.