Knut Andreas Meyer fra Danielsen videregående skole og Eirik Løhaugen Fjærbu fra Vågsbygd videregående skole fikk begge bronsemedaljer, mens Runar Skålbones fra Bodø videregående skole fikk hederlig omtale.

– Det var utrolig moro, sier de tre vinnerne.

– Det er selvsagt artig å få være med i et så stort arrangement og å treffe mange med interesse for fysikk, sier Eirik Løhaugen Fjærbu.

Han var en av fem norske elever som kom til finaleplass i den internasjonale konkurransen i Merida i Mexico 12.–19. juli. Rundt 400 elever i videregående skole fra 72 land deltok.

Også Knut Andreas Meyer er imponert av opplegget rundt Fysikk-OL. Finaleprøvene går over to dager og hele sju dager settes av til sosiale arrangementer og til å besøke vertslandet.

– Hvert deltakerland får sin egen guide som følger dem igjennom arrangementet. Guiden fulgte oss på foredrag med Nobelprisvinnere i fysikk, besøk til kulturminner og på stranda, sier han.

Oppgavene var imidlertid vanskelige og det var mange flinke deltakere. Både Knut Andreas og Eirik er likevel enige om at det er moro å prøve seg; få testet ut hva man kan og se hvor man plasserer seg i forhold til konkurrentene.

Tidenes beste norske resultat

Knut Andreas og Eirik kom begge hjem med bronsemedalje. Runar Skålbones fikk hederlig omtale. Bronse betyr at man er blant de 50 prosent beste av deltakerne, mens hederlig omtale gis til dem som er blant de 67 prosent beste.

Foruten prisvinnerne deltok også Hans Olaf Hågenvik fra Skeisvang videregående skole og Olav Willumsen Haugå fra Vågsbygd videregående skole.

– Årets finalister var ekstra flinke, motiverte og godt forberedt fordi de hadde regnet mange oppgaver på egen hånd, skryter kontaktperson for Fysikk-OL ved Skolelaboratoriet, førsteamanuensis Carl Angell.

– De gjorde det veldig godt i den internasjonale finalen og ga Norge tidenes beste resultat i Fysikk-OL.

Skyhøyt nivå

Olympiadefinalen består av en teoretisk og en eksperimentell prøve.

– Oppgavene går langt utover pensum i norsk videregående skole og nivået er skyhøyt, forteller Angell. 

– Vi arrangerer en ukes treningsleir ved Universitetet i Oslo hvor vi går igjennom temaene som ikke dekkes i skolepensumet.

 – Dette er likevel ikke nok til å komme opp på nivået som oppgavene i den internasjonale finalen holder, sier Angell.

Treningsleiren avsluttes med en prøve der de fem beste går videre til den internasjonale finalen. Elevene som kommer til den internasjonale finalen er 6er-kandidater og svært gode i fysikk i utgangspunktet.

– For noen er det nok en ny erfaring å møte den harde konkurransen og det høye nivået internasjonalt, tror Angell.

Gullet pleier å gå til Kina, som satser stort og øver elevene i fysikkoppgaver som vi ville trent langrennsløpere. 

– Slik beinhard trening innen et skolefag er det ikke tradisjon for i Norge, sier han.

Øker interessen for realfag?

Norge har deltatt i Fysikk-OL siden midten av 1980-tallet. I år deltok rundt 800 elever fra 100 skoler i de nasjonale prøvene. Olympiader arrangeres også for kjemi og matematikk. Målet er å stimulere skoleelever med interesse for realfag til å fortsette arbeidet med fagene.

Knut Andreas tror at alle som deltar i Fysikk-OL er interessert i fysikk og realfag fra før, men at konkurransen kan stimulere interessen for høyere utdanning innen realfag.

Til høsten starter han på Sivilingeniørstudiene i Gøteborg, men innrømmer at det valget ble tatt uavhengig av deltakelse i Fysikk-OL.

Eirik har nettopp startet på NTNU, der han blant annet skal studere nettopp fysikk. Et par av de andre finalistene har også havnet på realfaglige studier ved NTNU, forteller Eirik.

Gjennom Fysikk-OL har han med andre ord begynnelsen til et faglig nettverk med nasjonale og internasjonale kontakter.

Lenker:

Profileringsprogrammet for realfagene (PROREAL)

Forskningskonkurranser, Fysikk-OL, Skolelaboratoriet, International Physics Olympiads og Proscientia