Mer enn tvangsekteskap

Fokus på tvangsekteskap kan være for snevert for å støtte ungdommer i verdikonflikter. Konfliktene med foreldrene handler ofte om begrensning av selvbestemmelse, bevegelsesfrihet og deltakelse i samfunnslivet.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Flere av studiene vi har gjennomgått påpeker at de unges konflikter med foreldrene gjerne handler om fritiden – det vil si at foreldrene begrenser deres rett til selvbestemmelse, bevegelsesfrihet og deltakelse i samfunnslivet.

Det skriver Monica Five Aarset, Hilde Lidén og Idunn Seland i den nye rapporten Ungdom med innvandrerbakgrunn. Verdier, normdannelse og livsvalg.

Et fokus på tvangsekteskap kan dermed bli for snevert for å ha en beredskap som støtter ungdom i verdikonflikter. Tvangsekteskap må ses i sammenheng med oppvekstvilkår og oppdragelse, mener forskerne.

De anbefaler også at det igangsettes forskning som kan bidra til å forklare hvorfor unge som trenger hjelp og råd, ikke oppsøker skolens rådgivningstjeneste.

Holdninger og verdier

Ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) er de tre forskerne i ferd med å undersøke hvordan ungdom og foreldre med innvandrerbakgrunn opplever at unges holdninger og verdier blir påvirket og utviklet på sentrale områder som likestilling, kjærlighet og familiedannelse.

De går gjennom forskning fra Norge, Sverige og Danmark om verdikonflikter, normdannelse og livsvalg i handlingsfeltet mellom familie, skolen og jevnaldrende.

Forskerne legger særlig vekt på kunnskap om spenning og konflikt mellom grunnleggende verdier knyttet til kjønnsroller og autonomi (selvbestemmelse).

Etterlyser mer kunnskap

Fra de nordiske regjeringenes side uttrykkes bekymring overfor handlingsrommet til jenter og kvinner med innvandrerbakgrunn.

Bekymringen berører temaer som patriarkalsk kontroll, vold, isolasjon og mangel på valgfrihet.

Ny rapport: Ungdom med innvandrerbakgrunn. Verdier, normdannelse og livsvalg
Ny rapport: Ungdom med innvandrerbakgrunn. Verdier, normdannelse og livsvalg

- Denne bekymringen finner vi også igjen i deler av forskningslitteraturen.

- Spesielt når det gjelder forskning på familiefeltet, preger forskernes normative ståsted i stor grad problemstillinger og tolkninger, skriver Aarset, Lidén og Seland.

Verdivalg og forventninger

Ved siden av kunnskapsoversikten har forskerne også gjort et mindre utvalg fokusgruppeintervjuer med ungdom med innvandrerbakgrunn ved ulike videregående skoler i Oslo, om deres verdiforankring og håndtering av verdikonflikter.

Under intervjuene reflekterte deltakerne over egne og andres erfaringer med verdivalg innen og på tvers av familie, skole og jevnalderfellesskap.

I disse samtalene kom det tydelig fram hvordan ungdom tok i bruk flere ulike forståelsesrammer og praksiser på en og samme tid.

Gjennom familien, familiens sosiale nettverk, skole, venner og media er ungdommene omgitt av en rekke ulike praksiser og forståelser med hensyn til familie, identitet og ekteskap.

De forholder seg både til forventninger som vektlegger individualisme og selvstendighet, og til mer kollektivistiske forståelser der ansvar og familiens felles interesser prioriteres.

Bruker ikke skolens rådgivere

- Ungdommene vi snakket med fortalte i relativt liten grad om store konflikter med foreldrene, men at slike konflikter forekom, forteller Aarset.

Svært få av ungdommene sa at de hadde brukt eller kunne tenke seg å bruke skolens rådgivere ved konflikter med foreldrene.

- En viktig betingelse for å få elevene til å bruke rådgiverne og skolen er at rådgiverne viser overfor ungdommene at de er kvalifiserte samtalepartnere med kunnskap om de unges sammensatte livssituasjon, påpeker Aarset.

I arbeidet mot tvangsekteskap i videregående skoler er det viktig å se at tvangsekteskap må settes i sammenheng med oppvekstvillkår og autoritær oppdragelse, fremhever forskerne. 

Mer fokus på gutter og foreldre

- Gutter og menn er underrepresentert i studier med fokus på familiefeltet, noe som også gjenspeiles i våre fokusgrupper, forklarer Aarset.

Monica Five Aarset
Monica Five Aarset

- Vi skulle gjerne snakket med flere gutter, men de viste seg å ikke være så enkle å rekruttere til intervjuene, forteller hun.

Når det gjelder foreldrenes situasjon, forteller Aarset at de allerede er i gang med et nytt forskningsprosjekt for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Også her skal de gjennomføre fokusgrupper, denne gangen med foreldre til ungdom på videregående skoler om deres verdiforankring og håndtering av eventuelle verdikonflikter, samt hvordan de stiller seg til å konsultere skolen og rådgivere i slike konflikter.

- Bør forskes videre

Ved siden av å si hva som kjennetegner forskningsfeltet, peker ISF-forskerne også på områder som er lite belyst, og på viktige områder som det bør forskes videre på. De mest sentrale av disse er:

  • Gutter og menn
  • Foreldrene
  • Transnasjonal tilhørighet og praksiser
  • Økonomiske og strukturelle dimensjoner
  • Konfliktsituasjoner i skolen
  • Skole-hjem-samarbeid

Rapporten er basert på prosjektet “Dialogarbeid i skolen om verdikonflikt og livsvalg” som Institutt for samfunnsforskning har utført på oppdrag av IMDi.

Bakgrunnen for prosjektet er IMDis behov for kunnskap og verktøy i forbindelse med etableringen av en ordning med minoritetsrådgivere i videregående skoler.

Kilde:

Aarset, Monica Five, Hilde Lidén og Idunn Seland (2008), Ungdom med innvandrerbakgrunn. Verdier, normdannelse og livsvalg. IMDi-rapport 2008:10. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).