Unge funksjonshemmede mangler broer inn i arbeidslivet

Nesten 11000 elever i videregående skole har funksjonsnedsettelser. Manglende samarbeid mellom skolene og NAV gjør det vanskeligere for disse elevene å gå over i arbeidslivet.

Publisert
I dag blir skolene stående veldig alene om denne overgangen, sier forskerne som anbefaler tidligere og mer samarbeid mellom kommunene, NAV og skolen, påpeker Terje Olsen og Hege Gjertsen ved Nordlandsforskning. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I dag blir skolene stående veldig alene om denne overgangen, sier forskerne som anbefaler tidligere og mer samarbeid mellom kommunene, NAV og skolen, påpeker Terje Olsen og Hege Gjertsen ved Nordlandsforskning. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

I dag blir skolene stående veldig alene om denne overgangen, mener forskerne Hege Gjertsen og Terje Olsen ved Nordlandsforskning.

De anbefaler tidligere og mer samarbeid mellom kommunene, NAV og skolen, og beskriver en missing link som hindrer samarbeid rundt overgangen til arbeidslivet.

De peker både på at NAV har god kjennskap til aktuelle praksisplasser i kommunen og at skolen kunne gi NAV kunnskap om elevenes kompetanse.

Alle skoler

Studien de to forskerne har utført bygger blant annet på en spørreundersøkelse som er sendt ut til alle videregående skoler i landet.

Den viser at det er nesten 11 000 elever med funksjonsnedsettelser i videregående opplæring. Av disse er om lag 2800 elever med en utviklingshemming.

Spørreundersøkelsen viser at det ofte er kontaktlæreren til eleven som tar kontakt med arbeidsgiver. Det gjør kontakten personavhengig og dermed sårbar, ifølge forskerne som tilrår at kontakten går mellom skolen og arbeidsgiver.

Skepsis

Arbeidsgivere kan være skeptiske til å la elever med funksjonsnedsettelser få praksisplass, ifølge studien.

De er bekymret for ekstraarbeid og krav til mye skriftlig rapportering.

Hvis skolene kan forsikre arbeidsgivere om at de slipper skriftlig arbeid og at elevene er sikret oppfølging fra skolen, kan det bety at flere sier ja, tror Gjertsen og Olsen.

Spørreundersøkelsen avdekker også at spesialundervisningen i videregående skole i hovedsak skjer utenfor ordinære klasser.

Det gjelder særlig for elever med omfattende psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser. Forskningen gir ikke et entydig svar på hva dette har å si for faglig og sosialt utbytte.

Referanse:

Gjertsen og Olsen: Broer inn i arbeidslivet, Nordlandsforskning, notat nr. 1003/2013.