Slektskap og genetiske forskjeller mellom trær er viktig kunnskap for å kunne drive optimal foredling av skogtrær.

At gran i Nord-Europa genetisk sett utgjør en homogen gruppe er kjent fra tidligere studier.

En ny undersøkelse viser at det er store forskjeller i mengden genetisk variasjon mellom nord og sør, og at slektskapet innen granpopulasjonene er mye større enn tidligere antatt.

Undersøkelsen, som er utført ved Skog og landskap, viser også at det er i de isolerte populasjonene på Vestlandet, at den genetiske variasjonen innad i populasjonen er minst.

Det skyldes at disse populasjonene er blitt etablert av få trær, noe som har ført til en høy grad av innavl.

Et uventet resultat

- Vi er overrasket over at trær i granpopulasjonene i Nord-Europa har så stor grad av slektskap som denne undersøkelsen viser, sier forsker og rådgiver ved Genressurssenteret Mari Mette Tollefsrud.

- Resultatene har betydning for hvordan vi skal drive foredling på gran her i landet, sier hun.

- Når vi i foredlingen krysser foreldretrær med hverandre, er det viktig at vi på forhånd har kartlagt slektskapet mellom dem slik at vi unngår innavlsdepresjoner i de neste generasjonene.

Skogbruket er ute etter trær med genetiske kombinasjoner som er godt tilpasset våre vokseforhold og som kan takle en framtidig klimaendring.

- Da er det viktig å unngå innavl, sier Tollefsrud.

Referanse:

Tollefsrud, Sønstebø, Brochmann, Johnsen, Skrøppa, & Vendramin (2009): “Combined analysis of nuclear and mitochondrial markers provide new insight into the genetic structure of North European Picea abies”. Heredity 102, 549-562.