Bra med kvist og kvas på hogstfeltet

Greiner og topper fra trær som er blitt felt i skogen, kan bli brukt til billig og miljøvennlig bioenergi. Men å ta ut kvistene fra hogstfeltet kan på sikt føre til redusert vekst i skogen.

Publisert
Kvistene og granbaret kan samles i store hauger eller bunter og tørkes, for så å bli kvernet opp til flis som kan brennes og benyttes for eksempel til fjernvarme og oppvarming av boliger og industribygg. (Foto: Kjersti Holt Hanssen)
Kvistene og granbaret kan samles i store hauger eller bunter og tørkes, for så å bli kvernet opp til flis som kan brennes og benyttes for eksempel til fjernvarme og oppvarming av boliger og industribygg. (Foto: Kjersti Holt Hanssen)

Ecobrem

Ecobrem undersøker de økologiske virkningene av økt biomasseuttak fra skog i Norge. Prosjektet er ment å gi svar på spørsmål knyttet til økt satsing på bioenergi i Norge, slik som: Hva skjer når vi fjerner, ikke bare tømmerstokkene, men også hogstavfallet – grot – som tidligere ble liggende igjen på hogstflatene.

Et av de viktigste målene med Ecobrem-prosjektet har vært å avdekke kunnskapshull om prosessene i skogøkosystemet, og komme med praktiske råd til den enkelte skogeier. Resultater og anbefalinger om beste praksis blir utarbeidet, og gjennom samarbeid med Energigården AS på Brandbu skal resultatene gjøres kjent.

Når skogen hogges, går vanligvis selve tømmerstokken til byggematerialer eller papirproduksjon, mens resten av treet blir liggende igjen på selve hogstfeltet. 

Slik kvist og kvas i form av greiner og topper med barnåler på, kalles grot. Dette inneholder mange næringsstoffer, for eksempel nitrogen, som gjennom årenes løp fungerer som gjødsel i jorda der de nye granplantene vokser opp. 

Men grot kan også bli brukt til bioenergi. Kvistene og granbaret kan samles i store hauger eller bunter og tørkes, for så å bli kvernet opp til flis som kan brennes og benyttes for eksempel til fjernvarme og oppvarming av boliger og industribygg.

Økt bruk av grot, forutsatt at den økonomiske lønnsomheten er god, er en besnærende tanke, siden grot er en gratis ressurs som i dag utnyttes i liten grad. Men problemet er bare hva som skjer dersom grot fjernes fra hogstfeltet. 

Etter hogst plantes hogstfeltet til med små granplanter. Hvordan tilveksten blir avhenger av lokale vokseforhold og næringstilgang. (Foto: Kjersti Holt Hanssen / Skog og landskap)
Etter hogst plantes hogstfeltet til med små granplanter. Hvordan tilveksten blir avhenger av lokale vokseforhold og næringstilgang. (Foto: Kjersti Holt Hanssen / Skog og landskap)

- Det er viktig å finne en riktig måte å høste grot på, slik at vi tar hensyn til næringsbalansen i skogen og økosystemet, sier skogforsker Kjersti Holt Hanssen ved Skog og Landskap.

Lite grot gir mindre vekst

Sammen med kollegaer har Holt Hanssen gjennomført forsøk på hogstflater i kommunene Ringsaker i Hedmark og Voss i Hordaland. Som et supplement har forskerne dessuten gravd i arkivene, og sett nærmere på resultater fra eldre tynningsforsøk som ble anlagt i skoger rundt om på Østlandet av skogforskere på 70- og 80-tallet.

- Slike langsiktige feltforsøk er svært viktige i skogforskningen, der de viktigste resultatene kanskje kommer etter flere tiår, sier forskeren.  

Feltforsøkene viser at heltretynning, der absolutt alt av greiner og topper fjernes under tynningen, gir redusert vekst hos grantrærne de følgende tiårene.

- Det er stor variasjon mellom de ulike forsøksfeltene, men i snitt går tilveksten ned med fem til ti prosent i alle fall de første 10-20 årene.

Hva skjer når hogstavfallet fjernes fra hogstfeltet? Hvordan vil det økte uttaket av hogstavfall påvirke økosystemet og den fremtidige veksten til skogen som skal vokse opp etter hogst? Blir det mindre næring, og vil det skje endringer i hvilke arter som trives og overlever i skogen?
Hva skjer når hogstavfallet fjernes fra hogstfeltet? Hvordan vil det økte uttaket av hogstavfall påvirke økosystemet og den fremtidige veksten til skogen som skal vokse opp etter hogst? Blir det mindre næring, og vil det skje endringer i hvilke arter som trives og overlever i skogen?

- For furutrærne var det også en nedgang, men ikke så tydelig som hos gran, legger hun til.

Bra med litt grot igjen på hogstfeltet

I følge forskerne kan det derofr være bra å ikke ta ut alt hogstavfallet, men å la noe av det ligge igjen etter hogst.

Og dette skjer til dels av seg selv, det er nemlig ikke så enkelt å få med seg alt ut: På de nye forsøksfeltene i Ringsaker og Voss, der det ble gjennomført grothøsting, viste det seg at omtrent en tredjedel av hogstavfallet ble liggende igjen etter høstingen.

Grothøstingen førte ikke til store endringer i hvor mange av granplantene som overlevde de første sesongene etter planting, og heller ikke til store forskjeller i vekst.

Kjersti Holt Hanssen. (Foto: Lars Sandved Dalen)
Kjersti Holt Hanssen. (Foto: Lars Sandved Dalen)

- Næringstilgangen betyr mer etter hvert som trærne blir større. Vi bør ikke bli for flinke til å ta ut hogstavfallet, noe bør bli liggende igjen på flata, da blir mer av næringen liggende igjen også, forteller skogforskeren.

Gransnutebiller på tokt

Men det er flere enn de unge grantrærne som liker at det blir liggende igjen greiner og topper på hogstfeltet.

Gransnutebiller er de små granplantenes verste fiende. Billene ser ut til å bli tiltrukket av grothaugene som ligger igjen etter hogst, og gnager barken av småplantene. Gransnutebiller kan være en plage på foryngelsesfelt.

Særlig på ett av forsøksfeltene var det mye gransnutebiller, og mange av de små granplantene i nærheten av grothaugene ble hardt angrepet av dem.

I følge forskerne kan det være bra å ikke ta ut alt hogstavfallet, men å la noe av det ligge igjen etter hogst. (Foto: Leif Kjøstelsen)
I følge forskerne kan det være bra å ikke ta ut alt hogstavfallet, men å la noe av det ligge igjen etter hogst. (Foto: Leif Kjøstelsen)

- I områder med mye gransnutebiller bør man være oppmerksom på dette, og sjekke om det er et behov for å supplere med flere granplanter der det har ligget grothauger, påpeker Holt Hanssen.

Referanser:

Tveite, B. and Hanssen, K. H. 2013. Whole-tree thinnings in stands of Scots pine (Pinus sylvestris) and Norway spruce (Picea abies): Short- and long-term growth results. For. Ecol. Man. 298: 52-61.

Helmisaari, H.-S., Hanssen, K. H., Jacobson, S., Kukkola, M., Luiro, J., Saarsalmi, A., Tamminen, P. and Tveite, B. 2011. Logging residue removal after thinning in Nordic boreal forests: long-term impact on tree growth. For. Ecol. Man. 261: 1919-1927.