Hogstmaskinen er koblet til internett, som gjør at den oppdaterer seg hele tiden på priser på tømmer av ulike kvalitet flere ganger om dagen. Hogstmaskinføreren arbeider alene og styrer mer enn ti elektrohydrauliske operasjoner på hver joystick.  (Foto: Morten Günther)
Hogstmaskinen er koblet til internett, som gjør at den oppdaterer seg hele tiden på priser på tømmer av ulike kvalitet flere ganger om dagen. Hogstmaskinføreren arbeider alene og styrer mer enn ti elektrohydrauliske operasjoner på hver joystick. (Foto: Morten Günther)

Hogstmaskinene kan gjøre skogbrukerne stressa

Nye maskiner gjør skogbrukere slitne på en helt annen måte enn før. Nå skal forskere finne ut av hvilke mentale belastninger skogsmaskinførerne blir utsatt for.

Publisert

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Skogbruket har historisk sett vært et svært krevende og fysisk yrke. Men nå blir arbeidet gjort maskinelt, og skogsarbeiderne sliter ikke lenger fysisk på samme måte som før.

En maskinførernes arbeidsdag er imidlertid svært krevende mentalt. Dagens hogstmaskiner er avanserte, og førerne må ta hensyn til flere ting samtidig når de kjører.

Nå skal forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) finne ut av hvor mye stress og angst dette arbeidet fører med seg for maskinførerne.

Anstrengende arbeid

En vanlig arbeidsdag for en hogstmaskinfører er på mellom åtte og ti timer.

I løpet av denne tiden skal han skal gjøre mange ting på en gang: Han skal følge med på priser på tømmer av ulik kvalitet, som stadig blir oppdatert flere ganger daglig via internett i maskinen. Han skal ta hensyn til viktige biotoper nå han kjører, det vil si leveområder for sjeldne dyr, planter og sopp, og ikke minst kulturminner, som det er mye av i skog. Han skal også styre hogstaggregatet slik at den ikke skader jorda.

En hogstmaskin er dessuten et svært farlig redskap, det er mye drivstoff involvert, så et årvåkent blikk er viktig.

– Hogstmaskinføreren arbeider jo alene og styrer mer enn ti elektrohydrauliske operasjoner på hver joystick. Det er et høyt produksjonskrav, det vil si at mange trær skal hogges på kortest mulig tid. Han må vurdere hver tre og arbeidstempoet ligger på rundt to hogde trær hvert minutt, forteller skogforsker Giovanna Ottaviani Aalmo fra Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

– Det er klart det kan bli hektisk og krevende for dem som skal styre en slik hogstmaskin.

Mentalt utmattende

Om det ikke er like krevende fysisk å være tømmerhogger i dag som for 100 år siden, så er nok den mentale biten undervurdert, mener forskeren.

– Sjansen for mental utmattelse er absolutt til stede, påpeker Aalmo.

Sammen med hogstmaskinførere hos Glåmdal Skogservice i Magnor i Eidskog, Hedmark skal Aalmo studere hogstmaskinførernes mentale belastning.

Mental tretthet øker sjansen for å gjøre feil på jobb. I fem dager hadde hver hogstmaskinfører på seg en pulsmåler som registrerte aktiviteten gjennom arbeidsdagen. I tillegg vurderte hogstmaskinføreren også hvordan de følte seg, gjennom å fylle ut et NASA TLX-spørreskjema.  (Foto: Giovanna Ottaviani Aalmo, NIBIO)
Mental tretthet øker sjansen for å gjøre feil på jobb. I fem dager hadde hver hogstmaskinfører på seg en pulsmåler som registrerte aktiviteten gjennom arbeidsdagen. I tillegg vurderte hogstmaskinføreren også hvordan de følte seg, gjennom å fylle ut et NASA TLX-spørreskjema. (Foto: Giovanna Ottaviani Aalmo, NIBIO)

– Mental tretthet øker sjansen for å gjøre feil på jobb. Det er noe alle vet. Derfor er det så viktig å finne ut mer om hvilke konsekvenser overarbeid fører til, ikke bare når det gjelder effektiviteten til skogsmaskinoperatørene, altså hvor mye tømmer de klarer å hogge, men også når det gjelder sikkerheten til operatørene.

Måler hjerteaktivitet

Aalmo undersøker sammenhengen mellom høy mental arbeidsbelastning og skogsmaskinførernes produktivitet.

– Vi brukte både selvvurdering i form av spørreskjema, og vanlige fysiologiske målinger, slik som puls og hjertefrekvensvariabilitet, sier Aalmo.

I tillegg skal forskeren undersøke kvaliteten og effektiviteten på det arbeidet som hogstmaskinføreren gjør. Det er det som kalles en kost-nytte analyse.

Tore Fladberg er kontaktperson for prosjektet hos Glåmdal Skogservice, og han ser stor nytte i å få undersøkt nærmere de ulike belastningene hogstmaskinførerne blir utsatt for i løpet av arbeidsdagen.

– Flere ulike faktorer påvirker stressnivået hos maskinførere, slik som skiftkjøring, tidsfrister, vanskelig terreng, undervegetasjon, og værforhold slik som snø, sier han.

Å få vite hvilke faktorer som påvirker, og ikke minst når de påvirker, er viktig for både maskineiere og førere. Det gjør at vi kan forbedre arbeidsmiljøet og ikke minst oppnå et høyt produksjonsnivå – samtidig som vi unngår stress, forklarer Fladberg.

Med hogstmaskin og hjertemåler

I alt seks hogstmaskinførere har deltatt i undersøkelsen. Produksjonsdata, det vil si hvor mye og hva som blir hogget, er samlet inn fra skogsmaskinene til Glåmdal Skogservice. 

Første test ble utført i begynnelsen av juni når det er lyst i skogen til langt på kveld. Førerne vil bli testet igjen i november når dagene og kveldene er mørkere. For skogforsker Aalmo er et av målene med studien nemlig å undersøke nettopp effekten av dagslys.

Er skogsarbeidernes mer trøtte om vinteren enn de er om sommeren?

– Ja, vi forventer å finne en sammenheng mellom antall timer på jobb og trøtthet, og en sammenheng mellom lysforhold og trøtthet.

De foreløpige resultatene skal presenteres på den nordiske ergonomiforeningens internasjonale konferanse på Lillehammer i november.

– Vi håper jo å finne mange gode forslag til hvordan vi kan overvåke og administrere trøtthet. Det vil være av stor betydning for både helsen og lønnsomheten til norske skogbruket, avslutter Aalmo.