- Regelverket skal sikre bærekraftig skogbruk slik at naturverdiene bevares, samtidig som det kan gi skogeiere tilgang til et marked som gir mer penger i kassa.

- I en slik tankegang går økonomi og økologi hånd i hånd, sier konsulent Ole Christian Østreng i Debio.

Skogbrukernes ønske

Sammen med Norsk senter for økologisk landbruk har Debio som målsetting å utvikle et regelverk og en sertifiseringsordning for godkjenning av skog og utmarksprodukter som økologiske. Bakgrunnen har vært henvendelser fra skogbrukere som driver økologisk jordbruk, med spørsmål om de ikke også kan få sertifisert skogen sin som økologisk.

- Sertifisering har forbrukerne selv skapt behov for, og det er nødvendig at det gjøres av en troverdig tredjeinstans. Økologisk landbruksproduksjon har spunnet ut fra at forbrukeren ønsker miljøsertifiserte matvarer, og dette er trolig direkte overførbart på skogbruk, sier Østreng.

Debio eier og deler ut Ø-merket i Norge, og er altså en sertifiseringsinstans som begynte utviklingen av et privatrettslig regelverk for økologisk jordbruk i Norge tidlig på 1980-tallet. Etter hvert ble regelverket tatt opp av myndighetene som offentlig regelverk, og i dag er det også forankret i EU-regler for økologisk jordbruksproduksjon.

Ikke store endringer i kravene

Så hva slags krav skal stilles til økologisk skogbruk? Ikke akkurat dramatisk mye strengere krav enn de som allerede stilles til skogbruket i dag.

- Som i økologisk jordbruk blir det forbud mot å sprøyte med plantevernmidler eller bruke kunstgjødsel. Dette skjer uansett i liten grad i dagens skogbruk, men forbrukeren får i alle fall dokumentert at det ikke er sprøyta eller gjødsla, sier Østreng.

Skognæringa har i dag en egen sertifiseringsordning, knyttet til Levende skog-standardene. Disse kom i stand som et samarbeid mellom næringa og miljøbevegelsen. Skogloven stiller også krav om at skogbrukerne skal forvalte skogen sin på en bærekraftig måte.

Levende skog

- I Norge i dag har skognæringa sjøl tatt initiativ for å bekrefte overfor forbrukerne og resten av samfunnet at de ivaretar bærekraftprinsipper i skogsdrifta. Levende skog-standardene er gode, så vi skal ta utgangspunkt i dem. Økologisk sertifisering skal være et supplement for Levende skog, og skjerpe standardene ytterligere, for de som ønsker det, sier Østreng.

Det betyr at det blir stilt konkrete krav til skogeieren utover kravene som stilles fra det offentlige.

Skogeieren må for eksempel uterbeide en forvaltningsplan, som inkluderer en oversikt over hva han har av verdier i egen skog og utmark når det gjelder biologisk mangfold - utenom bare trær. Forvaltningsplanen skal vise hvordan han skal ta ut tømmer og samtidig forvalte skogens arter og mangfold på en bærekraftig måte, i tråd med prinsippene for det økologiske regelverket.

For hvem som helst?

- Betyr ikke det at nesten alt skogbruket i Norge i dag vil være kvalifisert til økologisk sertifisering?

- Det er det andre som har bemerket, men det tror jeg ikke. Det er ikke sikkert at alle ser seg tjent med å søke økologisk sertifisering. Kravene til økologisk sertifisering vil også bli litt strengere, fordi det er snakk om Levende skog-standardene med tilleggskrav. For eksempel forbud mot sprøyting og gjødsling, og krav til en mer omfattende forvaltningsplan, sier Østreng.

Han mener at skogbrukeren som ønsker økologisk sertifisering vil bli nødt til å tenke gjennom skogsdrifta si på en annen måte enn han har gjort før, men at det sikkert er mange som driver skogen sin på en økologisk måte allerede nå.

Sertifiseringsprosessen kommer til å koste penger for skogbrukeren, og Østreng ser ikke bort fra at de økologiske skogproduktene kan bli dyrere enn de vanlige produktene.

- Blir sikkert diskusjoner

Det eksisterer i dag en viss uenighet mellom skogbrukerne og naturvernorganisasjonene når det gjelder akkurat hvor lista skal legges for standarder knyttet til miljøvennlig og bærekraftig skogsdrift.

- Det vil sikket også bli diskusjoner når vi kommer fram til et forslag om regler for økologisk skogdrift. Disse skal også være i samsvar med rammeverket fra International Federation of Organic Agriculture Movements, en internasjonal sammenslutning av organisasjoner for utvikling av økologisk produksjon. Forslaget vi kommer frem til vil bli sendt ut på høring til skogbruks- og miljøorganisasjoner, andre fagmiljøer og myndigheter. Deretter vil styret i Debio gjøre et vedtak, sier Østreng.

Planen er at regelverket skal vedtas i siste halvdel av 2004, og at en sertifiseringsordning deretter skal komme raskt på plass.

Økologisk ull?

Det foreligger også planer om økologisk sertifisering av andre typer produkter - for eksempel tekstiler.

- Ta for eksempel en sau fra et økologisk husdyrhold. Til nå er det kun kjøttet som har blitt Ø-merket og solgt som økologisk, men ulla er også av økologisk kvalitet. Det har ikke vært noen regler for videreforedlingen av ulla, men Debio har hatt et prosjekt på dette også, sier Østreng.

Det kan altså komme flere typer produkter med økologisk godkjenning etter hvert.

…eller hytte?

Prosessen med å utviklet et regelverk for skogbruk satte fart etter at Debio ble kontaktet av en gruppe skogeiere fra Numedal, som tenkte på muligheter for næringsutvikling i bygda i vid forstand innenfor rammene av et økologisk konsept.

- Jakt, fiske og friluftsliv i økologisk skog og utmark kan bli en realitet, likeledes hytter til salg og utleie bygget av tømmer fra sertifisert økologisk produksjon, sier Østreng.

- Vi kan tenke oss et scenario med allsidig næringsutvikling forankret i biologisk produksjon med en økologisk overbygning. Basert på et sett av regelverk og sertifiseringsordninger vil ulike typer virksomhet i skog og mark kunne merkes og markedsføres som økologisk. Da vil alle være trygge på at prinsipper om bærekraftig forvaltning er ivaretatt på et enda høyere nivå, samtidig som skogbrukeren kan selge et økologisk bærekraftig produkt til en eventuell merpris, sier Østreng.

Lenker:

Debio: Prosjekt økologisk skogbruk
Levende skog: Bransjeprosjekt for skog og miljø