Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er tungt arbeid å jobbe i norske skoger. (Foto: Nils Olaf Kyllo)
Om løpekatten:
Den nye løpekatten har vinsjesystem med to liner. Den skal ha utkjørbar heiselinje som betjenes med radiostyring. Denne typen finnes ikke på markedet i dag.
I Norge brukes taubaner med løpende liner. Tidligere ble det brukt to tromler og to liner - en trekk- og returline - hvor heiselina som heiser opp tømmeret var en forlengelse av trekklina.
- Å dra heiselina ut må gjøres manuelt, trekklina følger med, og det er tungt arbeid, sier Nitteberg.
- Derfor har man brukt en tredje line, som er uttrekksline for heiselina. Dette sparer krefter for skogsarbeideren, men du må ha med en ekstra trommel, hydralikkmotor og ståltau.
Men dette har han funnet en løsning på med den nye løpekatten.
- Med denne kan vi kjøre heiselina ut kun ved bruk av to liner. Og vi bruker to elektriske solenoider som sjalter mellom transportkjøring og kjøring av heiseline.
Forskning er ikke bare studier av natur, tekst og folk. Det er også håndfast utvikling av produkter til bruk i norsk arbeidsliv.
En ny løpekatt til bærbar taubane for skogsdrift er snart ferdig utviklet ved Institutt for skog og landskap.
Den har et vinsjesystem med to liner og en radiostyrt utkjørbar heiseline. Det vil spare krefter og tid. (se faktaboks)
Norsk skogbruk har endret seg. Det er ikke lenger bøndene selv som hugger og selger tømmer, men større profesjonelle entreprenører med stort behov for stadig bedre utstyr.
- Det er ingen nordmenn som vil jobbe i skogen lengre. I dag er det litauere, latviere og polakker som hogger norske trær. Men firmaene som driver arbeidet er norske, og de er våre oppdragsgivere, forklarer Morten Nitteberg. Han er utviklingssjef på instituttet.
Løpekatten i en tredjedels størrelse av endelig versjon og Morten Nitteberg, som utvikler nytt utstyr og verktøy på Institutt for skog og landskap. (Foto: Preben Forberg)
Skogsslit
Men tross endringene, slitet i skauen er det samme. Og Nitteberg utvikler utstyr som gjør jobben lettere for skogsarbeiderne.
- Norge har ulendt terreng som gjør det både vanskelig, slitsomt og dyrt å hente ut tømmer, forteller Nitteberg.
Og nå er det ekstra prekært å få tømmeret ut. Etter uværet Dagmar på Vestlandet ligger mange tusen kubikkmeter tømmer nede. Dette kan ikke bli liggende, for da øker billebestanden, og stående trær kan bli angrepet og syke.
Områdene er ikke tilgjengelig med traktor, og etablering av veier for gravemaskiner i skogen er en kontroversiell løsning. Her kommer taubanen inn i bildet.
Taubanen, som er montert på lastebil eller terrengkjøretøy, rigges opp på eller i nærheten av skogsvei. Maskinen barduneres, slik at den skal stå støtt under vekta av tømmeret som fraktes ned.
Så må skogsarbeiderne dra ståltauet opp i lia for å lage selve banen, opptil 400 meter. Tauet festes i et solid tre.
- Vi snakker om krefter opp mot 20-30 tonn i strekket. Alt dette tar lang tid og er tungt arbeid, understreker Nitteberg.
Hans jobb er å forbedre utstyret.
Taubanen bæres i meis på ryggen. (Foto: Morten Nitteberg)
– Det er for eksempel stor forskjell om utstyret veier 7 eller 10 kilo. Det betyr mye når du skal klatre opp i et tre med utstyret for å montere endefestet.
Forskere og skogsarbeidere utvikler sammen
Annonse
Utviklingen av utstyret er forskningsbasert, og utprøvningene er systematiske.
Nitteberg monterer kraftceller på skogsarbeiderne, og gjør deretter tidsundersøkelser. Hva fungerer best: gammelt ståltau eller nytt nylontau? Skogsarbeiderne og entreprenørene er aktivt med i forsøkene.
Den nye løsningen viser seg å redusere belastningen på skogsarbeideren. Det er stor forskjell å gå ut med ei line som må dras manuelt ut av løpekatten, eller en line som blir kjørt ut ved hjelp av en motor.
Dessuten sparer man tid, ifølge Nitteberg. Når arbeidet blir lettere, tar det kortere tid, og resten av mannskapet må ikke vente så lenge på at banen settes opp.
Løpekatten skal være ferdig utviklet og utprøvd våren 2013. Forskningsrådet har finansiert utviklingsarbeidet, men et kommersielt firma vil produsere katten. Hvem det blir, avgjøres gjennom anbudsrunde.
Dette er forskning med levende forsøkspersoner: skogsarbeideren (i blå t-skjorte) prøver ut mens to forskere tar tiden og observerer. (Foto: Morten Nitteberg)
