Bakgrunn: Næringsmangel etter intensiv hogst

Økt satsning på bioenergi gjør det interessant med hogstavfall som brennstoff. Hva skjer med næringsinnholdet i skogsjorda når hogstavfallet fjernes fra skogen?

Publisert
Grothauger fjernes tidlig på høsten. (Foto: Kjersti Holt Hanssen)
Grothauger fjernes tidlig på høsten. (Foto: Kjersti Holt Hanssen)

Bioenergi og hogstavfall

Den økte satsingen på bioenergi er motivert både politisk og ut fra en generelt økende interesse for miljøvennlige, grønne energiformer.

Den politiske motivasjonen kommer tydeligst fram i Regjeringens planer om en fordobling av bruken av bioenergi innen 2020 [St.prp. 34 (2006-2007): Norsk klimapolitikk].

Det er planlagt å øke bruken av bioenergi fra 14 til 28 TWh, noe som tilsvarer 12 % av Norges samlede energiforbruk i 2009. Økningen vil for en stor del komme fra økt uttak av trevirke, særlig hogstavfall.

For at et intensivt uttak av hogstavfall kan bli lønnsomt for skogeiere og entreprenører, er det en rekke driftstekniske, logistikkmessige og økonomiske utfordringer som skal løses.

Økt satsing på bioenergi i Norge vil dessuten skape dilemmaer og konflikter mellom ulike politiske mål: økt satsing på bioenergi kontra et bærekraftig skogbruk og bevaring av biologisk mangfold.

Ecobrem

Prosjektet har fått kortnavnet Ecobrem. På norsk heter det ”Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge”. Prosjektet skal gi svar på et sentralt spørsmål i forhold til økt satsing på bioenergi i Norge: Hva skjer når vi fjerner, ikke bare tømmerstokkene, men også hogstavfallet – grot – som tidligere ble liggende igjen på hogstflatene?

Et av de viktigste målene med Ecobrem-prosjektet å avdekke kunnskapshull om prosessene i skogøkosystemet, og komme med praktiske råd til den enkelte skogeier. Resultater og anbefalinger om beste praksis blir utarbeidet, og samarbeid med Energigården AS på Brandbu skal bidra til å gjøre resultatene kjent.

For å begrense klimaendringene har norske myndigheter økt satsingen på fornybare energikilder som bioenergi. I den forbindelse kan også hogstavfall være et viktig brennstoff.

– Kvist og kvas, greiner og topper, som vanligvis blir liggende igjen på hogstfeltet etter hogst, kan bli en viktig del av denne satsingen, forteller skogforsker Kjersti Holt Hanssen.

Sammen med kolleger ved Norsk institutt for skog og landskap har hun undersøkt hvilke effekter økt uttak av hogstavfall vil ha på bærekraften i skogøkosystemet og skogproduksjonen. Og det er mange problemstillinger de har studert.

– Småkvist og barnåler utgjør jo ikke en stor andel av et bartre, men inneholder desto mer næringsstoffer. Og dette er næring som ved vanlig hogst blir resirkulert på hogstflata etter hvert som hogstavfallet blir brutt ned, forklarer Holt Hanssen.

Når hogstavfallet fjernes og blir brukt til bioenergi, vil skogsjorda bli mer næringsfattig? Vil trærne vokse dårligere, eller vil artsmangfoldet i skogen bli redusert? Blir det færre av de soppene som skal bryte ned planterester? Eller vil økosystemet håndtere et slikt næringsuttak helt greit? Dette er noen av spørsmålene forskerne forsøker å besvare.

Norsk institutt for skog og landskap har gjennomført flere langsiktige feltforsøk, det vil si forskning over mange år i de samme skogområdene.

– Vi har blant annet eldre forsøksfelt med tynning fra 1970- og 1980-tallet. Der sammenlikner vi de gjenstående trærnes vekst etter heltretynning, det vil si at både stammer, greiner og topper ble fjernet, med uttak av kun stammene slik som i vanlig tynning.

– Disse feltene hjelper oss med å undersøke endringer på lang sikt, forteller Holt Hanssen.

– I tillegg etablerte vi to nye forsøksfelt: Et på Østlandet, på Gaupen i Ringsaker kommune, og et på Vestlandet, i Voss kommune.

Nyhogd tre skal veies. (Foto: Leif Kjøstelsen)
Nyhogd tre skal veies. (Foto: Leif Kjøstelsen)

Skogeierforeningen Mjøsen Skog hjalp til med hogsten og med å finne skogteigen som skulle bli et av forsøksområdene i prosjektet, hos grunneier Leiv Blakstad på Tjerne gård i Gaupen.

– Et av hovedmålene med dette prosjektet er jo å komme med konkrete råd og anbefalinger til skognæringen om hvordan hogst med uttak av greiner og topper til bioenergi bør foregå. Så vi forsøkte å gjennomføre hogsten så tett opp til virkeligheten som mulig, understreker Holt Hanssen.

Hogsten ble gjennomført på vanlig måte på halvparten av feltet. Trestammene ble kjørt ut, og greiner og topper – det som kalles for grot – ble liggende igjen. Samtidig, på den andre delen av hogstfeltet, ble både tømmerstokkene og hogstavfallet fjernet.

– På den måten kan vi studere i detalj hva som foregår i jorda der hogstavfallet er fjernet, og sammenlikne med områder med vanlig hogst, forklarer skogforskeren.

Men hva skjer når disse næringsstoffene fjernes i stedet for å bli liggende på hogstfeltet? Vil det føre til lavere skogproduksjon? Og hvordan kan uttaket av greiner og topper til bioenergi gjøres mest mulig bærekraftig?

– De eldre forsøkene viser at de gjenstående trærne vokser en del dårligere der hvor det ble foretatt heltretynning, altså der hvor både stamme og greiner ble tatt ut i tynningen, forklarer Holt Hanssen.

– Det er stor forskjell mellom forsøksfeltene, men i gjennomsnitt har grantrærne vokst omtrent 10 prosent mindre de første 20 årene etter at det har blitt foretatt heltretynning. For furuskogen er forskjellen mindre, og det er ikke alltid en statistisk sikker nedgang i produksjonen på de trærne som står igjen etter heltretynning.

Prosjektet Ecobrem undersøker konsekvensene av økt uttak av bioenergivirke fra hogstfelt. (Foto: Lars Sandved Dalen)
Prosjektet Ecobrem undersøker konsekvensene av økt uttak av bioenergivirke fra hogstfelt. (Foto: Lars Sandved Dalen)

– For noen kan dette virke overraskende, siden furuskog vokser på mer næringsfattig mark. Men grantrær har større trekroner, og dermed fjerner vi mer næringsstoffer når vi tar ut greiner og topper i en granskog enn i en furuskog.

– I tillegg er furutrærne noen luringer når det gjelder å klare seg med lite næring, og det kan bidra til at de fortsatt vokser bra selv om noe av næringsstoffene forsvinner, påpeker skogforskeren.

– Et slikt resultat kan virke skremmende på skogeiere som er bekymret for veksten til neste generasjon grantrær etter en heltrehogst. På de gamle forsøksfeltene er imidlertid hver eneste kvist fjernet, mens det i praksis ikke vil bli en slik total fjerning, forklarer Holt Hanssen.

For å finne ut hvor mye grot som faktisk forsvant fra hogstflata under en vanlig heltrehogst, veide forskerne alt materiale som ble fjernet fra det nye forsøksfeltet på Gaupen.

Kjersti Holt Hanssen, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap. (Foto: Lars Sandved Dalen)
Kjersti Holt Hanssen, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap. (Foto: Lars Sandved Dalen)

– Målingene viste at en drøy tredjedel av hogstavfallet faktisk ble liggende igjen på hogstflata, også der hvor formålet var å høste greiner og topper til bioenergi.

– Dette vil redusere næringstapet, og dermed den negative effekten på veksten. Det er faktisk viktig at maskinførerne ikke blir for «flinke» til å ta med grot fra hogstfeltene, påpeker Holt Hanssen

På de nye forsøksfeltene har forskerne satt ut små granplanter som de vil følge nøye i den tiden forsøket varer. I samarbeid med kjemikere, botanikere, soppeksperter og andre skogforskere, håper Holt Hanssen å kunne kartlegge både de direkte effektene av grot-høsting og prosessene som foregår i jorda og over bakken.

Forskerne samarbeider også med Energigården på Brandbu for å kunne presentere forskningsresultatene til de som (faktisk) driver det praktiske skogbruket.

– Det er viktig med forskningsresultater, men vel så viktig for oss er det å komme ut til skogeierne med praktiske råd til hvordan de best kan drive med uttak av hogstavfall til bioenergi, avslutter Holt Hanssen.