Plant et tre!

Det er en oppfordring vi stadig møter. Nå kan til og med et internettsøk gjøre deg til hovedsponsor av et tre plantet i jorda.

Men så enkelt bør det ikke være, ifølge forskere bak en ny vitenskapelig artikkel.

Det er mange fordeler med å plante trær. Det kan gi bedre tilgang til vann i tørre områder, kjøle ned omgivelse, og ikke minst – trærne tar til seg store mengder CO2.

Derfor har treplanting den siste tiden fremstått som en av de beste løsningene mot klimaendringene, mye på grunn av en studie fra i fjor som viser at treplanting kan gi en potensiell karbonlagring på hele 750 milliarder tonn CO2.

Men nå advarer forskere i det samme tidsskriftet mot å satse for mye på treplantingen.

– Vi kan ikke plante oss ut av klimaendringene, sier Karen Holl, professor ved University of California, Santa Cruz og ekspert på skogplanting, i en pressemelding.

– Det er bare én del av et stort puslespill, sier hun.

I en kommentar i det vitenskapelige tidsskiftet Science advarer Holl og kollegaen Pedro Brancalion mot en oppfatning om at treplanting er en enkel løsning på klimaendringene.

Hva er galt med treplanting?

– Trær er dypt forankret i menneskets psyke, sier Holl i pressemeldingen.

– Det er veldig tilfredsstillende å gå ut og plante et tre i jorda. Det er en konkret, gjennomførbar ting å gjøre, sier hun.

Men storskala treplantingsprosjekter må gjennomføres med forsiktighet og folk må forstå at det vil ta lang tid, mener hun.

Det kan nemlig gå veldig galt. Som i Tyrkia, da de plantet 11 millioner trær på 200 forskjellige steder i landet. Tre måneder senere var nesten 90 prosent av dem døde, meldte Dagsavisen tidligere i år, som refererer videre til The Guardian.

Sistnevnte hadde snakket med en representant fra den tyrkiske skogbruksforeningen, som mente grunnen til at så mange trær døde, var mangel på vann, at trærne ble plantet på feil tidspunkt og av folk som ikke var eksperter på treplanting.

Treplantingens skyggeside

Forskerne Karen Holl og Pedro Brancalion mener det er nødvendig å plante trær enkelte steder i verden, spesielt i regnskogen der mye av den har blitt hogget og degradert. Men det bør være siste løsning, siden det er såpass kostbart og ofte uten særlig suksess.

– Vi må tenke oss godt om før vi bestemmer oss for hvordan vi vil få skogen tilbake, sier Holl.

• Les også: Amazonas-skogen kan være halvert i 2050

Gjort på en god måte, kan treplanting forbedre alt fra biodiversitet og vannkvalitet, til å gi mer skygge og nødvendig CO2-lagring.

Men avhengig av hvor og hvordan det blir gjort, kan treplanting også gjøre skade på lokale økosystemer og artsmangfoldet, og i tillegg redusere vannforsyninger.

Trær kan bidra til oppvarming

Helene Muri, forsker i industriell økologi ved NTNU, mener i likhet med de andre forskerne at vi må vise forsiktighet med treplantingen.

– Forskningen har indikert i lengre tid at skogplanting – spesielt i stor skala – bør gjøres med omhu. Selv om planting av mer skog kan suge opp CO2 fra atmosfæren, kan faktisk temperaturen øke, spesielt her i Norge, sier hun.

Det er fordi bar bakke uten skog blir dekket av snø om vinteren, noe som gjør den lys og reflekterende. Da absorberer den også mindre varme.

Men hvis bakken er dekket med skog, legger ikke snøen seg. Da blir jorda mørkere, noe som gjør at den ikke reflekterer lysstrålene, men absorberer dem. Det bidrar til at jorda varmes opp.

– Vi må også vurdere levetiden til trærne, og at det forventes økende fare for både skogbranner og utbrudd av skadedyr, som bladlus og barkbiller.

Muri forteller at det heller ikke er plass til å lagre alt av karbon i de store fossile lagrene under bakken i trær og planter i jordoverflaten.

– Å flytte karbon fra den delen av karbonkretsløpet som opererer på veldig lange tidsskalaer, til den raske delen, er veldig problematisk. Det er en ganske usikker form for lagring av karbon, i hvert fall om dette skal være ment som storstilte grep mot klimaendringene, sier hun.

Matsikkerhet versus karbonlagring

Mye av landarealene som er blitt foreslått for treplanting, blir allerede brukt av folk som bor der. De dyrker mat, hogger tømmer og fôrer kyr, sauer, geiter og andre husdyr. Dette gjør at folk overlever i områdene.

– En ting er effektene treplanting kan ha på det lokale til regionale klimaet, en annen faktor er hva det gjør med matsikkerheten, sier Muri.

Hvordan skal bønder og skogshoggere tjene til livets opphold? Hvis de ikke får alternativer, vil de mest sannsynlig bare flytte til andre områder, og hogging av regnskogen vil fortsette der.

Dette mener både Muri og Science-forskerne må bli tatt hensyn til når folk tar beslutninger om hvor trærne skal plantes.

– Konkurransen om landareal er tøff, og det er en balansegang mellom å brødfø mennesker, eller kyr til hamburgerne våre, bevare naturen og naturmangfoldet, og samtidig bruke landareal i klimatiltak som skogplanting og fornybar energi, inkludert bioenergi, sier Muri.

La skogen som en gang var, vokse til igjen

Muri mener det første vi må gjøre, er å ta vare på skogen som finnes fra før.

– Bevaring av skogen vi allerede har, spesielt de karbonrike tropiske regnskogområdene, er en viktig strategi. Så er påskoging noe som kan være en god løsning noen steder.

I tillegg kan vi legge til rette for gjengroing. Det betyr at vi lar områder som tidligere har vært ryddet for trær, få vokse til igjen.

For eksempel gror trærne tilbake i norske fjellandskap, hvor mye skog ble fjernet på grunn av seterdrift på 1700- og 1800-tallet i Norge.

Mye av trærne som tidligere har blitt hogget, vokser ofte tilbake igjen uten at vi trenger å plante. I Norge har vi for eksempel å tre ganger så mye skog i dag som før krigen.

– Treplanting må være en del av en bredere portefølje av tiltak for å bekjempe klimaendringen. Trærne har sin rolle å spille, men er ikke en løsning alene, sier Muri.

– Dette er et stort og krevende puslespill som krever internasjonalt samarbeid og koordinering for å bli gjort på en god måte.

Helene Muri er selv en del av et nytt forskningsprosjekt på storskala treplanting. Der bidrar hun med simuleringer med den norske jordsystemmodellen som heter NorESM.

4 ting du bør tenke på før du planter skog:

Forskerne Karen Holl og Pedro Brancalion har laget fire punkter som skal hjelpe folk og organisasjoner i arbeidet med å plante trær rundt omkring i verden:

Du bør:

1. redusere hogging og degradering av skog først: Å beskytte og ta vare på allerede eksisterende skog er mer effektivt, bedre for økosystemene og mindre kostbart enn å plante nye trær.
2. betrakte treplanting som bare en del av flere miljøvennlige løsninger, ikke selve løsningen: Tredekke, eller trekronedekke, er en av de beste løsningene for å redusere klimagasser i lufta, men utgjør likevel bare en liten del av CO2-reduksjonene verden faktisk behøver.
3. sett økologiske mål og sosiale mål opp mot hverandre. Hva er viktigst?: Anerkjenn at det finnes konkurrerende bruk av jorda og fokuser på de stedene der fordelene er størst, som for eksempel i Brasil.
4. planlegg, koordiner og følg med: Jobb med lokale bønder og jordbrukere for å løse konflikter og sørg for langsiktig, maksimal effektivitet. Planting av trær sørger ikke for at trærne overlever. Etter storstilt treplanting som følge av tsunamien på Sri Lanka, var det bare ti prosent av trærne som overlevde.

Referanse:

Karen D. Holl og Pedro H. S. Brancalion: Tree planting is not a simple solution. Science. Mai 2020. DOI: 10.1126/science.aba823. Sammendrag.

Les også:

Regnskogen i Brasil hugges fortsatt ned og gjøres om til beitemark. Hvorfor er det så vanskelig å stanse det?