De fleste er enige om at det tar seg bra ut med et tre her og der selv i den tettest bebyggede asfaltjungelen.

Men de er ikke bare til pynt. Trær kan ta til seg store mengder CO₂. De kan også kjøle ned omgivelsene. Begge deler kan komme godt med i eksosfulle byer som står i fare for å bli betydelig varmere enn områdene rundt – det på fagspråket kalles varmeøyer.

Når menneskene erstatter planter og trær med betong, fordamper nemlig ikke lenger vann fra jord og blader, slik vi her skrevet om her på forskning.no tidligere: Derfor blir det så varmt i byene

Men det er flere fordeler med trekroner på gatehjørner og i parker. Og det er noen ulemper.

Katherine J. Willis og Gillian Petrokofsky har sett gjennom skogen av forskning på feltet og publiserte denne uken hva de fant i tidsskriftet Science.

Kanskje kan de gi noen råd til myndigheter og byplanleggere om hvilke tresorter som gir flest plusser og færrest minuser.

Fanger forurensende partikler

De har blant annet sett på en studie som ble ledet av Arne Sæbø ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Den er en av flere som ser på trærnes evne til å fange opp forurensende partikler i lufta.

Sæbø og Co. studerte 27 tresorter. Kongletrær – og særlig furu – var det aller beste filteret mot slike partikler. Trær som mister blader når det blir kaldt, var mindre effektive renseanlegg. Forskerne trekker blant annet fram lind, som er kjent fra blant annet Berlin, blant de dårligste.

• Les også: Slik påvirker byene evolusjonen

En studie av trær og luft i Beijing i Kina viser at de beste tresortene er opptil 14 ganger så gode filtre som de dårligste. Alm, magnolia, ask og kristtorn gjorde en god jobb. Noen arter av klatreplanter kom også godt ut. Tempeltreet strøk til partikkelfangereksamen.

Beijing-studien viser også at lave trær ofte filtrerer lufta bedre enn høye trær. De langbente kan i tillegge bidra til å hemme sirkulasjonen og dermed holde forurensningen fanget i gatene.

Mental og fysisk helse

Det finnes flere studier som forteller om trærnes betydning for helsa vår – både fysisk og psykisk.

For eksempel viser tall fra Canada at høyere tretetthet kunne kobles til at folk hadde bedre oppfatning av sin egen helse og til mindre hjerte- og stoffskiftesykdommer. Disse forskerne beregnet at ti ekstra trær per bykvartal kunne spare hver husholdning for 60 000 kroner i helseutgifter.

Her på forskning.no har vi også skrevet om en annen canadisk studie der forskerne hevder at hvis tretettheten i et nabolag økes med fire prosent, vil det gi like mye økning i opplevd sunnhet som å tjene 85 000 kroner mer i året.

Fra 1990 til 2007 forsvant 100 millioner asketrær etter angrep fra askepraktbillen. I samme periode gikk dødeligheten opp i de hardest rammede områdene.

Allergisk mot byplaner

Men trær er ikke bare helse og velvære. Det kan alle pollenallergikere skrive under på.

Bjørk, ask, sypresser og de tornete prosopistrærne er vanlige bytrær ulike steder i verden, men hører også til dem som fører til de sterkeste allergiplagene.

Ser du en allé av popler, eik, bøk, er det lite sannsynlig at byplanleggerne har hatt allergikere i bakhodet – hvert fall ikke langt framme i bevisstheten.

Skjønnhet foran forskning

Så spørs det om de samme byplanleggerne blir mer bevisste når de leser Science-oppsummeringen til Willis og Petrokofsky. Det finnes så mange tresorter, og studiene de har sett på tar ofte for seg ulike arter. Vi ser nesten ikke resultatene for bare trær.

Willis og Petrokofsky kommer likevel med et hjertesukk:

– Skjønnhet blir gjerne prioritert framfor forskning, og det tas lite hensyn til alle de naturlige fordelene og ulempene ved de ulike artene, skriver de.

Referanse:

Willis og Petrokofsky: The natural capital of city trees. Science, april 2017, doi: 10.1126/science.aam9724. Sammendrag