Flere større skogområder i Norge ble sommeren 2008 fulgt med argusøyne fra verdensrommet.

Metoden som er utviklet og testet oppdager raskt skader på bjørkeskog forårsaket av fjellbjørkemåler via analyse av satelittfoto.

Metoden identifiserer skader med kun et par ukers forskyvning, noe som gjør at insektangrep kan oppdages mens de ennå pågår.

De siste årene har fjellbjørkeskogen i store deler av Øst-Finnmark vært svart, bladløs og ødelagt, og den samme typen skader finnes også i andre deler av Nord-Norge.

Satelittbilder

Satelittbildene som brukes kommer fra MODIS-instrumentet som finnes om bord på NASA-satelitten Terra.

MODIS måler stråling som reflekteres fra jordens ytre, både synlig lys og infrarødt. Fra de målte mengdene rødt og infrarødt lys kan man beregne en såkalt vegetasjonsindeks.

Frisk vegetasjon med mye klorofyll i bladene har høye indeksverdier, mens skadd eller død vegetasjon har lave verdier.

Satelittbildene har en oppløsning på rundt 250 meter, hvilket gjør hvert bildeelement (piksel) 250 x 250 meter stort.

Sammenligner med tidligere år

Grunnideen med metoden er at de for hver enkelt piksel jamfører data fra det inneværende året med en referanse, som så er beregnet ut fra data fra tidligere år (tilbake til år 2000).

Referansen består av en middelkurve og et intervall som viser hvor stor variasjonen er mellom ulike år. Bildet viser utviklingen i en løvskog i løpet av ett år, fra januar til desember.

Den grønne linjen er referansekurven og det lysegrønne representerer variasjonen. Den blå linjen viser kurven for et skadeår.

På vinteren og våren er alt normalt, men i begynnelsen av sommeren havner kurven plutselig under det lysegrønne området. Et tydelig avvik.

Avvikets periode markeres med rødt (mer enn en måned), innen skogen i eksempelet gjenvinner normaltilstand mot slutten av sommeren.

I analysen som ble gjort i sommeren 2008 ble et område definert som skadet dersom avviket pågikk minst tre sammenhengende uker.

Falsk alarm

Metoden synes å ha fungert tilfredsstillende, spesielt med tanke på at det var første gang den ble prøvd på fjellbjørkeskog. Men enkelte problemer har det også vært.

Blant annet ble det registrert flere “falske alarmer” på grunn av skyer og andre atmosfæriske forstyrrelser av satelittdataene. Dette førte til at de beregnede indeksverdiene blir for lave og da feilaktig tolkes som avvik på grunn av insektskader.

I løpet av høsten vil metoden forbedres og kvalitetstestes ytterligere. Det er håp om at man i nær fremtid skal kunne anvende metoden for overvåkning av store skogsområder i de nordiske landene.

Prosjektet har vært et smarbeid mellom Norsk institutt for skog og landskap og Universitetet i Lund, Sverige.