Tørre tall er nødvendig som grunnlag for strategiske beslutninger og planlegging i norsk skogforvaltning. Helt siden 1920-tallet har data om status og endringer i norske skoger blitt samlet inn og lagret.

Tidligere var Finnmark og fjellskogen utelatt fra skogtakseringen. Det er store arealer i Finnmark, og skogen der utgjør faktisk nesten ti prosent av hele Norges samlede skogareal.

- Nå er vårt nordligste fylke med, og da kan vi endelig si at hele Skog-Norge er samlet, forteller skogforsker Aksel Granhus ved Norsk institutt for skog og landskap på Ås.

Granhus er leder for den norske Landsskogtakseringen som i snart 100 år har holdt orden på hvor mye skog som vokser i landet. Gjennom en periode på fem år blir utvalgte felter over hele Norge kartlagt slik at skogtallene til slutt blir representative for hele landet.

Med økt fokus på klima og karbonbinding opplever forskerne ved Skog og landskap økt interesse for kunnskap om skog og om hvor mye karbon som er bundet i skogen, også på kommunenivå.

- På sikt håper vi å få til skogstatistikk for hver enkelt kommune. Vi har forsøk som viser at dette er mulig, blant annet fra Vestfold.

- Vi kombinerer Landsskogtakseringens registreringer med satellittbilder og flyfoto, da blir det mulig å få gode nok estimater for hvor mye skog som befinner seg innen kommunegrensene, forklarer Granhus.

Stort og tett, men også mer vernet skog

De nye skogtallene viser at mye av Norge dekkes av skog, og at den blir større og tettere.

Skogstatistikken forteller at hele 38 prosent av Fastlands-Norge er dekket av skog. Av dette er 27 prosent produktiv skog, det vil si skog som kan produsere minst 1 kubikkmeter stammevirke per hektar hvert år.

11 prosent er uproduktiv skog, dvet vil si skog som vokser så langsomt at den som regel ikke er drivverdig. Ytterligere seks prosent  er områder som skogforskerne kaller «annet tresatt areal», det vil si arealer med en viss tresetting men ikke nok til at det kan kalles skog.

• Les mer: Virtuell skog i Vestfold

Hva som er et tre og hva som er skog er et definisjonsspørsmål.

- Ja, et tre har mer enn fem cm i diameter i brysthøyde. Grensa mellom skog og ikke-skog, er når trekronene dekker mindre enn fem prosent av arealet, forklarer Granhus.

Men det er ikke bare tømmer til industrien det blir mer av. Også nasjonalparker og skogreservater utgjør en stadig større andel av skogstatistikken. Nå er 2,4 prosent av det produktive skogarealet vernet.

Voldsomt med volum – særlig gran

Den produktive skogen som ikke er vernet kan bli til råstoff til treforedlingsindustrien. Som et mål på hvor mye råstoff som står i Norges skoger, uttrykkes mengden stammevirke i kubikkmeter.

Siden 1925, da skogtakseringen startet, har det vært en kontinuerlig økning i den stående kubikkmassen.

- Det er 2,5 ganger så mye tømmervolum i de norske skoger i dag som i 1925. Det meste av dette, nær 95 prosent, står på arealtypen som vi kaller produktiv skog, forteller Granhus.

De siste tiårene har det vært en særlig kraftig økning i kubikkmassen med gran.

- Ja, dette er et resultat av innsatsen med skogplanting fra 1950-tallet og utover. I flere år ble det plantet så mye som 100 millioner småplanter hvert år. Mye av dette begynner nå å bli hogstmodent, forklarer skogforskeren.

Akselererende tilvekst

Det skogen legger på seg hvert år kalles tilveksten. Den årlige tilveksten forteller hvor mye skogen øker i volum, og uttrykkes i kubikkmeter per år.

Ut fra skogstatistikken fra Landsskogtakseringen kan vi lese at den totale tilveksten i 2010 var på 25 millioner kubikkmeter. Det er 2,3 ganger så mye som i 1925.

Tilvekstutviklingen har fulgt samme mønsteret som for volum, med en akselererende økning etter 1970-tallet, og da særlig for gran.

- Det var på denne tiden resultatene av en mer aktiv skogskjøtsel gjorde seg gjeldende. Etter andre verdenskrig ble det mer vanlig med planting etter hogst og tilplanting av skogløse areal i kyststrøkene, forklarer Granhus.

- Men også redusert beiting av husdyr i utmarka, økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren og lengre vekstsesong har bidratt til økt tilvekst.

Bærekraftig skogbruk

For å opprettholde et bærekraftig skogbruk er det viktig at ikke avvirkningen er større enn tilveksten. Frem til slutten av 1950-tallet var avvirkningen av gran større enn tilveksten og dette tæret på trekapitalen.

Siden 1950-tallet har avvirkningen for alle treslagene vært lavere enn tilveksten.

De siste ti årene, siden 2003, har skogforskerne sett en utflating av tilveksten, og den har så langt stabilisert seg på rundt 25 millioner kubikkmeter per år. I Norge hogges det rundt åtte millioner kubikkmeter tømmer som selges til industrien hvert år.

- Siden tilveksten er så mye høyere enn avvirkningen over lang tid, foregår det en stadig oppbygging av trekapital i norske skoger. Skogstatistikken viser at vi i Norge har store tømmerressurser som venter på å bli utnyttet, avslutter Granhus.

Lenke:

Landsskogtakseringen på Skog og landskaps nettsider

[gallery:1]

Visste du at…?

Helt siden 1920-tallet har data om status og endringer i norske skoger blitt samlet inn og lagret. Disse dataene inngår nå i Norges offentlige statistikk og Norges klimagassregnskap.

All skog i Norge er nå med i den offentlige statistikken. Statistikken er basert på taksering av et nett av permanente prøveflater som oppsøkes hvert 5. år.

Statistikken er basert på stikkprøver (utvalgskartlegging) på 22 000 prøveflater som takseres med 5 års intervaller.

Alle trær over 5 cm i brysthøydediameter blir registrert på prøveflatene. Ut fra dette utvalget har Norge i alt ufattelige 10,8 milliarder trær.

Uproduktiv skog er skog som produserer mindre enn 1 kubikkmeter trevirke/ha/år, samtidig som det må være en kronedekning på 10 prosent eller mer. Denne arealtypen dekker 11 prosent av skogdekt areal.

I arealtypen «annet tresatt areal» har trærne en kronedekning på mellom 5 og 10 prosent. Finnmark er det fylket som har mest av denne arealtypen med 10 prosent av landarealet. Er kronedekningen under 5 prosent, klassifiseres arealet som snaumark.

Arealanvendelsen viser hva slags aktivitet som kan utøves på de enkelte arealtypene. Det aller meste av produktiv skogsmark kan anvendes til skogbruk, men en mindre del av den produktive skogen har annen arealanvendlse slik som kraftgate, militært øvingsområde eller hyttefelt.

Med økende høyde over havet blir klimaet stadig mer begrensende for skogens foryngelse og vekst. Til slutt er ikke trær lenger i stand til å vokse og forynge seg. Tregrensen avtar fra sør mot nord og fra innland mot kysten.

Skogen er tettere og trærne større enn noen gang før. I Norge er det nå 2,5 ganger så mye stående kubikkmasse som det var i 1925.

Overgangen fra plukkhogst til bestandsskogbruk er en av årsakene til kraftig økning i skogens tilvekst. Hogstflate med god foryngelse av bjørk, furu og gran.

Avvirkningen i norske skoger er langt mindre enn tilveksten. Data for volum og tilvekst er basert på skogdata innsamlet av Landsskogtakseringen. Tall for avvirkning er fra Landbrukstellinger publisert av Statistisk Sentralbyrå. Det meste av avvirkningen foregår nå ved hjelp av hogstmaskiner.

2 059 kvadratkilometer, eller 2,4 prosent av det produktive skogarealet, omfattes av vern.

Tilveksten er beskjeden i uproduktiv skog. 5,2 prosent av den totale tilveksten skjer her.

Av den totale tilveksten på 25 millioner kubikkmeter, foregår det aller meste, 94,8 prosent, på produktiv skogsmark.

Ved siste takst (2010) var 43,7 prosent av det stående tømmervolumet gran.

Skogstatistikken viser status og utvikling i skogen og er nødvendig for bærekraftig forvaltning av skogressursene og det biologiske mangfoldet.