Skogbrann blir forskermat

For ett år siden herjet skogbrannen i Froland i Aust-Agder. 26 kvadratkilometer skog brant opp. Nå strømmer forskerne til brannflata.

Publisert

Skogbrannen i Froland var den største i Norge på mer enn 100 år. Om kort tid vil rundt halvparten av brannflatas areal fredes.

Dette gir forskere en unik mulighet til å følge utviklingen av ny vegetasjon i området, samt sammenligne arealer der tømmeret er avvirket og fjernet med områder som har ligget og blir liggende urørt.

Et fireårig prosjekt ledet av Skog og landskap, finansiert og i samarbeid med Skognæringen, Forsikringsselskapet Skogbrand og Froland kommune ble etablert høsten 2008. Feltarbeidet har vært i gang siden mars måned, og vil pågå gjennom sommeren.

Masterstudent Synne Vestmoen, UMB, skal undersøke dødvedandelen etter brannen. (Foto: Per Holm Nygaard, Skog og landskap)
Masterstudent Synne Vestmoen, UMB, skal undersøke dødvedandelen etter brannen. (Foto: Per Holm Nygaard, Skog og landskap)

Fremtidens furuskog

Det er den fremtidige furuskogens utvikling det knytter seg mest interesse til. Her vil en undersøkelse og beskrivelse av foryngelses- og vegetasjonsutviklingen de fire første årene etter brannen være viktig. Det er blant annet sentralt å følge gjenstående frøtrærs utvikling og deres frøproduksjon, vekst og stabilitet.

Skog og landskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) er sammen om arbeidet. Prosjektet er også utvidet i og med at Artsdatabanken har støttet undersøkelser av lav, sopp og insekter.

På deler av brannfeltet finnes et større antall frøfeller og insektfeller som forteller forskerne mer om hvilke arter som etablerer seg på brannflata.

Furu kommer raskt tilbake. Bildet er tatt våren 2009, 8 måneder etter brannen. (Foto: Per Holm Nygaard, Skog og landskap)
Furu kommer raskt tilbake. Bildet er tatt våren 2009, 8 måneder etter brannen. (Foto: Per Holm Nygaard, Skog og landskap)

Stor interesse

Etter en skogbrann ligger det mye død ved igjen. Hvor mye vil bli kartlagt gjennom en masteroppgave ved UMB. Dødved er viktig for mange arter og oppgaven vil danne grunnlaget for en oppfølging av dette tema.

Forskerne vil også undersøke jordsmonnet og spesielt studere karbon- og nitrogendynamikken etter skogbrann. I tillegg vil det bli utført nedbrytningsstudier og analyser av makro- og mikronæringsstoffer.

Skogbrannen og forskningen etterpå er fulgt med stor interesse. Lokalt har temaet har vært behandlet på skogdager og bygdedager. Nå i juni har Norges friluftsråd lagt sin skogbefaring til brannområdet.

Bråtestorkenebb spirer raskt etter skogbrann. Frøene ligger i jorda, og spirer når temperaturen overstiger 60o C (Foto: Per Holm Nygaard, Skog og landskap)
Bråtestorkenebb spirer raskt etter skogbrann. Frøene ligger i jorda, og spirer når temperaturen overstiger 60o C (Foto: Per Holm Nygaard, Skog og landskap)