Avslørende tollstatistikk

Import av visse tømmervarer er regulert for å unngå skadelige insekt- og sopparter. Tollstatistikk viser at slike varer importeres likevel.

Canadisk furuskog drept av «mountain pine beetle». I løpet av 10 år har den drept skog tilsvarende 90 ganger den årlige hogsten i Norge. Denne arten kan også drepe norsk furu – et treslag som per i dag ikke har noen barkbille som dreper trær i stort omfang. (Foto: Lorraine Maclauchlan)
Canadisk furuskog drept av «mountain pine beetle». I løpet av 10 år har den drept skog tilsvarende 90 ganger den årlige hogsten i Norge. Denne arten kan også drepe norsk furu – et treslag som per i dag ikke har noen barkbille som dreper trær i stort omfang. (Foto: Lorraine Maclauchlan)

Mange av de fremmede artene som kan introduseres til Norge kan føre til betydelig skade i norske skoger og kan ha store konsekvenser for det biologiske mangfoldet.

- Import av tømmer og trevirke er en av de viktigste innførselsveiene for fremmede arter av insekter, sopp og karplanter, forteller seniorforsker Bjørn Økland.

Sammen med kolleger fra Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for naturforskning har Økland sett nærmere på importstatistikken, og resultatet foreligger i rapporten «Tømmerimport og andre treprodukter som innførselsvei for fremmede insekter, sopp og karplanter» som kommer ut i dag.

En gjennomgang av tollstatistikk for de siste 20 år viser at Norge importerer tømmer og trevirke som kan være vertskap for fremmede arter med betydelig skadepotensial.

- Det som er spesielt urovekkende er at statistikken viser import av ulovlig bartrevirke fra Nord-Amerika. Denne varen er regulert på grunn av amerikanske barkbiller som kan gi enorme skogskader, forklarer Økland.

Store kostnader

Utbrudd av slike tredrepende arter kan påføre skogbruket og forvaltningen store kostnader.

- Import av for eksempel den amerikanske granbarkbillen spruce beetle ville være en dobbel trussel mot grantrær i Norge.

- Vår forskning tyder på at denne barkbillen i samspill med vår egen granbarkbille ville kunne drepe flere grantrær enn de hadde gjort hver for seg, påpeker Økland.

En annen art, mountain pine beetle, lever hovedsakelig på amerikanske furuer, men angriper også vår hjemlige furu der denne finnes plantet i Nord-Amerika.

- Denne barkbillen har i de siste ti årene drept canadisk furu tilsvarende 90 ganger den årlige hogsten i Norge, forteller insekteksperten, som også er ansvarlig for det norske overvåkingsprogrammet for barkbiller.

- Statistikken viser også import av flis fra Nord-Amerika. Her kan blant annet arter som bronsebjørkborer og smaragd-askeborer følge med, forklarer han.

Smaragdaskeborer (Agrilus planipennis) er asiatisk og er innført i USA. Siden 2002 har den spredt seg til 14 stater i USA og 2 provinser i Canada. Enorme arealer av askeskog er drept. (Foto: David Cappaert/Bugwood.org)
Smaragdaskeborer (Agrilus planipennis) er asiatisk og er innført i USA. Siden 2002 har den spredt seg til 14 stater i USA og 2 provinser i Canada. Enorme arealer av askeskog er drept. (Foto: David Cappaert/Bugwood.org)

Smaragd-askebor er en asiatisk bille på størrelse med et riskorn. Den kan tenkes å komme til Norge med flisimport fra Nord-Amerika, eller med ved importert fra Russland. I Nord-Amerika ble denne arten funnet første gang i 2002, og den har siden drept askeskog til en anslått verdi på over 60 milliarder kroner.

Eiketømmer importert fra Nord-Amerika er også en mulig kilde til fremmede skadegjørere. Dette opptar soppekspert og forsker Isabella Børja ved Skog og landskap.

- Det har vært importert store mengder eiketømmer fra Nord-Amerika fram til i fjor, og denne importen har potensial til å føre med seg Phytopthera ramorum.

- Denne sopplignende organismen er skadegjører på eik, men kan også gå på andre treslag og vekster som Rhododendron og blåbærlyng, forklarer Børja.

Forskerne er også bekymret for økningen av vedimport fra Russland.

- Dette er produkter som spres fint ut i landskapet når den ankommer Norge og som har et stort potensial når det gjelder spredning av nye insekter, sopp og planter, påpeker Økland.

- Statistikken viser at tømmerimport fra Russland og Baltikum er stigende. Fra denne regionen har vi blant annet påvist den fremmede barkbillen Ips amitinus, sier Økland.

I dag er det Matlovens forskrift for plantehelse som regulerer import av tømmer og trevarer. Det er Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Artsdatabanken som sørger for risikovurderinger som grunnlag for reguleringene. Det er sannsynlig at også Naturmangfoldloven vil måtte regulere importen av tømmer og trevarer.

Forskerne er opptatt av hvilke tiltak som best kan beskytte oss mot introduksjon av slike fremmede skadegjørere.

Bjørn Økland. (Foto: Lars Sandved Dalen/Skog og landskap)
Bjørn Økland. (Foto: Lars Sandved Dalen/Skog og landskap)

- Det er få eksempler på vellykket utrydding av allerede innførte insekter og sopp. Selv med stor ressursinnsats er det vanskelig å oppdage slike arter før de allerede er godt etablert og under god spredning, forklarer Økland.

Et eksempel er furuved-nematoden som er en fryktet skadegjører på furuskog. Det finnes en beredskapsplan for å utrydde denne arten om den skulle påvises i norske skoger.

- Våre beregninger viser at det vil koste nær to milliarder kroner å gjennomføre planen, og at den vil mislykkes i mer enn 96 prosent av tilfellene.

- Mye tyder på at det er en overdreven tro på at overvåking kan stoppe fremmede arter. For tømmer og trevarer som ankommer i store mengder vil det oftest være en umulig oppgave å sørge for en prøvetaking som faktisk sikrer at arter som følger med blir påvist, forklarer Økland.

Et eksempel er bronsebjørkeborer som kan komme med flis importert fra Nord-Amerika. Sannsynligheten for å finne denne lille arten i flisprøvene var mindre enn 0,00005.

Denne billen er en nær slektning av smaragd-askeboren, og kan forårsake 100 prosent dødelighet på dunbjørk og hengebjørk – de viktigste løvtreartene i Nord-Europa.

- Det vil kreve flere millioner liter flisprøver per båt for å avdekke med høy sannsynlighet at skipslasten ikke inneholder denne skadegjøreren, forklarer Økland.

I følge forskerne gjelder det å være føre var, siden det er praktisk umulig å påvise nykommere raskt nok, og siden tiltak for å utrydde artene etter etablering har liten sjanse for å lykkes.

Resultatene fra importstatistikken for tømmer og treprodukter er urovekkende og viser et stort behov for en bedre regulering.

- Regulering betyr ikke å stoppe import av tømmer og trevarer, men å regulere fra hvilke land slik import skal tillates, og om bestemte behandlinger av varen vil være nødvendig før importen tillates, avslutter Økland.

Referanse:

Økland m.fl.: Import av tømmer og andre treprodukter som innførselvei for fremmede insekter, sopp og planter - trendanalyse av importstatistikk (pdf), Rapport fra Skog og landskap 10/12.

Powered by Labrador CMS