Utematematikk er en ganske ny pedagogisk metode hvor elever oppdager matematiske fenomen ved å gjøre oppgaver i naturen. Via diskusjoner knyttes oppdagelsene til matematikken.

Målet er at elevene skal få en grunnleggende forståelse av matematiske fenomener.

Universitetslektor Inge Christ ved Universitetet i Stavanger (UiS) har i flere år jobbet med utematematikk.

Han er også med i EU-nettverket Fibonacci hvor deltakerne utveksler erfaringer innen utematematikk for å finne de beste metodene for å formidle praktisk matematikk.

- Alt er i bunn og grunn matematikk. Hele verden består av matematiske fenomener. Men for å få studentene og elever til å skjønne det må vi begynne med det konkrete, sier forskeren.

Lek med matematikk

Christ underviser lærerstudenter, og lærere som tar etterutdanning ved UiS.

- Jeg har veldig god erfaring med lærerstudenter som skjønner dette poenget og som går ut i skolen og leker matematikken inn i elevene. Det er viktig å gjøre det så enkelt at alle henger med, og samtidig så spennende at også de som kan en del, synes det er kjekt, sier Inge Christ.

Å se ting i praksis og å visualisere er kjernen i utematematikk.

- Hjernen lagrer mye lettere bilder enn tekst. Det må vi benytte oss av når vi skal formidle et fag mange synes er teoretisk og vanskelig, sier Inge Christ.

Husk historier

Christ mener alt i matematikken kan visualiseres. Også formler.

- En enkel metode for å lære matematiske formler er å lage en historie rundt leddene i formelen. Jo villere og mer usannsynlig du gjør historien, desto bedre. Da blir den lettere å huske, sier han.

Besøker du en av landets største samlinger av trær og busker, Rogaland Arboret, har du nå mulighet til å teste ut utematematikk og få visualisert matematiske begrep.

I forbindelse med at arboretet fyller 40 år har nemlig Inge Christ og UiS laget en matematikkløype hvor skoleelever og andre besøkende får prøvd seg på matematisk skogsarbeid.

Mål treet

Ute kan en matematikkoppgave gå som følger:

Finn høyden på et tre med en halv meter lang rett kvist, ved å lage et merke A på kvisten, 30 centimeter fra toppen og et merke B 3 centimeter over det første merket.

Stå så et stykke unna og sikt på treet mens du holder pinnen på strak arm. Finn stedet der siktelinjen fra toppen av kvisten treffer toppen av treet samtidig som siktelinjen fra A treffer roten på treet.

Stå på samme sted og sikt langs B. Be en medhjelper finne punktet hvor siktelinjen treffer trestammen. Marker dette punktet og mål avstanden ned til bakken. Denne avstanden er en tiendedel av høyden på treet. Gang med ti, og du har høyden på treet.
 
Sjekk treets alder

Plukker du opp en kongle, kan du se tallrekken som den italienske middelaldermatematikeren Fibonacci er kjent for. Skjellene i konglen danner regelmessige spiraler. Noen dreier mot venstre og noen mot høyre.

Teller du skjellene på hvert nivå, vil du se at de følger Fibonaccis tallrekke «1,1,2,3,5,8,13,21…», der hvert nytt tall er summen av de to foregående. 

Mye i naturen, blant annet blomstenes kronblader, følger denne tallrekken.