Kronikk: Burde du latt treet stå i skogen?

Til tross for evigvarende alternativer i plast, er det levende juletreet fremdeles førstevalget. Hvert år hogges og selges 1,9 millioner av dem før jul, og kanskje er de vel så klimavennlige som plastkopiene.

Publisert
1,9 millioner juletrær tas med inn fra de dype skoger til de norske stuer.
1,9 millioner juletrær tas med inn fra de dype skoger til de norske stuer.

For mange er grantreet slett ikke forbundet med så mye positivt rent estetisk. Nyttig, ja vel! Men vakkert?

På Vestlandet er sitkagranas ugjennomtrengelige skogholt til forargelse for turgåere, og på Østlandet synes mange at granskogen blir mørk og dyster.

For svartmetallplatecoverdesignere er derimot eldre granskog et selvskrevent valg for det rette dystre og mytiske imaget. Mørk, vill og nyttig.

Men nå i disse juletider forandrer alt seg for grantrærne våre. Fra skogens dyp tas de med inn og pyntes opp. I jula er grantreet et viktig symbol på høytiden, og for mange er den en stakket stund det vakreste av skogens trær.

Renseanlegg

Visste du at julegrana i stua også er et CO2-renseanlegg? At treet er naturens eget månelandingsprosjekt?

Vi har stor glede av juletrærne, men den største nytten har vi av de over tre milliarder grantrærne som dekker landet vårt, fra sør til nord.

Grantreet er vårt vanligste skogstre, og danner grunnlaget for en industri som hadde over 40 milliarder i omsetning i 2009.

Året rundt, i kalde og lange vinternetter, i varme og tørre sommerdager, holder grantrærne stand, de puster inn og de puster ut, og sakte men sikkert bygger de seg opp, ved hjelp av atmosfærens CO2, til stadig større karbonlagre.

Ser skogen for bare trær - Landsskogtakseringen har helt siden 1919 telt og målt skogen i Norge.
Ser skogen for bare trær - Landsskogtakseringen har helt siden 1919 telt og målt skogen i Norge.

Store mengder CO2

Fra Skog og landskaps landsskogtaksering vet vi hvor mange trær vi har i Norge  - cirka 10 milliarder, hvor de står og hvor raskt de vokser.

Og når vi vet hvor store de er, vet vi omtrent hvor mye CO2 fra atmosfæren de har bundet.

Grantrærne for eksempel, binder i løpet av en sommer like mye CO2 fra atmosfæren som det all veitrafikk slipper ut i løpet av et år, eller tilsvarende 15 ganger den planlagte CO2-fangsten på månelandingsprosjektet på Mongstad.

Hva så med juletrærne? Er det riktig å hugge disse framtidige karbonlagrene, ta dem inn for noen korte juledager, for så å kaste eller brenne dem?

Kunne vi redusert opphopningen av CO2 i atmosfæren om vi erstattet den levende, duftende julegrana med en tilsvarende buskvekst i plast, produsert i Kina?

Ett tonn per tre spart

Ifølge Skog og landskaps juletreguide er markedsverdien av juletrær NOK 675 millioner.

Juletre- og pyntegrøntforskerne regner med at vi hogger 400 000 trær på egen hånd til egen og venners bruk, og at det selges rundt 1,5 millioner juletrær. Det vil si at det til sammen havner rundt 1,9 millioner trær i norske stuer hver jul.

Hvor mye CO2 ville juletrærne vi bringer inn i stua binde dersom vi for eksempel lot de neste tyve årenes juletrær stå urørte til de nådde hogstmoden alder?

Det ville vært snakk om 38 millioner trær. Matchvekten til en hogstmoden gran med stamme, greiner, nåler og røtter er rundt 500 kg, når vi ser bort fra vannet i treverket.

Halvparten av denne tørrvekten utgjøres av karbon (C-en i CO2). Mengden CO2 som treet har bundet i tømmerstokken er omtrent 1,8 ganger tørrvekten. Det vil si at en hogstmoden gran har bundet 0,9 tonn CO2 fra atmosfæren via barnålenes fotosyntese.

Vakker i vinterdrakt.
Vakker i vinterdrakt.

Det juletreet som du ikke tar med inn i stua i 2010, kunne i løpet av de neste 80 årene, fram til hogstmoden alder, binde bortimot ett tonn CO2 fra atmosfæren.

Åtte generasjoner på same tid

Ett tonn CO2 høres kanskje ikke så mye ut. En gjennomsnittlig familiebil slipper ut to-tre ganger så mye bare i løpet av ett år.

Men summen av alle trærne vi ikke bruker til juletrær vil kanskje utgjøre en god del CO2? Svaret er tja. Til sammen har 38 millioner hogstmodne x-juletrær tatt opp 40 millioner tonn CO2 i løpet av 80 år.

Det er omtrent like mye CO2 som Norge slipper ut i løpet av ett år. Dessuten er det jo ikke slik at et juletre som hogges etterlater et hull i skogen for evig tid.

En juletredyrker vil kunne ha åtte generasjoner juletrær i løpet av den samme tiden. Et plasttre forbruker dessuten CO2 under produksjon og transport.

Så kanskje det ikke er så mye å hente på å vrake det duftende juletreet til fordel for en busk i plast.

Vi kan glede oss over juletreet vi trekker inn i stua og pynter opp, og samtidig skjenke en vennlig tanke til juletreets søsken som står igjen i skogen.

For mens 1,9 millioner graner blir juletrær, plantes det hvert år mer enn 25 millioner trær i Norge for å vokse seg store.

De står der og binder CO2 fra atmosfæren gjennom barnålenes fotosyntese, og gjør en jobb for oss både ved karbonbinding og som råstoff for en viktig næringsvei.

Relevante publikasjoner:

Rasmus Astrup, Lise Dalsgaard, Rune Eriksen og Gro Hylen (2010). Utviklingsscenarioer for karbonbinding i Norges skoger. Oppdragsrapport 16/2010 fra Skog og landskap.

John Y. Larsson og Gro Hylen Skogen i Norge (2007). Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2000-2004. Viten 1/07 fra Skog og landskap.