Lukter seg fram til soppen

Utstyrt med hunder har en gruppe forskere vært på trøffeljakt i Norge. Målet har vært å fylle det store hullet i kunnskapen om den underjordiske soppen.

Publisert
Arten Sclerogaster hysterangoides er en representant for trøffelslekta som ble funnet for første gang i Norge. Funnstedet ligger på Langesundtangen. (Foto: Anne Molia)
Arten Sclerogaster hysterangoides er en representant for trøffelslekta som ble funnet for første gang i Norge. Funnstedet ligger på Langesundtangen. (Foto: Anne Molia)

Hva er trøfler

Trøffel er en samlebetegnelse for alle sopparter som har fruktlegemene under jorda.

De tilhører ulike soppslekter, og er derfor ingen homogen gruppe.

Strategien med å leve et liv under bakken er en tilpasning artene har gjort i forbindelse med tørke: I stedet for å ha de sporebærende lagene oppe i friluft der de kan bli spredt med vær og vind har trøflene lukket sporene inne i en ball under jorda.

Til gjengjeld lukter trøflene godt, i alle fall for enkelte dyr.

Spredning av trøflenes sporer skjer ved at pattedyr lukter seg frem til soppen, graver den opp og spiser den.

Etter knapt et døgn kommer sporene ut igjen på en forhåpentligvis ny lokalitet.

Trøfler har sopprot (mykorrhiza - symbiose mellom en soppart og røttene til en planteart) med forskjellige trær.

Soppen får karbohydrater fra trærne, og gir uorganiske stoffer som fosfor og nitrogen tilbake til sin samarbeidspartner.

Det ser også ut til at trøfler i Norge trivs best i fuktige og relativt kalkrike gamle skoger.

Trøffeljakt i Norge

Prosjektet «Trøffeljakt i Norge» ved Naturhistorisk museum i Oslo har vært gjennomført med støtte fra Artsdatabanken (Artsprosjektet). Samarbeidspartnere i prosjektet har vært Kristin Killingmo, hundeansvarlig (og Logotto-oppdretter) fra Nesodden, Mikael Jeppson (Sveriges Mykologiska Förening) og Thomas Læssøe (Universitetet i København).

Ute i skogen, nede i jorda ligger det noen klumplignende vekster og sender ut liflige dufter.

Dette kan ingen hund med trent nese motstå, ei heller kartleggere på utkikk etter underjordiske sopper, bedre kjent som trøfler.

Firbeinte feltassistenter

Det å bruke hund som feltassistent er ikke noe enhver biolog er vant til, men i dette prosjektet har de vært en del av suksessoppskriften.

Mest fordi det er effektivt: Tiden det tar å finne en trøffel er betraktelig mindre for en hund, enn for en person med hakke.

Trøffelhundene Sofia og Viktoria. (Foto: Anne Molia)
Trøffelhundene Sofia og Viktoria. (Foto: Anne Molia)

- Metodikken har ført til svært mange funn, noe som også gir oss et svært godt overblikk over økologien til trøflene, sier Anne Molia ved Naturhistorisk museum.

Trøfler har sopprot med trær, og forskerne har nå en god oversikt over hvilke trearter de forskjellige trøflene foretrekker som partner.

- Vi ser også at de trives best i fuktig og relativt kalkrike gamle skoger, sier forskeren.

Mange nye arter!

I løpet av prosjektperioden fant forskerne omtrent 30 nye arter for Norge og minst tre arter nye for vitenskapen.

De fant til og med ei ny slekt for Norge: Sclerogaster, med to nye arter for landet.

Hundene er på sporet. (Foto: Anne Molia)
Hundene er på sporet. (Foto: Anne Molia)

Det er særlig løpekuleslekta (Elaphomyces) hundene har hatt suksess med, og dette var den eneste slekta som hundene kjente før oppstart. Her er det flere nye arter for Norge og to nye arter for vitenskapen.

Nesten Norge rundt

Prosjektet har vært aktive på reisefronten og mangler bare tre fylker for å kunne tapetsere kartet.

Men ikke alt har gått etter planen, en tur fra Oslo til Troms resulterte bare i noen få funn.

- Man lykkes ikke hver dag i denne bransjen, sier Molia.

For først leter man etter noe man ikke kan se, og når man først finner det vet man ikke hva det er, 

Edeltrøfler

Enkelte arter av trøffel er delikatesser og omsettes for store summer.

Dette gjelder spesielt sommertrøffel (Tuber aestivum), périgordtrøffelen (Tuber melanosporum) og hvit trøffel (Tuber magnatum). Dette er de såkalte edeltrøflene.

- Her til lands må vi nok drømme videre om pèrigod- og hvit trøffel, men vi har fortsatt et håp om å grave fram den ettertrakta sommertrøffelen opp av jorda.

Det som kreves er å lete på det riktige stedet, og ha en sommer og høst med god temperatur og passe med regn, forteller Anne Molia.

Elaphomyces decipiens, en ny art for Norden funnet i Farsund. (Foto: Anne Molia)
Elaphomyces decipiens, en ny art for Norden funnet i Farsund. (Foto: Anne Molia)

Sommertrøffelen finnes på Øland og Gotland i Sverige, i Danmark, Tyskland og i Polen, så kartleggerne har et håp om at den også finnes her til lands.