En voksen elvemusling kan rense 50 liter med vann i døgnet. Det bidrar til å opprettholde god vannkvalitet i vassdraget. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)
En voksen elvemusling kan rense 50 liter med vann i døgnet. Det bidrar til å opprettholde god vannkvalitet i vassdraget. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)

Pila peker rett vei for elvemuslingen

Resultatene fra overvåkningen av elvemusling i Åelva i Nordland og Oselva i Hordaland er godt nytt for den nyttige og sårbare rødlistearten – og for elvene.

Publisert

16 elver er med i det nasjonale overvåkningsprogrammet for elvemusling. To av disse er Åelva i Nordland og Oselva i Hordaland. De har et nokså forskjellig utgangspunkt, men pilen peker nå rett vei for elvemuslingen i begge disse elvene.

– Åelva er ei elv man kan forvente skal ha det bra, med mye urørt natur, sier NINA-forsker Bjørn Mejdell Larsen.

Ved overvåkningsundersøkelsene i 2013 ble det funnet flere muslinger enn i 2006, og det var fortsatt en svært høy andel av unge muslinger.

– Rekrutteringen har ikke endret seg. Det er noen veldig sterke årsklasser og naturlige svingninger fra år til år, forklarer Larsen.

Forskerne har beregnet at det totale antallet elvemuslinger i Åelva er i overkant av 2,5 millioner. Det store antallet muslinger bidrar positivt til å opprettholde en god vannkvalitet i vassdraget. Hvert døgn passerer omtrent 50 liter vann gjennom en voksen musling.

– Om vi antar at bare halvparten av muslingene i Åelva er store nok til å klare å filtrere denne mengden vann, vil det fortsatt bety at en vannføring på hele 0,7 kubikkmeter per sekund hver dag passerer gjennom muslingene og blir renset, sier Larsen.

Dette tilsvarer den totale vannføringen i vassdraget i lange perioder med lite vann om sommeren.

Forskerne har beregnet at det totale antallet elvemuslinger i Åelva er 2,5 millioner. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)
Forskerne har beregnet at det totale antallet elvemuslinger i Åelva er 2,5 millioner. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)

Vannrensingen kommer igjen bunndyr og fisk til gode, og sikrer gode oppvekstforhold for laksungene. Elvemuslingen i Åelva er på sin side avhengig av laksen, siden den må gjennom et larvestadium der den lever som parasitt på gjellene til laksen.

– Elvemuslingen og laksen har med andre ord gjensidig nytte av hverandre, og det er viktig å ha en god bestand av laks i hele vassdraget for å opprettholde en god bestand av elvemuslinger, sier forskeren.

Fra sårbar til levedyktig i Oselva

– Oselva sliter litt mer enn Åelva, men også her er det positive endringer siden sist, sier Larsen.

Oselvvassdraget hører med blant de få vassdragene i Hordaland der det fortsatt er en meget god bestand av elvemusling. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt.

Pilen peker rette veien for elvemuslingen i Oselva i Hordaland. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)
Pilen peker rette veien for elvemuslingen i Oselva i Hordaland. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)

Ved undersøkelsene i 2012 ble det observert en økning i bestanden siden 2004. I all hovedsak skyltes økningen at det har blitt en større andel unge muslinger. Forskerne har beregnet at det totale antallet i Oselva er nær 365 000.

Etter undersøkelsen i 2012 har Oselva gått fra kategorien sårbar til levedyktig. Dette indikerer at oppvekstsvilkårene for elvemuslingen har blitt bedre i Oslelva i løpet av 2000-tallet. I rapporten fra undersøkelsene påpeker imidlertid forskerne at tilstanden er ustabil og raskt kan endre seg i negativ retning igjen om man ikke opprettholder fokuset på tiltakssiden.

En følsom indikatorart

– At retningen er positiv tyder på at noe av det vi gjør er riktig, sier Larsen.

Elvemuslingen har høye krav til vannkvalitet og leveområder, og den egner seg derfor godt som indikator for tilstanden i elvene.

Den kan nå en imponerende høy levealder – mer enn 250 år, og bestander av elvemusling vil derfor kunne ta seg opp igjen etter mange år uten formering dersom forholdene blir bedre igjen.

Driftsendringer i landbruket og tiltak med fokus på gjødslingstidspunkt, redusert gjødselforbruk og gjødselfrie soner, er tiltak som kommer elvemuslingen til gode.

Det samme gjelder etablering av permanente soner med vegetasjon langs elvene og etablering av fangdammer slik at næringsstoffer bindes, erosjon hindres og det finpartikulære materialet holdes tilbake. Sanering av kloakkavløp og rensing av spillvann slik at det ikke går rett i elvene, er også viktig.

Når slike tiltak blir gjort, vil det imidlertid ta tid før man oppdager effekten på muslingene. Elvemuslingen lever nemlig nedgravd i elvegrusen i de første 5–8 leveårene.

Forskerne bruker vannkikkert for å kunne observere elvemuslingene under vann. Her fra Åelva i Nordland. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)
Forskerne bruker vannkikkert for å kunne observere elvemuslingene under vann. Her fra Åelva i Nordland. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA)

– Det er heller ikke alltid lett å forklare endringene vi ser, fordi vi mangler data bakover i tid. Derfor må et overvåkingsprogram på elvemusling være langsiktig. Ved å samle informasjon fra alle de 16 elvene i overvåkningsprogrammet kan vi lære mer om hva som er gunstig for elvemuslingene. Dette er kunnskap vi kan overføre til andre elver med muslinger, sier Larsen.

For det er også vassdrag der utviklingen har vært negativ. Alle de 16 vassdragene er nå undersøkt to ganger, og forskerne skal i gang med å lage en oppsummering som sammenligner undersøkelsene som ble gjort mellom 2006 og 2013 med dem som ble gjort fra 2000 til 2006.