Møt din slektning, svampen

Forskere har kartlagt arvematerialet til svampene. Det forteller oss at alt dyreliv har mye til felles.

Published
Det bor en svamp i oss alle... Forsker har kartlagt genomet til svampen Amphimedon queenslandica og finner at en stor andel av arvematerialet er felles for svamper og alle andre flercellede dyr. (Foto: Gemma S. Richards)
Det bor en svamp i oss alle... Forsker har kartlagt genomet til svampen Amphimedon queenslandica og finner at en stor andel av arvematerialet er felles for svamper og alle andre flercellede dyr. (Foto: Gemma S. Richards)

Svampene er antagelig den nålevende dyregruppa som ligner mest på en felles urform for alle flercellede dyr.

De skilte lag fra andre dyr for mer enn 600 millioner år siden, og har siden holdt seg på havbunnen. Svampene lever av å hente ut næringsstoffer fra store mengder vann som pumpes gjennom kroppen.

Mens andre dyr har svømt, kravlet og klatret over hele kloden, har ikke svampene gjort store sprang i noen retning.

Ligner oss

Svamper finnes i aller verdenshav - og noen lever i ferskvann. De er de enkleste flercellede organismene i dyreriket. Likevel har de overraskende mange gener felles med oss.

Disse genene kan fortelle mer om hvordan flercellet liv oppsto, hvordan celler samarbeider i en organisme og hvordan den beskytter seg mot omverdenen.

Et stort internasjonalt forskerteam har nylig publisert en kartlegging av det samlede arvematerialet, genomet, til svampen Amphimedon queenslandica som lever på Great Barrier Reef i Australia.

Gemma S. Richards ved Sars International Centre for Marine Molecular Biology.
Gemma S. Richards ved Sars International Centre for Marine Molecular Biology.


Stort prosjekt

Forsker Gemma S. Richards ved Sars International Centre for Marine Molecular Biology i Bergen har deltatt i teamet, som nå har publisert resultatene sine i tidsskriftet Nature.

- Dette har vært et prosjekt med varighet på fem år. Det har vært veldig interessant å få arbeide med så mange eksperter fra hele verden, sier den australske molekylærbiologen til forskning.no.

I genom-prosjektet har Richards særlig sett på hvordan cellene hos svampene kommuniserer med hverandre.

Også Richards’ kollegaer ved Sars-senteret, Maja Adamska og Marcin Adamski, har deltatt i kartleggingen av svampe-genomet.

Nær urformen

Evolusjonsmessig er svampene nær den første flercellede organismen som ble opphav til alle dyr på jorda.

Fra denne urformen tenker en seg at både enklere vesener som maneter og sjøanemoner (svampenes nærmeste flercellede slektninger) og mer kompliserte arter som kråkeboller, delfiner og mennesker har utviklet seg.

Utfordringene med å koordinere et stort antall celler er i stor grad felles for alle dyr. Sidene svampene står så nær selve urformen, er dette et godt sted å begynne for å finne svar på fundamentale spørsmål.

Hos svampene har forskerne funnet gener relatert til vekst hos celler, koordinert spesialisering, signalisering mellom celler og immunforsvar.

Amphimedon queenslandica lever i dette habitatet i Great Barrier Reef utenfor kysten av Australia. (Foto: Marcin Adamska)
Amphimedon queenslandica lever i dette habitatet i Great Barrier Reef utenfor kysten av Australia. (Foto: Marcin Adamska)

- Overraskende likt

Professor i marin biodiversitet ved Universitetet i Bergen, Henrik Glenner, sier at det er spennende at svampe-genomet har så mange likhetstrekk med det man finner hos andre dyr.

- Det er overraskende likt det man finner hos oss. Vi deler de samme genene i meget stor grad, sier Glenner, som ikke har vært involvert i genom-prosjektet.

Glenner sammenligner genene våre med et verktøysett.

Mye av verktøysettet som skal til for å bygge det som finnes i dyreverdenen er allerede på plass hos svampene.

- Det er som å bygge et hus. Om du har et sett verktøy til å bygge en type hus, har du mulighet til å bygge alle mulige slags hus, sier han.

Referanse:

Mansi Srivastava mfl: The Amphimedon queenslandica genome and the evolution of animal complexity, Nature, 466 (720-726) 5. august 2010.