Biologer har kjent til rovsvampene helt siden 1800-tallet. Først for få år siden forsto de at noen av disse aller mest primitive dyrene er blitt til kjøttetere nede i dyphavet. Denne rovsvampen er fotografert på 1000 meters dyp.  (Foto: NOAA Okeanos Explorer Program)
Biologer har kjent til rovsvampene helt siden 1800-tallet. Først for få år siden forsto de at noen av disse aller mest primitive dyrene er blitt til kjøttetere nede i dyphavet. Denne rovsvampen er fotografert på 1000 meters dyp. (Foto: NOAA Okeanos Explorer Program)

Svamper er blitt til kjøttetende dyr nede i dyphavet

Bergen-forsker slår fast at alle arter av dette merkelige dyret har én felles stamfar. 

Publisert

For minst 60 millioner år siden fant en svamp på noe helt nytt: Å spise kjøtt.

For bare få år siden ante ikke forskere at det fantes slike kjøttetende svamper.

Det er ikke så rart. For disse dyrene trives best tusen meter nede i Norskehavet, Nord-Atlanteren og på andre store havdyp.

Menneskets stamtre, slik biologen Ernst Haechels var blant de første til å tegne det opp i 1874. Nede til venstre ser du Spongia, altså svampene.
Menneskets stamtre, slik biologen Ernst Haechels var blant de første til å tegne det opp i 1874. Nede til venstre ser du Spongia, altså svampene.

Oppdaget i 1995

Ved hjelp av moderne DNA-sekvensering har Jon Thomassen Hestetun sammen med kolleger ved Universitetet i Bergen, nå klart å trenge inn i genene til den helt spesielle gruppen med svamper som kalles rovsvamper.

– Dette er grunnleggende forskning på noen av de første dyrene som skilte lag med oss mennesker på stamtreet vårt, forteller Hestetun.

Dyphavet skjuler de skapningene på jorda vi vet aller minst om.

Så sent som i 1995 slo to franske forskere oppsiktsvekkende fast at det finnes svamper som er blitt til kjøttetende skapninger, langt der nede i havdypet. Det kom mildt sagt ganske overraskende på andre svampforskere.

Dypt nede i Sognefjorden på Vestlandet har evolusjonen gjort noe tilsvarende med en helt annen art. Den fredelige og ufarlige ruren du ser sittende på steiner i fjæra når du bader, er gjennom evolusjon blitt til en grotesk parasittisk skapning på ryggen av små haier.

En felles stamfar

– Det er uhyre interessant når dyr gjør evolusjonære sprang som dette. I svampeverdenen er det at noen svamper ble til rovsvamper en helt unik hendelse, sier Hestetun.

 – Det jeg har bidratt til i arbeidet med doktorgraden min, er å slå fast at denne hendelsen antakelig bare har skjedd én eneste gang. Altså at alle de om lag 150 artene med rovsvamper som vi kjenner til, må stamme fra ett og samme dyr.

Når dette evolusjonære spranget skjedde, er vanskelig å si.

Hestetun mener det hendte for minst 60 millioner år siden, men det kan også ha skjedd lenge før.

Havsvampene tok under evolusjonens gang farvel med oss mennesker og andre dyr for så lenge som 600 millioner år siden.

Antakelig var svampene de aller første dyrene. Det kan du lese mer om i bloggen til Jon Bråte, forsker ved Universitetet i Oslo:

Denne harpeformede svampen lever på 3000 meters dyp i Stillehavet. (Foto: MBARI)
Denne harpeformede svampen lever på 3000 meters dyp i Stillehavet. (Foto: MBARI)

Spiser larver og krepsdyr

På menyen til de kjøttetende rovsvampene står gjerne små larver og krepsdyr.

Svamper er enkle skapninger sammenlignet med de fleste andre dyr. De har ingen indre organer, og de lever for det meste av å filtrere ut næring fra vann som passerer gjennom kanaler.

Rovsvampenes stamfar fant altså på noe helt annet.

Etterkommerne hans tar for seg av kjøtt nede i havdypet, takket være en slags borrelåsløsning: For eksempel er stakkars små hoppekrepser utstyrt med lange antenner og bein. Dette utstyret stikker langt ut fra kroppen – og fester seg i rovsvampens overflate.

– Når det skjer, begynner celler i rovsvampen sakte å flytte på seg i retning av byttedyret. Til slutter omslutter disse cellene byttedyret helt. Selve «måltidet» kan ta flere dager, før bare skallet er tilbake av krepsdyret, forteller Hestetun.

Her har amerikanske forskere lyktes med avbilde en kreps, akkurat i det den blir fanget av en rovsvamp i havet utenfor California. (Foto: MBARI/YouTube)
Her har amerikanske forskere lyktes med avbilde en kreps, akkurat i det den blir fanget av en rovsvamp i havet utenfor California. (Foto: MBARI/YouTube)

I Arktis kan rovsvampene finnes så grunt som 150-200 meter. Men i varmere hav trives de best på dypere vann, gjerne helt nede i havets abyssalsone, det vil si på over 4000 meters dyp.

Rekorden så langt er en rovsvamp funnet på 7700 meters dyp.

Rovsvamper i Norskehavet

Norske forskere har de siste årene studert mer av dyphavet.

Til sammen 19 nye arter rovsvamper er i det siste oppdaget i norske havområder. Noen er funnet på et par hundre meters dyp i fjordene våre, mens andre er funnet ned til 4000 meters dyp i Norskehavet.

Ved Universitetet i Bergen er det EU-finansierte forskningsprosjektet SponGES nå i gang med å kartlegge og undersøke svamp i Nord-Atlanteren. Mer om prosjektet og om rovsvampene kan du lese i denne forskning.no-artikkelen fra Artsdatabanken.

Her er en artikkel hos Scientific American hvor du kan lese mer om nye rovsvamper som er funnet i Stillehavet.

Til sist en YouTube-video fra Monterey Bay Aquarium Research Institute i California, som forteller mer om rovsvampenens liv i dyphavet. Og om hva amerikanske forskere oppdaget da de dro ned til dem.

 

Referanse:

Jon Thomassen Hestun m.fl: «The systematics of carnivorous sponges», tidsskriftet Molecular Phylogenetics and Evolution, januar 2016. Sammendrag