Saken er produsert og finansiert av Artsdatabanken - Les mer
Når du hører ordet rovdyr, tenker du kanskje på store pattedyr som ulv, bjørn, jerv og gaupe? Men rovdyr kan være så mangt. I dyphavet lever en svært spesiell type dyr: rovsvamper.

Rovsvampene jakter langsomt i Norskehavet

I havet lever noen svært spesielle kjøttetere. De er ganske nylig oppdaget, og har vært en stor gåte for forskerne.

7.9 2016 04:00

Havsvamper er fastvoksende, hovedsakelige marine dyr som lever av å pumpe vann og filtrere partikler. De skilte seg tidlig fra resten av dyrene, og forskere har funnet fossiler som er over 600 millioner år gamle.

Svamper har en enkel organisering og mangler egenskaper som vi forbinder med andre dyr slik som nervesystem, ekte vev og fordøyelsessystem.

Omtrent 9000 arter er blitt funnet og beskrevet, men nye arter blir stadig oppdaget. Med én gruppe innenfor svampene skiller seg ut fra resten, nemlig rovsvampene.

Et langsomt rovdyr

I dyphavet er filtrering av vann ikke særlig gunstig. Det er få partikler i vannet og jevnt over mindre næring tilgjengelig. Her finner vi rovsvampene, stilkformede eller buskaktige dyr som vokser på havbunnen.

Rovsvamper, familie Cladorhizidae, tilhører kiselsvampene. De kan variere i lengde fra én centimeter til over en halv meter, men de fleste er omtrent fem til tjue centimeter lange. Disse nøyer seg ikke med filtrering og faktisk har de mistet kanalsystemet som alle andre svamper har.

Istedenfor har rovsvamper et stort antall små fangarmer. Små dyr som kommer i kontakt med dem, blir sittende fast. Byttedyr er som regel frittsvømmende larver eller planktoniske krepsdyr opptil tre til fire millimeter i størrelse.

Rovsvampen trekker sakte til seg byttet sitt og omslutter det. I løpet av noen dager er et tomt skall det eneste som gjenstår, og rovsvampen trekker seg tilbake til sin opprinnelige form.

Forskjellige rovsvamper kan ha ulik form. Noen ser ut som fjær, med en stilk med fangarmer på sidene, andre ligner mer tornete busker. De største rovsvampene, i slekten Chondrocladia, kan nå en lengde på over 50 centimeter og har greiner med oppblåsbare ballonglignende kuler.


Rovsvampen Asbestopluma furcata, med små krepsdyr (ostracoder) som har satt seg fast i greinene. (Foto: Hans Tore Rapp / Universitetet i Bergen / CC BY 4.0)

G.O. Sars var tidlig ute

Den norske marinbiologen G.O. Sars beskrev den første rovsvampen, Cladorhiza abyssicola, fra Trondheimsfjorden allerede i 1872.

Han så hvordan dyr satt fast i svampens overflate og spekulerte på om dette kunne være måten den tok til seg næring på. Siden alle andre svamper filtrerer vann, ble denne hypotesen snart glemt, og det var ikke før i 1995 at franske forskere påviste at rovsvamper faktisk var i stand til å fange byttedyr.

Dette førte til økt interesse for gruppen. Et høyt antall arter har blitt funnet og beskrevet de siste årene, slik at vi nå kjenner til omtrent 150 arter fra hele verden.

Finnes i de fleste norske havområder

Mange rovsvamper har bare vært kjent fra én eller et par innsamlinger. Derfor vet vi ikke så mye om utbredelsen. I arbeidet med å kartlegge hvor rovsvamp bor og lever i norske havområder har det derfor vært viktig å samle prøvemateriale fra alle tilgjengelige kilder.

Dette inkluderer tokt til dyphavskilder på den midtarktiske ryggen utenfor Jan Mayen og nordover, og langs kanten av den norske kontinentalsokkelen som en del av kartleggingsprogrammet MAREANO.

I tillegg har forskere undersøkt tidligere innsamlet materiale fra de naturhistoriske samlingene i Bergen, Trondheim, København, London og Smithsonian Institution i Washington.

Resultatet er at 19 arter av rovsvamper nå er kjent i norske områder, fem flere enn tidligere antatt og inkludert én tidligere ubeskrevet art. I tillegg er et stort antall observasjoner av rovsvamper for første gang samlet slik at det er mulig å danne et bilde av både geografisk utbredelse og dybdefordeling for de ulike artene.

Resultatene viser at rovsvamper er til stede i de fleste norske havområder, fra et par hundre meters dybde i fjordene ned til mellom 3500 og 4000 meter dybde i Norskehavet og nord for Svalbard.


Mange rovsvamper har blitt samlet inn i havområdene rundt Jan Mayen i nærheten av hydrotermale kilder. Små krepsdyr lever av bakterier fra de varme kildene og blir igjen fanget av rovsvamper. (Foto: Hans Tore Rapp / Universitetet i Bergen / CC BY 4.0)

På sporet av våre stamfedre

Internasjonalt foregår det betydelig molekylær forskning på svamper fordi de er blant de første gruppene som skilte seg ut fra resten av dyrene. Derfor har de også flere hundre millioner år med selvstendig evolusjon.

Å sammenligne svamper med andre dyr kan derfor hjelpe oss med å rekonstruere trekk ved våre eldste felles stamfedre blant dyrene. Rovsvamper er derfor svært interessante fordi de er et eksempel på hvordan en forholdsvis enkel organisme med trekk fra dyrenes felles stamfar har klart å legge om hele sin funksjon fra filtrering av vann til å fange større byttedyr.

Materiale samlet inn fra Norge i forbindelse med dette prosjektet, har vært en viktig del i molekylære analyser for å påvise at alle rovsvamper har en felles avstamming.

Kanskje vil også deler av dette materialet, fryst på minus 80 grader i påvente av nye studier, være med på å kartlegge forandringer i genmaterialet som har gjort rovsvamper i stand til å utvikle sin helt spesielle næringsstrategi.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Nøkkelhabitater på dypt vann

Havbunnsområder som er dominert av svamper har lenge vært oversett både i forskning- og forvaltningssammenheng.

Rask utvikling av undervannsteknologi i de senere årene har åpnet nye muligheter for å studere havsvamper og ført til en nærmest eksplosiv økning i forskningsinnsatsen på dypvannshabitater.

Svampeområder anses nå som et nøkkelhabitat i økosystemer på dypt vann da de danner komplekse og tredimensjonale habitater som gir rom for en rekke andre organismer.

De har en lignende rolle som dypvannskorallrev, men er langt mer diverse på økologisk og geografisk skala.

Med støtte fra blant annet Artsdatabanken (Artsprosjektet) har Universitetet i Bergen gjort detaljerte undersøkelser av svampebunner på sokkelområdene, i Barentshavet, på undersjøiske fjell langs den arktiske midthavsryggen og på dypvannssletteområder i Norskehavet helt ned til 4000 meters dyp.

EU-prosjektet SponGES

Hans Tore Rapp ved Institutt for Biologi ved Universitetet i Bergen (UiB) koordinerer prosjektet Sponge Grounds Ecosystems of the North Atlantic, der et stort internasjonalt team av forskere skal kartlegge og undersøke svampedominerte økosystemer i Nord-Atlanteren.

Formålet med prosjektet er å bygge et solid kunnskapsgrunnlag for å kunne bevare og samtidig legge til rette for å kunne bruke og utnytte ressurser i områder der det er svampebunner på en mest mulig bærekraftig måte.

Forskningsprosjektet får 10 millioner euro (cirka 95 millioner NOK) i en fireårsperiode fra EUs største forskningsprogram Horisont 2020 (H2020). Mer informasjon om prosjektet kan du finne på http://www.deepseasponges.org/

Disputas i november 2016

Jon Thomassen Hestetun skal disputere til PhD-graden ved Universitetet i Bergen høsten 2016. Temaet for avhandlingen er rovsvamper i Atlanterhavet.

Den inneholder blant annet artsbeskrivelser og utbredelse for en rekke tidligere kjente og ukjente rovsvamper, en gjennomgang av slektskapsforhold innenfor rovsvampene basert på DNA-data, og undersøkelser av den mikrobielle floraen hos noen av disse dyrene.

Bilde 1 Rovsvampen Chondrocladia grandis har en vid utbredelse fra norskekysten og Grønland til Canada og New England.

Emneord

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Øyvind Pedersens flokk med alkefugler og en hjort på Hitra fotografert av Bernt Østhus er blant naturbildene som får hederlig omtale i Sony World Photography Awards.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.