Havsvamper er fastvoksende, hovedsakelige marine dyr som lever av å pumpe vann og filtrere partikler. De skilte seg tidlig fra resten av dyrene, og forskere har funnet fossiler som er over 600 millioner år gamle.

Svamper har en enkel organisering og mangler egenskaper som vi forbinder med andre dyr slik som nervesystem, ekte vev og fordøyelsessystem.

Omtrent 9000 arter er blitt funnet og beskrevet, men nye arter blir stadig oppdaget. Med én gruppe innenfor svampene skiller seg ut fra resten, nemlig rovsvampene.

• Les også: Torvmoser – den nødvendige pesten

Et langsomt rovdyr

I dyphavet er filtrering av vann ikke særlig gunstig. Det er få partikler i vannet og jevnt over mindre næring tilgjengelig. Her finner vi rovsvampene, stilkformede eller buskaktige dyr som vokser på havbunnen.

Rovsvamper, familie Cladorhizidae, tilhører kiselsvampene. De kan variere i lengde fra én centimeter til over en halv meter, men de fleste er omtrent fem til tjue centimeter lange. Disse nøyer seg ikke med filtrering og faktisk har de mistet kanalsystemet som alle andre svamper har.

Istedenfor har rovsvamper et stort antall små fangarmer. Små dyr som kommer i kontakt med dem, blir sittende fast. Byttedyr er som regel frittsvømmende larver eller planktoniske krepsdyr opptil tre til fire millimeter i størrelse.

Rovsvampen trekker sakte til seg byttet sitt og omslutter det. I løpet av noen dager er et tomt skall det eneste som gjenstår, og rovsvampen trekker seg tilbake til sin opprinnelige form.

Forskjellige rovsvamper kan ha ulik form. Noen ser ut som fjær, med en stilk med fangarmer på sidene, andre ligner mer tornete busker. De største rovsvampene, i slekten Chondrocladia, kan nå en lengde på over 50 centimeter og har greiner med oppblåsbare ballonglignende kuler.

• Les også: Fant ukjent skapning i jordas indre

G.O. Sars var tidlig ute

Den norske marinbiologen G.O. Sars beskrev den første rovsvampen, Cladorhiza abyssicola, fra Trondheimsfjorden allerede i 1872.

Han så hvordan dyr satt fast i svampens overflate og spekulerte på om dette kunne være måten den tok til seg næring på. Siden alle andre svamper filtrerer vann, ble denne hypotesen snart glemt, og det var ikke før i 1995 at franske forskere påviste at rovsvamper faktisk var i stand til å fange byttedyr.

Dette førte til økt interesse for gruppen. Et høyt antall arter har blitt funnet og beskrevet de siste årene, slik at vi nå kjenner til omtrent 150 arter fra hele verden.

• Les også: Svamper suger i seg forurensning i havet

Finnes i de fleste norske havområder

Mange rovsvamper har bare vært kjent fra én eller et par innsamlinger. Derfor vet vi ikke så mye om utbredelsen. I arbeidet med å kartlegge hvor rovsvamp bor og lever i norske havområder har det derfor vært viktig å samle prøvemateriale fra alle tilgjengelige kilder.

Dette inkluderer tokt til dyphavskilder på den midtarktiske ryggen utenfor Jan Mayen og nordover, og langs kanten av den norske kontinentalsokkelen som en del av kartleggingsprogrammet MAREANO.

I tillegg har forskere undersøkt tidligere innsamlet materiale fra de naturhistoriske samlingene i Bergen, Trondheim, København, London og Smithsonian Institution i Washington.

Resultatet er at 19 arter av rovsvamper nå er kjent i norske områder, fem flere enn tidligere antatt og inkludert én tidligere ubeskrevet art. I tillegg er et stort antall observasjoner av rovsvamper for første gang samlet slik at det er mulig å danne et bilde av både geografisk utbredelse og dybdefordeling for de ulike artene.

Resultatene viser at rovsvamper er til stede i de fleste norske havområder, fra et par hundre meters dybde i fjordene ned til mellom 3500 og 4000 meter dybde i Norskehavet og nord for Svalbard.

• Les også: Svampene tar tilbake førsteplassen

På sporet av våre stamfedre

Internasjonalt foregår det betydelig molekylær forskning på svamper fordi de er blant de første gruppene som skilte seg ut fra resten av dyrene. Derfor har de også flere hundre millioner år med selvstendig evolusjon.

Å sammenligne svamper med andre dyr kan derfor hjelpe oss med å rekonstruere trekk ved våre eldste felles stamfedre blant dyrene. Rovsvamper er derfor svært interessante fordi de er et eksempel på hvordan en forholdsvis enkel organisme med trekk fra dyrenes felles stamfar har klart å legge om hele sin funksjon fra filtrering av vann til å fange større byttedyr.

Materiale samlet inn fra Norge i forbindelse med dette prosjektet, har vært en viktig del i molekylære analyser for å påvise at alle rovsvamper har en felles avstamming.

Kanskje vil også deler av dette materialet, fryst på minus 80 grader i påvente av nye studier, være med på å kartlegge forandringer i genmaterialet som har gjort rovsvamper i stand til å utvikle sin helt spesielle næringsstrategi.